Sentralstyremedlem i KRFU, Fredrik Johan Aandstad Olsen, ønsker å innføre en kulturkanon i den norske skolen.
– I et stadig mer splittet og polarisert samfunn er vi nødt til å hegne om og støtte opp under våre felles verdier og kulturarv, sier Olsen.
Og nå ønsker han å få med seg hele ungdomspartiet. Han har sendt inn et forslag om kulturkanon som skal behandles av KRFUs landsmøte denne helgen.
Nå håper han at forslaget blir stemt igjennom.
– Vi trenger et felles referansepunkt som vi kan ta med inn i voksenlivet, sier Olsen.
Det var en kjent familiefilm som først fikk Olsen på tanken.
Les også: Høyre vedtar kulturkanon. Kunstdirektør advarer mot kulturkrig
Ønsker felles rød tråd
Olsen fikk først tanken om en felles kulturkanon i den norske grunnskolen og på videregående skole da flere han snakket med, aldri har sett filmen «Flåklypa Grand Prix».
Flåklypa-universet er skapt av forfatteren Kjell Aukrust. Mens den tradisjonelle dukkefilmen fra 1975 er produsert og regissert av Ivo Caprino.
– For meg er filmer som «Flåklypa» definisjonen på en film som alle burde ha sett, sier Olsen, og fortsetter:
– Så er det samme for meg om «Flåklypa» kommer inn på listen eller ikke. Men vi trenger de samme historiene og referansepunktene. Og det er jo egentlig hovedgrunnen.
Han ser for seg at listen kommer på 100 verk. Verkene kan være alt fra filmer, bøker, eventyr og sanger til historier. Personlig håper han på at «kristne sager» vil komme på en slik liste, men først og fremst ønsker han verk fra andre perspektiver som har hatt betydning for Norge de siste hundre årene.
Hvordan listen skal velges ut, vet han ikke helt ennå. Det er fortsatt en lang vei fra forslag på landsmøte til KRFU til det eventuelt blir tatt opp til KRF og videre til Stortinget.
– Jeg ser for meg at dette skal handle om en bred politisk enighet. Og så må du ha fagfolk og kulturfolk som har mye mer peiling på dette enn meg.
– Men tenker du ikke at skoleverket selv klarer å velge ut verk som definerer Norge?
– Skoleverket greier det, men det er mange forskjellige skoleverk. Hovedpoenget er at det skal være verk som definerer Norge, som også skal skape en felles opplevelse, sier Olsen, og fortsetter:
– Målet er å få til en politisk konsensus om hvilke verk som skal være der. Så det ikke blir brukt som en brekkstang fra noen politiske sider, men at det skal være bredden i det politiske landskapet.
Les også: Noen vil ha «død over IDF», andre vil avlive kulturkrigen. Dette er våre nye kulturpolitikere
Skapte debatt
Spørsmålet om en norsk kulturkanon vekker stadig debatt.
I fjor foreslo daværende kulturpolitiske talsperson i Høyre, Tage Pettersen, å innføre en norsk kulturkanon. Ikke bare i skolen, men en overordnet liste.
– God diskusjon, håpløs politikk, var svaret fra sektoren.
Nåværende kulturpolitiske talsperson i Høyre, Haagen Poppe, ønsker KRFU-forslaget velkommen. Men fortsatt mener han og Høyre at vi bør innføre en overordnet liste.
– Det er viktig at dette ikke blir en skrivebordsøvelse med kun fagfolk som diskuterer seg frem til en liste, og den bør ikke begrenses til å være en «light-versjon» som handler om bevegelser som har vært med på å forme Norge, sier Poppe, og fortsetter:
– En bred prosess er et poeng i seg selv. Kun da får man en offentlig debatt om hva som er de viktigste verkene og symbolene på norsk kultur og arv. I en tid hvor fremmede regimer truer Europa, er folkets bevissthet rundt egen identitet avgjørende for å bygge motstandskraft.
Direktør for Kristiansand kunsthall, Cecilie Nissen, var blant dem som reagerte på Høyres forslag om kulturkanon i sin tid. Nissen har fartstid i partiet Venstre, som flere ganger har vist motstand mot en kulturkanon.
– Det kan fort bli brukt som et ideologisk eller politisk verktøy, sa Nissen.
– De som blir kjøpt inn av museer, får stipender og så videre, er en slags kanon for vår tid. Så jeg skjønner ikke helt poenget med å lage en sånn egen kanon.
Nissen står fortsatt for uttalelsene, men støtter tanken om at det er nødvendig å lære om kultur i skolen.
– Med forbehold om at jeg ikke vet nok om hvordan dette skal organiseres, sier hun.
Les også: Freddy Kalas, Kygo og Hamsun. Dette er «folkets» bidrag til norsk kulturkanon
