Ny forskning viser at et ensidig kjønnet perspektiv på vold mot kvinner er mangelfullt. I Norge trenger vi derfor et retningsskifte i vår grunnlagstenkning om vold.
I det siste nummeret av tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health er det publisert to studier fra New Zealand på representative utvalg av den voksne befolkningen om forekomsten av vold, både partner- og ikke-partner utført vold, i et livsløpsperspektiv.
Studiene er pålitelige fordi de knytter funn fra intervju-data til offentlige registre over sykehusinnleggelser fordelt på ulike diagnosegrupper.
Les også: Starter lærerforening mot «kjønnsforvirrende undervisning»
Alle former for vold er assosiert med skade
Menn og kvinner utsatt for vold hadde en tydelig økt (1,5–2 ganger så stor) risiko for helseskade enn dem som ikke var utsatt for vold.
Kvinner har vært mer utsatt for seksuelt misbruk som barn og seksuell vold fra ikke-partnere. Imidlertid hadde menn med slike erfaringer betydelig høyere mer-risiko for innleggelse på sykehus enn kvinner, spesielt gjaldt det innleggelser for sykdom i nervesystemet.
Menn var over tre ganger mer utsatt for vold fra ikke-partner enn kvinner, med høye prevalenstall hos menn (43 prosent). Slik vold er assosiert med like stor økt risiko for sykdom som den voldsformer som mest rammer kvinner.
Vold i NZ
| Type vold | Kvinner | Menn |
| 1-2 typer partnervold | 34 (31-37) | 37 (33-41) |
| 3+ typer partnervold | 21 (18-23) | 14 (12-17) |
| Enhver partnervold | 63 (59-66) | 68 (65-71) |
| Fysisk vold fra ikke-partner | 13 (11-15) | 43 (39-47) |
| Seksuell vold fra ikke-partner | 9 (8-11) | -* |
| Seksuelt misbruk som barn | 21 (18-24) | 8 (6-10) |
Tabell som viser prosentvis forekomst av vold i et representativt utvalg voksne fra New Zealand (konfidensintervall i parentes)
Les også: I enkelte kristne miljøer får troen definere følelsene. Det kan skade unge
Funn fra Norge
Funnene er mye sammenfallende med funn fra Norge og Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS).
Studiene fra New Zealand er mer til å stole på ved at voldseksponering og sykdomsrisiko er undersøkt med to helt forskjellige datakilder. De unngår derfor felles metodebias (skjevheter ved bruk av samme metode).
En rapport fra NKVTS (januar 2023) viste at 13 prosent av kvinnene og 36 prosent av mennene har vært utsatt for alvorlig fysisk vold etter fylte 18 år.
Alvorlig fysisk vold fra partner hadde lavere forekomst, men var langt hyppigere for kvinner enn for menn. Mindre alvorlig fysisk partnervold forekommer oftere, og er oftere rettet mot menn enn kvinner.
Psykisk vold i betydningen kontrollerende tvang fra partner er hyppig forekommende og rimelig likefordelt mellom kjønnene. I rapportens konklusjon mener forfatterne at innsatsen må rettes mot kvinner. Førsteforfatter på rapporten mente at de mest helseskadelige formene for vold var rettet mot kvinner, og derfor «må det sees på som et kvinnehelseproblem».
NKVTS bruker Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjoner av vold. Herunder hører psykisk vold, som i rapporten er undersøkt med mål på tvangsmessig kontroll av partner. I en ikke-representativ spørreundersøkelse blant over 3.000 fedre i Norden fordelte formene for partnervold seg slik: psykologisk (85 prosent), finansiell (43 prosent), fysisk (35 prosent) og digital (18 prosent).
Den psykiske volden har mange former, blant annet nedsettende karakteristikker, falske anklager, samværshindring og foreldrefiendtliggjøring. Disse voldsformene er ikke undersøkt av NKVTS. Det å urettmessig nektes omgang med egne barn etter en skilsmisse representerer en form for vold med minst like stort skadepotensial som grov fysisk vold.
Det rammer menn oftere enn kvinner fordi mødre oftere får tilkjent eller tiltar seg hovedomsorgen for barna etter samlivsbrudd. Alvorlig vold mot egne barn forekommer like hyppig blant mødre som fedre, ifølge en rapport fra Kripos.
Forskningsinstituttet Nova fant i en undersøkelse fra 2023 at mor/stemor var hyppigere voldsutøver enn far/stefar.
Vold er derfor et allmennmenneskelig folkehelseproblem.
Les også: Regjeringens budsjett ligner et pyramidespill. Den skjødesløse pengebruken truer velferdsstaten
Et kjønnsinkluderende perspektiv
Det ensidige fokuset på vold mot kvinner kan være kontraproduktivt. En review-artikkel finner at en kjønnsinkluderende tilnærming i behandling og forebygging av partnervold er mer virkningsfull enn kjønnsspesifikk tilnærming der kvinner oppfattes som ofre og menn som overgripere.
NKVTS-rapporten viser at unge kvinner i Norge har opplevd en dobling av voldsutsatthet mellom 2014 og 2023. Kan økningen skyldes ineffektive og dårlig dokumenterte metoder i voldsbekjempelsen? Sitter voldsforståelsen fast i ideologisk motiverte stereotypier og et ensidig oppmerksomhetsfokus?
Familievold, inkludert vold mot barn, reduseres i stater i USA som innfører familielover som stiller mødre og fedre likeberettiget etter skilsmisse, såkalt delt fast bosted. Den gjeldende norske barneloven er et eksempel på lovgivning som utpeker en A- og en B-forelder.
Hverken den New-zealandske eller den norske studien fra NKVTS undersøkte samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring, vold som oftere rammer fedre enn mødre. Til forskjell fra dansk lovgivning og danske politikere er mange norske politikere unnfallende.
Behandlingen av ny barnelov i juni i år viste også hvordan aktører mobiliserte for å hindre at norsk barnelovgivning knesatte prinsippet om likeverdig foreldreskap. De argumenterte med at en lov som gir barn likeverdig omsorg fra begge foreldre, representerte en fare for voldsutsatte mødre og barn. Funnene i oppdatert forskning avslører dette som ideologisk fargede myter.
Den nye barneloven settes ikke ut i livet før januar 2027. Før det må det utarbeides forskrifter og veiledninger som hindrer at den ene forelderen tar seg til rette og monopoliserer omsorgen. Barn trenger omsorg fra begge sine gode nok foreldre.
Les også: Norsk forskning kan bidra til kinesiske våpen. Akademia tar ikke trusselen på alvor
