Maleriet «Frihetens søstre II» (1958) av Arne Ekeland har hengt i Stortinget siden 1991, og appellerer til idealer som likhet og solidaritet. Maleriet bør vurderes utenfor dets lerret. Kunstneren var ikke bare inspirert av kommunisme, men lot seg aktivt forme av totalitære regimer som knuste millioner under dekke av de drømmene han malte. Ekelands besøk […]
Maleriet «Frihetens søstre II» (1958) av Arne Ekeland har hengt i Stortinget siden 1991, og appellerer til idealer som likhet og solidaritet. Maleriet bør vurderes utenfor dets lerret.
Kunstneren var ikke bare inspirert av kommunisme, men lot seg aktivt forme av totalitære regimer som knuste millioner under dekke av de drømmene han malte. Ekelands besøk i Maos Kina i 1966 var ikke uskyldig nysgjerrighet; det var en pilegrimsreise til et system midt i kulturrevolusjonens galskap.
Ekeland ble en stemme for kommunismen i Norge. Maleriet er derfor ikke bare kunst, det er en påminnelse: Vær varsom med hvem som får forme din verden.
Kommunistregimene har historisk benyttet seg av enkeltpersoner via manipulering eller utnyttelse for å fremme deres sak.
Persondyrkelsen av disse regimenes despoter var sentral i den norske kommunistbevegelsen. Bevegelsen fikk raskt innpass i norsk akademia da den i 1969 overtok og styrte (med unntak av et semester) Det norske studentersamfund på Blindern frem til 1986.
Dette har i aller høyeste grad farget norsk akademia. I dag ser vi i enkelte vitenskapelige kretser en tilsvarende beundring for verdens mektigste diktatur.
Les også: Vi har allerede sett hvordan kampen mot desinformasjon blir misbrukt av EU
Patogener som våpen: fra middelalderen til i dag
Pest som våpen har dype historiske røtter innen krigføring. Beleiringene av Caffa på 1340-tallet er kjent som tidlig bruk av biologiske våpen.
Under andre verdenskrig utførte japanske «Unit 731» groteske biologiske eksperimenter, og utførte militære øvelser der fly slapp ut infisert lus i leirkrukker over kinesiske landsbyer. Etter Japans kapitulasjon ble forskningsmaterialet avgitt til amerikanerne, mot at overgriperne ikke ble stilt til ansvar.
I etterkrigstiden har nøkkelindivider i Unit 731 oppnådd høyt aktede stillinger i det japanske samfunn, blant annet innen akademia. Kinas befolkning har historiske sår knyttet til slike stridsmidler, akkurat som til narkotika som middel i krig. Dermed er deres angrep med fentanyl mot Vesten intet i forhold til potensialet i biologisk krigføring.
Les også: Danskenes nye lovforslag ville vært Stalin og Hitlers våte drøm
Pestilensprofessoren og flaggermuskvinnen
Norsk akademia tilrettelegger i dag for utstrakt forskningssamarbeid med Kina. Nils Christian Stenseth er professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UIO) og er ekspert på spredningen av Yersinia Pestis, bakterien som fremkalte svartedøden.
Stenseth nyter et tett samarbeid med Kina og er innehaver av flere kinesiske ærestitler og priser. Han fikk Science and Technology Cooperation Award, Kinas viktigste internasjonale forskerpris, med Xi Jinping til stede. Den kinesiske presidentens tilstedeværelse ved utdelingen understreker Stenseths betydning for kinesiske myndigheter.
Han har publisert en rekke fagartikler med kinesiske forskere, som Shi Zhengli, også kjent som «Batwoman». Shi jobber ved Wuhan Institute of Virology (WIV), og er en av verdens fremste forskere på å øke patogeners evne til å forårsake sykdom, kalt gain of function. Forskningen ved Wuhan har også mottatt amerikansk finansiering via EcoHealth Alliance og Peter Daszak, som var sjef der inntil januar i år.
Arbeidet besto i manipulering av koronavirus fra flaggermus, og dette har skapt bekymringer rundt biosikkerhet – da det kan føre til utilsiktet spredning av farlige virus.
Helt siden koronapandemiens første offisielle år har Stenseth hevdet at viruset neppe stammet fra et laboratorium – basert på intet annet enn de kinesiske forskernes ord.
Han var den første ikke-kinesiske akademikeren som inngikk et forskningssamarbeid med Wuhan Institute of Virology etter koronautbruddet. Amerikanske myndigheter, vestlige etterretningstjenester og fagfolk anser i økende grad at viruset kommer fra et laboratorium som sannsynlig. Ikke bare har Stenseth uttalt at dette neppe er tilfelle, hans krets går hardt ut mot de som måtte våge å antyde noe annet.
Les også: Unge menn er ikke de eneste som blir ofre for algoritmene. Det blir også norske journalister
Fraværende forståelse
Norsk akademia forstår trolig ikke konsekvensene av samarbeidet med Kina. Det amerikanske krigsdepartementet fremhevet i sin 2023 Biodefense Posture Review en økende bekymring for den kinesiske militariseringen av biovitenskap.
Denne trusselen kan utslette en motstander. Kina ønsker eksempelvis å utvikle et virus som rammer etniske grupper. De har allerede samlet inn genomdata fra uigurene. Kina skal tidligere ha bevæpnet smittestoffene som blant annet forårsaker pest, miltbrann og toksiner.
Den amerikanske sikkerhetstjenesten forsøkte, ifølge Nils Christian Stenseth selv, å stoppe en av hans publikasjoner fordi de mente den kunne benyttes i utviklingen av biologisk krigføring.
Der Stenseth muligens kommer til kort, er innen risikovurdering, sikkerhets- og geopolitikk. Professorens opptreden og forståelsen av implikasjonene ved kinesisk samarbeid viser et nokså uvanlig gangsyn. Dette har blant annet kommet til uttrykk ved utstrakt bruk av drosjer, hvor han i en tre års periode belastet UIO for en halv million kroner, en fraværende forståelse for at amerikanske myndigheter er kritiske til hans forskning, og ved å potensielt utsette andre for smitte.
Stenseth har selv uttalt at han ble syk rett etter et besøk i Kina. Under besøket hadde han pleiet omgang med mennesker som jobbet med Yersinia pestis, og han oppsøkte da norsk helsevesen. Her er professorens egne ord: «Jeg gikk på Volvat og de undersøkte meg på forskjellige ting og så sa jeg til legen … at jeg har vært i sammen med folk som jobber med pesten, Yersinia pestis. Kan ikke du sjekke for sikkerhets skyld at jeg ikke er infisert av pestbakterien?»
Les også: Sosialistene er de sanne materialistene
Frykter eksportkontroll
Det pågår en kampanje for å ansette virologen og immunologen Kristian Andersen ved Universitetet i Oslo. Dette hyller Stenseth.
Kristian Andersen er en meget kontroversiell person hva gjelder koronaviruset. Tidlig i 2020 skrev Andersen i en e-post til Dr. Anthony Fauci (den gang øverste medisinsk rådgiver for USAs president, red.anm.) at virusets genom ikke samsvarte med evolusjonsteorien. Til tross for dette endret han raskt standpunkt etter kontakt med Fauci.
Andersens forsøk på å renvaske Dr. Anthony Fauci faller i et underlig lys. Han snudde samtidig som han hadde en søknad om et stort stipend (8,9 millioner dollar) inne til behandling hos nettopp Fauci.
Allerede i mars 2020 var Andersen hovedforfatter i en vitenskapelig artikkel som kategorisk avviste laboratoriebaserte scenarioer. Kun fire dager etter publikasjonen innvilget Fauci forskningsstipendet Andersen hadde søkt om.
Biologen Sigrid Bratlie viser i sin bok «Mysteriet i Wuhan. Jakten på covid-pandemiens opphav» (2025) til en amerikansk etterretningsrapport som konkluderte med at: «The arguments that Andersen et al. use to support a natural-orgin scenario for SARS CoV-2 are based not on scientific analysis, but on unwarranted assumptions». Er det plausibelt at den akademiske integriteten var kompromittert?
Kristian Andersen er ikke bare anklaget for å ha villedet den amerikanske kongressen, men også amerikansk etterretning. En eventuell ansettelse av Andersen ved et norsk statlig universitet er derfor ikke bare kontroversiell, den er sikkerhetspolitisk svært problematisk. Problematisk er det derimot ikke for Det norske videnskaps-akademi hvor Andersen i år ble medlem, og hvor Stenseth var tidligere preses.
11. november i år holdt Videnskapsakademiet og Film Sør en visning av filmen «BLAME» (2025). Filmen tar Shi Zhengli og Peter Daszak i forsvar, og mener de er ofre i et politisk spill. Biden-administrasjonen sørget i 2024 for at all finansiering til Daszak ble stanset, og han ble senere av det amerikanske helsedepartementet utestengt fra å motta føderal finansiering, nettopp på grunn av hans bidrag til gain of function.
Etter filmen ble det avholdt en paneldebatt hvor blant andre nylig avgått rektor Svein Stølen fra UIO deltok. Der uttalte han: «Vi snakker ofte om akademisk frihet, og jeg må jo si at det jeg er mest redd for i disse tider, det er eksportkontroll. At vi blir så restriktive på hva vi kan gjøre med ulike land, at vi legger føringer som vi overhodet ikke burde legge på noen av forskerne våre.»
Les også: Dette lærte jeg av å forsøke meg på UIOs kurs om desinformasjon
Eksportkontroll og biovåpenteknologi
Brytningspunktene i militær og sivil forskning er uklare.
Forskningen tilfaller trolig flerbrukskategorien, men hører sannsynligvis til vareliste III: brytningsteknologier eller fremvoksende teknologier. Slike varer, herunder også kunnskapsoverføring, medfører lisensplikt. Det finnes ett unntak: grunnforskning. Konseptet grunnforskning er forskning som (i regelverket) anses å ha en uviktig art, primært for å skaffe ny kunnskap, eller uten praktisk anvendelse.
Å tillegge en forskrift en slik bagatellisering fremstår uheldig. Stenseth omtalte Kinas fokus på grunnleggende forskning og hevdet: «De skjønner viktigheten av grunnleggende forskning for at landet skal gjøre det bra».
En får håpe akademia har vurdert hvorvidt forskningssamarbeid på zoonose og pandemier er relevant for nasjonal sikkerhet og biologisk krigføring.
Les også: Har jøder mer enn ti år igjen i Europa?
Det stykkevise salget av norsk suverenitet
Konseptet «Plancks Principle» tilsier at vitenskapen utvikler seg «en begravelse om gangen». De eldre forskerne opprettholder et dogmatisk monopol på sannheten. Derfor kreves det noe nytt og friskt i akademia: risikobevissthet.
Det er ikke isolert sett Nils Christian Stenseth som er hovedproblemet. Det er snarere akademias mangelfulle håndtering av sikkerhet og eksportkontroll. Dette må etterforskes grundig i henhold til gjeldende lover, og ansvaret må plasseres.
Dagens tilnærming tilrettelegger for femtekolonister, derfor må eksportkontrollregelverket gjennomgås på nytt. Nå gis forskere anledning til å operere på akkord med lovverket til fordel for lukrative avtaler, kontakter og ærestitler.
Det er sannelig ikke rart at flere lærde ønsker tettere samarbeid. Dette er en port inn i den akademiske himmel. Det gir innpass i maktsfæren og etablissementet, ikke bare for forskeren, men også for fremmede makter.
Det er en pakt med Kina der kostnaden er norsk suverenitet.
Les også: Tilliten til politikere daler. Ikke på grunn av desinformasjon, men deres egne handlinger
