Stiftelsen Fritt ord er i hardt vær.
De skal doble den internasjonale satsingen og øke spisskompetansen på en rekke felt. Dette skal de gjøre ved å bytte ut deler av staben.
– Fritt ord er inne i en strategiomlegging, og vi har behov for ny kompetanse på flere områder, står det i stillingsutlysningene.
Konkret så søker de etter nye prosjektledere for «unge og ytringsfrihet», «teknologi og ytringsfrihet» og «samarbeid og samfinansiering».
De nåværende ansatte som har tatt takket ja til sluttpakke føler seg presset ut av stiftelsen og forteller om en «brutal» prosess, skriver Klassekampen. Åtte frilansere i kulturfeltet kaller Fritt ords kursendring for en «skummel høyresving», noe stiftelsen avviser.
Redaktør i Minerva, Nils August Andresen, synes betegnelsen «ikke har rot i virkeligheten». Han mener at debatten bærer preg av Klassekampens «ensidige» dekning.
– Jeg stusser jo over debatten som er preget av at kulturlivet reagerer massiv, som etter mitt skjønn, er noe de har satt seg dårlig inn i.
Les også: «Høyreekstremisten» Tommy Robinson inviterte Sofia Rana ut på en øl. Nå svarer hun
Frykter tilpassete søknader
Stortingsrepresentant for Rødt, Sofie Marhaug, er blant dem som har fulgt utviklingen og artiklene Klassekampen.
Marhaug erkjenner at man ikke blir helt klok på hva som er sakens kjerne: Den ene siden mener det ikke blir stor endring – den andre reagerer strekt.
Hun synes uansett at det fremstår veldig dramatisk når stiftelsen bytter ut store deler av staben:
– Det virker uklokt, sier Marhaug til Subjekt.
Til Morgenbladet forteller direktør i Fritt ord, Knut Olav Åmås, at økt makt til teknologigigantene og fremveksten av autoritære regimer preger vilkårene for presse- og ytringsfriheten. Derfor må også stiftelsen endre seg, forteller han. De ønsker også å nå ut bedre ut til unge menn og særlig dem med minoritetsbakgrunn.
De har søkt om vedtektsendring i Stiftelsestilsynet, men som så langt har blitt avvist, skriver Klassekampen. Den er altså foreløpig ikke behandlet.
Åmås forteller at de bruker 120 millioner til ulike formål. Det meste vil fortsatt gå til bevilgninger etter søknad. Et sted mellom 15 til 20 millioner vil brukes til internasjonale formål. Noe som er en dobling fra tidligere år, skriver Morgenbladet.
Men endringen vil bety færre frie midler og litt mer styring fra styret, mener Marhaug. Samtidig frykter hun for at politiske «buzzord» som «KI» og «flerkultur» vil sette preg på søknadene.
– Litt på samme måte som FNs bærekraftsmål er politiske, kan du få mer styrte prosjekter fra Fritt ord med ideologiske moteord, sier Marhaug, og fortsetter:
– Dessverre tror jeg det vil gi et smalere og ikke et videre ytringsrom.
Dette kjenner ikke Fritt ord-direktøren seg igjen i.
Les også: – Linkedin får arbeidslivet til å ligne Tinder
Kjenner seg ikke igjen
Åmås benekter overfor Subjekt at «KI» og «flerkultur» er moteord. Fritt ord-direktøren forteller at teknologi, unge og det flerkulturelle allerede har vært til til stede i stiftelsens prosjekter i mange år.
– Det fortsetter vi med. Nå vil vi gjøre mer, vi ønsker selv sette dagsordener ved å gjennomføre prosjekter sammen med kompetansen midt i disse feltene, og å finne samarbeidspartnere som også kan være med og finansiere, sier Åmås.
Stiftelsen skal fortsatt holde seg i bredden i ytringsrommet, forsikrer Åmås. Fortsatt skal det bli gitt støtte til prosjekter til alt fra sakprosabøker til journalistikk, fra dokumentarfilm til seminarer og debatter.
Fritt ord-direktøren får støtte fra flere hold.
Les også: Kulturkrigen kan avblåses om vi alle blir litt mer presise
Tror ikke på buzzord-søknader
Buzzord er idiotisk, erkjenner Minerva-redaktør Andresen. Han tror det gjør at folk potensielt søker om ting de ikke vil, og ikke gjør det de har søkt om.
Han deler likevel ikke frykten til Marhaug.
Slik han ser det så handler vedtektsendringen til Fritt ord egentlig om å regularisere den som de har gjort helt siden starten: Å gi midler til internasjonale prosjekter og mer målrettet prosjekter.
Debatten rundt utdelingene er preget av frykt for at de som i dag får penger fra stiftelsen, skal få mindre, mener han.
– Frykten kan godt være riktig, men det er ikke det samme som at endringen er galt, sier Andresen.
At Fritt ord ønsker å nå ut til flere minoritetsnordmenn, unge som har et annet forhold til medie og offentligheten, og treffe med ny teknologi, synes han er fornuftig.
– Det at Fritt ord ønsker å skaffe seg mer kompetanse og nye virkemidler for å bidra til mer og bedre ytringsfrihet fremstår som ganske fornuftig.
Andresen er ikke den eneste som synes at endringene fra Fritt ord er fornuftige.
Les også: Motstanden mot årets fredsprisvinner er diktaturvennenes siste klagesang
Forstår endring
Hilde Sandvik er mangeårig venn av Åmås.
Sandvik mener at det er forståelig at Fritt ord øker satsingen til prosjekter i Øst-Europa, men også mer til yngre målgrupper.
– Med den enorme endringen som har skjedd i offentligheten, er det forståelig, sier Sandvik.
Det er enorme endringer i hele Øst-Europa på mediefeltet og ytringsfeltet. Det frie medielandskapet skrumper inn, mener Sandvik. Mediene overtas av politikere eller blir kjøpt opp av oligarker.
Siden andre fond og stiftelser i stor grad har trukket seg fra mediefeltet gjør det at viktig at øker satsing på dette feltet, mener NRK-journalisten.
– Det handler om det liberale demokratiets overlevelse. Store deler av Europa utsettes for informasjonskrig for øyeblikket. Også vi.
Det er heller ikke unikt i Fritt ords historie at man har større egne prosjekter. Gjennom år har de hatt store øremerkede prosjekter som dokumentarfilm og fotografi, og bygget opp Litteraturhuset i Oslo, påpeker Sandvik.
Men Marhaug står på sitt.
– Det er forskjell på at man skal gi så og så mye til dokumentarer, kontra å si at så og så mye til skal gå til «flerkultur» eller «KI». Jeg opplever som sagt som en større grad av styring.
Les også: X får milliardbot av EU. Nå gleder Medietilsynet seg til å få samme lov i Norge
