I 2025 har vært et «rekordår» for internasjonale kunst- og museumstyverier.
Kunstnettstedet Artnews kaller det et «rekordår»
Det ble oppslag verden over, da tyver tok en lift opp til en av balkongene på Louvre, et av verdens eldste, største og mest kjente museer, den 19. oktober. Syv minutter og noen glasskår senere var det hele over, og museets sikkerhetsansvarlige ble gjort til skamme.
I desember ble flere Henri Matisse-verker stjålet i fra en utstilling i São Paulo, og 600 kulturskatter ble stjålet fra museet i Bristol. Dette kommer etter en rekke tyverier der ofte verdier for hundrevis av millioner kroner har forsvunnet på minutter: En liste fra Artnews ramser opp ni tyverier fra 2025, der tyvodset i flere tilfeller er uvurderlig.
– Det er klart vi følger med på utviklingen, sier kommunikasjonssjef på Kode i Bergen, Maria Eleni Tripodianos.
Les også: Derfor stjeler de kunst som ikke kan omsettes på markedet
Løpende vurderinger
Tyveri er bare én av de mange risikofaktorene et museum må forholde seg til, forteller Tripodianos fra Bergen:
– Vi har strenge rutiner fra før og gjør jevnlige overveiinger og tiltak – både på preventivt arbeid og eventuelle trender.
Sikkerhet er alltid en del viktig del av samtalen når museet låner eller låner ut kunst, forteller hun:
– Vår erfaring er at vi kommer langt med gode rutiner, og felles forståelse.
Kode jobber for at sikkerhetstiltakene skal være minst mulig forstyrrende for publikum:
– Vi jobber kontinuerlig med sikkerhet, og prøver å ikke la det påvirke for mye hvordan publikum opplever kunsten, sier Tripodianos, og fortsetter:
– Tilgjengelighet er viktig og denne balansen mellom sikkerhet og åpenhet er noe vi i museene må ta avgjørelser på hele tiden.
Kjente kunstverker vil være mer eller mindre umulige å omsette på et åpent marked, men Kode-profilen vil ikke spekulere i hva som kan være motivasjonen.
Les også: Katten forsøkte å snike seg inn på museet i årevis. Nå sørger Japan over hans død
Følger nøye med
Sikkerhetssjefen på Munchmuseet i Oslo, Joakim Barane, forteller at de følger løpende med på hendelser om dette.
En løpende vurdering av trusselbilde er en viktig del av Munchmuseets sikkerhets- og beredskapsarbeid, forteller Barane:
– Museumssikkerhet er ikke statisk, men bygger på kontinuerlige risikovurderinger der både nasjonale og internasjonale erfaringer inngår.
Han vil ikke avsløre for mye: De er forsiktige med å kommentere konkrete sikkerhetstiltak. Han vil heller ikke spekulere i hvorvidt det er snakk om noen «bølge», men å forholde seg til det til enhver tid gjeldende trusselbildet. Munchmuseet inngår i internasjonale nettverk som utveksler er faringer med sikkerhet, forteller Barane.
– Hvordan påvirkes utlån av kunst og forholdet til forsikringsselskaper når flere profilerte tyverier skjer på kort tid?
Barane vil ikke gå inn på det konkrete, men forteller at sikkerhet er en vesentlig del av prosessen for alle parter når de låner ut kunst.
– Dialog med forsikringsselskaper og samarbeidspartnere er en etablert del av arbeidet. Sikkerhet, risiko og ansvar vurderes grundig i hvert tilfelle.
– Hvordan balanserer dere hensynet til sikkerhet med museenes oppdrag om tilgjengelighet og åpenhet?
Formidling og beskyttelse er helt grunnleggende, forteller Barane:
– Dette er en dynamisk og risikobasert prosess, der målet er å ivareta begge hensyn best mulig til enhver tid. Tilgjengelighet og sikkerhet er ikke motsetninger, men hensyn som må avveies kontinuerlig.
Les også: Munchmuseet vil utfordre virkeligheten: – Viktigere enn noensinne
– Viktig påminnelse
Også Nasjonalmuseet har en løpende sikkerhetsvurdering, forteller avdelingsdirektør administrasjon, Rune Bjerkås. I likhet med sine bransjekolleger vil han ikke gå i detalj om hvordan de vurderer sikkerhetssituasjonen akkurat nå:
– Vi evaluerer alltid vår egen virksomhet i forhold til hendelser i omverdenen og vi oppdaterer situasjonsforståelsen deretter. Dette er kontinuerlig prosess vi aldri kommer til å bli ferdig med.
Det er alltid en risiko i å vise frem kunst for publikum, men Bjerkås forsikrer om at Nasjonalmuseet er veldig trygt:
– Vi har et nytt museumsbygg som er bygget spesifikt for å ta vare på kunst. Vi kan aldri si at sjansen for tyveri er lik null, men slik sikkerheten er nå, er den veldig liten.
Markeds- og kommunikasjonsdirektør på Henie Onstad kunstsenter, Therese Manus, forteller at på Høvikodden følger de også beste praksis i museumssektoren:
– Hendelsene den siste tiden er en påminner om hvor viktig det er å være ekstra bevisste museets ansvar – å sikre og forvalte samlingen på en trygg måte.
Les også: 7 millioner og ulovlig drift. Ingen hindring for å sitte i Kulturrådet
