Dette vil du ikke gå glipp av

Øvelse gjør mester

Ved gjennomgang av Sebastian Hellings karriere, ser vi en stor utvikling. De tidligere arbeidene traff ikke helt for vår del.

Til tross for tettpakkede lerreter opplevde vi et manglende samspill mellom form og farge. Mye av det som foregikk virket overflødig, og i dét en tomhet.

Nå fremstår uttrykket langt mer solid. Det som en gang manglet, er mye mer til stede. Av hans nyere arbeider oser en endeløs kreativ kraft. Å avskrive det som tilfeldigheter blir feil, det er tydelig at han har gjort en grundig introspeksjon og hentet fram sine sterkeste kvaliteter.

Vi gleder oss.

Unge lovende

Tre nyutdannede kunstnere samles under samme tak for å vise nye vendinger i maleriet.

Som en del av utstillingsprogrammet deres har «Unge inviterte» blitt en årlig tradisjon hos LNM. Muligheten fungerer som et springbrett for ferske utøvere, samt et innblikk i den yngre generasjonens utvikling.

Nå er det to nordmenn og en svenske som vil dandere veggene i Rådhusgata. Til tross den livslange reisen det er å mestre maleriet, så vitner det vi har sett om at de er godt på vei. Med sine respektive fremgangsmetoder vil de definitivt servere en solid utstilling.

Få med deg hva Mildred Kärkkäinen Gaenger, Karsten Krogh-Hansen og Markus Myhre har å by på! Dessuten ryktes det om en svært lovende åpningskveld.

Borte bra, hjemme best

Kunstnerkjempen Ann Lislegaard gjør retur til hjemlandet for første gang på nesten to tiår.

Henie Onstad har gleden av å huse denne utstillingen og legger opp til en omfattende introduksjon til dem som ikke kjenner til henne.

Du kan forvente ti verk fra 90-tallet frem til i dag. Alt fra utrydde fuglearters sang, tegning gjort under hypnose til tårnende videoinstallasjoner vil pryde byggets prismesaler.

Lislegaard vet godt hvordan bruke fiksjonell framtid til å indirekte si noe om samtiden, ofte en feministisk futuristisk vinkling. Et fortellerapparat som utfordrer patriarkalske maktstrukturer og foreslår alternative forståelser av liv, teknologi og relasjoner.

Dette utformes av hennes merkverdige sans for digital teknologi og animasjon, som over tid har etablert et gjenkjennelig karakterunivers.

Gledelig gjensyn

Vi har sansen for Kristin Tinsa Sæterdals uttrykksregister. Nyere vendinger viser en overgang til mer jordnære motiver og en avstand fra hennes tidligere sci-fi inspirerte scener fra verdensrommet.

I fire år har hun jobbet med tre tekstilarbeider som nå vises hos Soft galleri. Der har hun møysommelig avbildet søppeldynger fra USA på et nærmest fotografisk detaljnivå. Heldigvis er hint av hennes personlige «strek» bevart.

Det blir interessant å se om håndverkets kvalitet stjeler all oppmerksomhet fra verkenes politiske slagside. Altså den åpenbare kontrasten mellom langdryg håndverksprosess og søppeldynger som et resultat av hyppig forbruk er kanskje nok i seg selv, men vi håper de gjør mer enn å peke en fingeren.