Det skjedde i en liten sal over Høiby-tåken.
Mens pressen stimlet sammen i Oslo tingrett for å følge Høiby-saken, var jeg opptatt av noe helt annet. Jeg tok trappene til fjerde etasje, hvor jeg kunne se ned på mediekaoset.
I en liten sal der oppe med kun fem tilhørerplasser skulle det tirsdag morgen begynne en sak, som ikke er av mindre viktighet.
Det gjaldt et dramatisk drapsforsøk med koblinger til Oslos største gjengkonflikt det siste tiåret.
Les også: «Norske lover henger etter i kampen mot tvangsekteskap»

En overraskende start
Da rettssaken skulle begynne, skjedde det noe uventet og oppsiktsvekkende. Forsvarer Øyvind Bratlien sa at den tiltalte 26-åringen fra Holmlia ikke ville møte på grunn av en «prekær sikkerhetssituasjon». Han ville at han skulle få avgi forklaring via videolink.
Men statsadvokaten svarte at ifølge Straffeprosessloven må tiltalte være til stede i en straffesak, i hvert fall når han skal avgi sin forklaring, og få spørsmål om den. Det er et viktig rettsprinsipp. Dersom han ikke er til stede, kan det føre til at en dom senere blir kjent ugyldig.
Videre fortalte statsadvokaten at politiet hadde gjort en sikkerhetsvurdering av trusselbildet mot den tiltalte. De kom frem til at sikkerheten hans kunne i ivaretas med ulike tiltak. De ville følge ham til og fra rettssalen, og ha en egen patrulje på utsiden av rettssalen hele tiden. De ville også ha en egen sikkerhetssjekk av alle som skulle inn.

Oslo i 2026
Forsvareren svarte med å fortelle om to situasjoner der 26-åringen var blitt utsatt for angrep med skytevåpen. Han mente at frykten til klienten hans var reell, og at det virkelig var snakk om en prekær sikkerhetssituasjon. Han fortalte at han ikke kan bo hjemme, og at han ikke har oppholdt seg i Oslo, etter at han var løslatt fra varetekt. Selv om politiet ville sette inn tiltak, fryktet tiltalte at det ikke var nok.
Det fremkom at han var reist til et eller annet sted i utlandet.
Etter en pause slo dommeren likevel fast at det ikke var noen vei utenom at tiltalte må være til stede. Statsadvokaten sa at politiet vil lage et opplegg, så han kan få et trygt sted å oppholde seg i Oslo mens han skal møte i retten. Forsvarer Bratlien ga da uttrykk for at de ville prøve å få det til, slik at saken forhåpentligvis kan starte en av dagene.
Hvilken gjengkonflikt er det som ligger bak, som gjør at en 26-åring fra Holmlia opplever så stor frykt for å møte i retten? Kan det virkelig være sånn i Oslo i 2026?

Bandekrig
Den aktuelle konflikten startet da gjengen Young Bloods i Oslo sør ble splittet i to fraksjoner i 2017. De var ledet av gjengmedlemmer med henholdsvis albansk og kurdisk bakgrunn. De første hadde base på Holmlia og de andre på Mortensrud.
Det har siden skjedd en rekke voldshendelser som har hatt med dette å gjøre.
En av de første var drapsforsøket i Dyretråkket på Holmlia i 2017. Det markerte på en svært brutal måte at gjengkrigen var i gang.
Der ble en ung mann nær lederne i Holmlia-fraksjonen omringet av seks gjerningsmenn, tvunget i kne, og skutt i bakhodet. Han ble lam i store deler av kroppen. De seks var kjente gjengmedlemmer fra Mortensrud-fraksjonen.
Tre av dem ble dømt for selve drapsforsøket.
Les også: «Det er tragisk at norsk politikk risikerer å miste en av sine beste folkevalgte»

Gjengkrigernes verden
En annen velkjent sak er drapet utenfor Prinsdal grill i 2020 der Halil Kara fra Mortensrud-området ble skutt i hodet på nært hold.
Det så ut som en ren henrettelse.
Det vakte sterke reaksjoner da Lagmannsretten to år senere fant ut at dette var uaktsomt. De to koblet til Holmlia-fraksjonen som ble dømt for drapet, fikk dermed halvert straffene fra Tingretten. De fikk fem og et halvt års fengsel for uaktsomt drap og medvirkning til det. En tredjemann som var med, fikk kun sju måneder for grove trusler.
Denne dommen var ikke egnet til å roe gemyttene på Mortensrud.
Avdøde Halil Kara var en kjent og godt likt person der. Det var vanskelig å godta at de drapsdømte skulle være på frifot igjen om ikke så lenge, etter to tredjedels soning av straffen og fradrag av varetekt. Han som avfyrte hodeskuddet ble prøveløslatt allerede i august 2023, etter at dommen i Lagmannsretten falt i juli 2022.
Vi er vant til at partene lar retten ordne opp, og godtar dommen samme hva. Men i gjengkrigernes verden fungerer det ikke slik.
Les også: Ungdomskriminaliteten skyter i været, ifølge Politiet. SSB hevder det motsatte

Taushetskultur
Hva har dette med den «prekære sikkerhetssituasjonen» i vår sak å gjøre?
Jo, det den tiltalte 26-åringen frykter mest, er nok ikke angrep fra den fornærmede i rettssaken – men fra Mortensrud-fraksjonen.
De har ennå Prinsdal grill-drapet på Kara med den korte dommen og andre hendelser friskt i minne. De har sine fiendebilder og oppfatninger av hva som skjedde. Forsvareren til tiltalte fortalte at han hadde båret en pistol for å kunne forsvare seg.
I vår sak står 26-åringen tiltalt for å ha skutt tre skudd mot den fornærmede i en garasje. Det ene traff i venstre overarm, og gikk ut gjennom skulderen.
Men forsvareren hevdet at rollene i retten egentlig burde vært byttet om. Hans klient kunne like gjerne vært truffet under de to angrepene han fortalte om, da det ble skutt mot han.
Dette sier mye om den spente situasjonen som har vedvart siden 2017.
Konflikten har stadig vist seg, enten det har vært i form av slagsmål under fotballkamp mellom lag fra områdene, hendelser på skolene, eller bevæpning med kniv og skytevåpen.
Det har vært nok av vold som ikke når overskriftene. Barna lærer seg tidlig hvor fiender og venner bor. De snitcher ikke, og taushetskulturen rår.
Les også: Slakter AP-ordfører: – Lar de kriminelle bestemme hvem som får demonstrere

Oslos utsatte
Dermed får politiet lite informasjon, og det blir vanskelig for dem å arbeide forebyggende. Det fortalte Enhet øst om i en rapport fra i høst om ni utsatte områder i drabantbyene.
De er kjennetegnet ved å ha kriminelle nettverk og gjenger, mer enn hundre prosent over gjennomsnittet i ungdomskriminalitet, og mer enn femti prosent over snittet i utrygghetsskapende hendelser.
Mortensrud og Holmlia er blant disse ni områdene, sammen med Bjørndal i nabolaget. Hvis konflikten mellom de to gjengmiljøene som har pågått siden 2017, kunne bli avsluttet, vil mye blitt annerledes i Oslo sør.
La oss håpe Tingretten får løst «den prekære sikkerhetssituasjonen» og kommer til en rettferdig dom i saken om drapsforsøket i garasjen. Det kan være et lite bidrag på veien.
Jeg skjønner godt hvorfor folk er opptatt av Høiby-saken, og media går helt fra konseptene.
Men den «prekære sikkerhetssituasjonen» som kom til uttrykk i en liten sal i Tingretten, med den langvarige gjengkonflikten i Oslo sør som lurer bak – handler om et vel så stort samfunnsproblem. For å si det mildt.
Les også: «Kriminell for en designerjakke»
