Alle stirrer på Høiby. Den viktigste saken foregår i naborommet

Norske og internasjonale medier retter all oppmerksomhet mot Marius Borg Høiby-rettssaken. Her kommenterer Kronprins Haakon den kommende rettssaken etter Norad-konferansen. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.
Norske og internasjonale medier retter all oppmerksomhet mot Marius Borg Høiby-rettssaken. Her kommenterer Kronprins Haakon den kommende rettssaken etter Norad-konferansen. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.
Mens media går fra konseptene, blir en rettssak som sier langt mer om Oslos fremtid forbigått, skriver Jan Bøhler.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Høiby-rettssaken har fått stor medieoppmerksomhet. Samtidig pågår det en rettssak om drapsforsøk og gjengkonflikt i Oslo sør som nesten ikke omtales.

Det skjedde i en liten sal over Høiby-tåken.

Mens pressen stimlet sammen i Oslo tingrett for å følge Høiby-saken, var jeg opptatt av noe helt annet. Jeg tok trappene til fjerde etasje, hvor jeg kunne se ned på mediekaoset.

I en liten sal der oppe med kun fem tilhørerplasser skulle det tirsdag morgen begynne en sak, som ikke er av mindre viktighet.

Det gjaldt et dramatisk drapsforsøk med koblinger til Oslos største gjengkonflikt det siste tiåret.

Annonse

Les også: «Norske lover henger etter i kampen mot tvangsekteskap»

Ungdomskriminalitet politi POD politibil
Politiet vil eskortere tiltalte til og fra Tinghuset for å sørge for at tiltalte møter opp. (Foto: Thor Erik Schrøder/NTB.)

En overraskende start

Da rettssaken skulle begynne, skjedde det noe uventet og oppsiktsvekkende. Forsvarer Øyvind Bratlien sa at den tiltalte 26-åringen fra Holmlia ikke ville møte på grunn av en «prekær sikkerhetssituasjon». Han ville at han skulle få avgi forklaring via videolink.

Men statsadvokaten svarte at ifølge Straffeprosessloven må tiltalte være til stede i en straffesak, i hvert fall når han skal avgi sin forklaring, og få spørsmål om den. Det er et viktig rettsprinsipp. Dersom han ikke er til stede, kan det føre til at en dom senere blir kjent ugyldig.

Videre fortalte statsadvokaten at politiet hadde gjort en sikkerhetsvurdering av trusselbildet mot den tiltalte. De kom frem til at sikkerheten hans kunne i ivaretas med ulike tiltak. De ville følge ham til og fra rettssalen, og ha en egen patrulje på utsiden av rettssalen hele tiden. De ville også ha en egen sikkerhetssjekk av alle som skulle inn.

Les også: Jan Bøhler mener media må identifisere gjengledere: – Jo mer folk får vite, jo mindre helter vil de være

Jan Bøhler stiller ikke til gjenvalg til Stortinget. (Foto: Olav Olsen.)
Jan Bøhler er tidligere AP- og SP-politiker, men kanskje først og fremst Groruddalen- og Oslo øst-politiker. Han tar stadig del i debatten om organisert kriminalitet og undomskriminalitet i hovedstaden. (Foto: Olav Olsen.)

Oslo i 2026

Forsvareren svarte med å fortelle om to situasjoner der 26-åringen var blitt utsatt for angrep med skytevåpen. Han mente at frykten til klienten hans var reell, og at det virkelig var snakk om en prekær sikkerhetssituasjon. Han fortalte at han ikke kan bo hjemme, og at han ikke har oppholdt seg i Oslo, etter at han var løslatt fra varetekt. Selv om politiet ville sette inn tiltak, fryktet tiltalte at det ikke var nok.

Det fremkom at han var reist til et eller annet sted i utlandet.

Etter en pause slo dommeren likevel fast at det ikke var noen vei utenom at tiltalte må være til stede. Statsadvokaten sa at politiet vil lage et opplegg, så han kan få et trygt sted å oppholde seg i Oslo mens han skal møte i retten. Forsvarer Bratlien ga da uttrykk for at de ville prøve å få det til, slik at saken forhåpentligvis kan starte en av dagene.

Hvilken gjengkonflikt er det som ligger bak, som gjør at en 26-åring fra Holmlia opplever så stor frykt for å møte i retten? Kan det virkelig være sånn i Oslo i 2026?

Les også: Fra rotter til menn: Hva har Hank von Helvete, Jan Bøhler og Esben Esther Pirelli Benestad til felles?

Nordre Follo 20250705. Tre personer er fraktet til sykehus med alvorlige brannskader etter brann i en rutebuss i Nordre Follo. (Foto: Hans O. Torgersen/NTB.)
Organisert og tidvis spektakulær ungdomskriminalitet har fått økt oppmerksomhet i mediene. Illustrasjonsbilde fra utrykning til en påsatt bussbrann i Nordre Follo 2025, som ikke nødvendigvis har noen kobling til de omtalte lovbruddene omtalt i dette debattinnlegget. (Foto: Hans O. Torgersen/NTB.)

Bandekrig

Den aktuelle konflikten startet da gjengen Young Bloods i Oslo sør ble splittet i to fraksjoner i 2017. De var ledet av gjengmedlemmer med henholdsvis albansk og kurdisk bakgrunn. De første hadde base på Holmlia og de andre på Mortensrud.

Det har siden skjedd en rekke voldshendelser som har hatt med dette å gjøre.

En av de første var drapsforsøket i Dyretråkket på Holmlia i 2017. Det markerte på en svært brutal måte at gjengkrigen var i gang.

Der ble en ung mann nær lederne i Holmlia-fraksjonen omringet av seks gjerningsmenn, tvunget i kne, og skutt i bakhodet. Han ble lam i store deler av kroppen. De seks var kjente gjengmedlemmer fra Mortensrud-fraksjonen.

Tre av dem ble dømt for selve drapsforsøket.

Les også: «Det er tragisk at norsk politikk risikerer å miste en av sine beste folkevalgte»

Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er tydelig at kun forebygging og rehabilitering ikke er tilstrekkelig i dagens samfunn, skriver Alban Gocaj. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)
Poenget med fengsel er både å beskytte samfunnet mot kriminelle og å avskrekke folk fra å begå lovbrudd. Det er ikke det eneste som kan ha en avskrekkende effekt på potensielle kriminelle. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)

Gjengkrigernes verden

En annen velkjent sak er drapet utenfor Prinsdal grill i 2020 der Halil Kara fra Mortensrud-området ble skutt i hodet på nært hold.

Det så ut som en ren henrettelse.

Det vakte sterke reaksjoner da Lagmannsretten to år senere fant ut at dette var uaktsomt. De to koblet til Holmlia-fraksjonen som ble dømt for drapet, fikk dermed halvert straffene fra Tingretten. De fikk fem og et halvt års fengsel for uaktsomt drap og medvirkning til det. En tredjemann som var med, fikk kun sju måneder for grove trusler.

Denne dommen var ikke egnet til å roe gemyttene på Mortensrud.

Avdøde Halil Kara var en kjent og godt likt person der. Det var vanskelig å godta at de drapsdømte skulle være på frifot igjen om ikke så lenge, etter to tredjedels soning av straffen og fradrag av varetekt. Han som avfyrte hodeskuddet ble prøveløslatt allerede i august 2023, etter at dommen i Lagmannsretten falt i juli 2022.

Vi er vant til at partene lar retten ordne opp, og godtar dommen samme hva. Men i gjengkrigernes verden fungerer det ikke slik.

Les også: Ungdomskriminaliteten skyter i været, ifølge Politiet. SSB hevder det motsatte

Politimester i Oslo Ida Melbo Øystese understreker at det er viktig at folk anmelder saken om de er utsatt for hatkriminalitet. (Foto: Fredrik Varfjell/NTB.)
Politimesteren i Oslo, Ida Melbo Øystese, etterlyser kraftigere tiltak for å bekjempe kriminalitet utført av personer under den kriminelle lavalderen. (Foto: Fredrik Varfjell/NTB.)

Taushetskultur

Hva har dette med den «prekære sikkerhetssituasjonen» i vår sak å gjøre?

Jo, det den tiltalte 26-åringen frykter mest, er nok ikke angrep fra den fornærmede i rettssaken – men fra Mortensrud-fraksjonen.

De har ennå Prinsdal grill-drapet på Kara med den korte dommen og andre hendelser friskt i minne. De har sine fiendebilder og oppfatninger av hva som skjedde. Forsvareren til tiltalte fortalte at han hadde båret en pistol for å kunne forsvare seg.

I vår sak står 26-åringen tiltalt for å ha skutt tre skudd mot den fornærmede i en garasje. Det ene traff i venstre overarm, og gikk ut gjennom skulderen.

Men forsvareren hevdet at rollene i retten egentlig burde vært byttet om. Hans klient kunne like gjerne vært truffet under de to angrepene han fortalte om, da det ble skutt mot han.

Dette sier mye om den spente situasjonen som har vedvart siden 2017.

Konflikten har stadig vist seg, enten det har vært i form av slagsmål under fotballkamp mellom lag fra områdene, hendelser på skolene, eller bevæpning med kniv og skytevåpen.

Det har vært nok av vold som ikke når overskriftene. Barna lærer seg tidlig hvor fiender og venner bor. De snitcher ikke, og taushetskulturen rår.

Les også: Slakter AP-ordfører: – Lar de kriminelle bestemme hvem som får demonstrere

Politiet. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Politiet driver både informasjonsinnhenting, forebyggende arbeid og etterforskning. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)

Oslos utsatte

Dermed får politiet lite informasjon, og det blir vanskelig for dem å arbeide forebyggende. Det fortalte Enhet øst om i en rapport fra i høst om ni utsatte områder i drabantbyene.

De er kjennetegnet ved å ha kriminelle nettverk og gjenger, mer enn hundre prosent over gjennomsnittet i ungdomskriminalitet, og mer enn femti prosent over snittet i utrygghetsskapende hendelser.

Mortensrud og Holmlia er blant disse ni områdene, sammen med Bjørndal i nabolaget. Hvis konflikten mellom de to gjengmiljøene som har pågått siden 2017, kunne bli avsluttet, vil mye blitt annerledes i Oslo sør.

La oss håpe Tingretten får løst «den prekære sikkerhetssituasjonen» og kommer til en rettferdig dom i saken om drapsforsøket i garasjen. Det kan være et lite bidrag på veien.

Jeg skjønner godt hvorfor folk er opptatt av Høiby-saken, og media går helt fra konseptene.

Men den «prekære sikkerhetssituasjonen» som kom til uttrykk i en liten sal i Tingretten, med den langvarige gjengkonflikten i Oslo sør som lurer bak – handler om et vel så stort samfunnsproblem. For å si det mildt.

Les også: «Kriminell for en designerjakke»

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner