Revidert fortid og framtid
I en tid der Trumps herjende ønske om å overta Grønland dominerer nyhetsbildet, vies det lite oppmerksomhet til dem som faktisk kan rammes. Inuittene og deres syn på livet i landskapet de kjenner best, har altfor ofte blitt skjøvet til side, og det er dessverre en historisk tradisjon.
Derfor er det forfriskende at de som snart stiller ut hos Kunsthall 3,14, selv tar utgangspunkt i Kalaallit Nunaat. Asmund Havsteen-Mikkelsen, Inuk Silis Høegh, Ivínguak Stork Høegh og Julie Edel Hardenberg vil, gjennom sine arbeider, forsøke å åpne en annen inngang til hva Grønland er og kan være. De insisterer på øya som produsent av egen historie og kultur, ikke som et biprodukt av større makters interesser.
I fare for å projisere et funksjonskrav, håper vi utstillingen vekker mer enn empati eller nysgjerrighet hos den gjengse tilskuer. Heller politisk driv, og et tydelig heiarop. Det trengs.
I anledning samenes nasjonaldag
Jazzjoik-plata til Nils-Aslak Valkeapää har blitt en følgesvenn til morgenkaffen for oss. Den står støtt blant hans mange ferdigstilte uttrykk. 58 år ble han. I løpet av den tiden opparbeidet han seg en karriere og status som folkehelt, og kan beskrives som samenes Henrik Wergeland.
Denne multidisiplinære kunstneren skrev først og fremst dikt, arbeidet med billedkunst og lagde musikk. Nå er det særlig fire CD-er fra 1992 som får spillerom hos Lydgalleriet. Her blandes joik, sang og opplesning fra magnum opus, Beaivi, áhčážan, ofte kjent på norsk som «Solen, min far».
Et kjapt søk etter samme utgivelse gir lite treff, så dette er en sjelden anledning.
