Jeg sitter igjen med tusenvis av spørsmål i saken om Mette og Marius og onkel Epstein.
Hvor god er egentlig Mette-Marit på å google? Hvor dårlig er PST på å google? Snakker de ikke sammen? De er jo de som passer på henne?
Hvor mye forteller PST Kongen – kongehusets overhode – om hva Kronprinsparet driver med? Når Mette sier at «Paris er bra for utroskap», snakker hun da av erfaring? Hvorfor fløy hun så mye til New York, når hun hadde slik lammende flyskrekk?
Den pågående rettssaken mot sønnen, Marius Borg Høiby, gjør meg også nysgjerrig:
Er det flere i familien som tar kokain? Hvem knuste den telefonen, og hvem gjemte det sim-kortet?
Pleier ikke foreldre å ha en anelse om hva som skjer i kjellerstuen? Og når sønnene deres angivelig går ned i bunkeren med damer som ikke klarer å stå på bena, bør man ikke da kanskje si noe? Hva visste kongen og dronningen? Og ikke minst bautaen av en kronprins?
Les også: VG trodde Grønland var dobbelt så stort som Europa. I virkeligheten er Europa fem ganger større
Hvor var pressen?
Ja, det er mange spørsmål.
Og norsk pressekorps har ikke vært pålogget. Så hullene står der. Åpne. Klare til å fylles – med fantasi. Noen fantasier mer livlige enn andre selvfølgelig. Personlig ser jeg for eksempel for meg at Mettes hjerne kanskje ikke er det eneste onkel Epstein har kilt.
Men jeg vet én ting, og det er at ingen kan komme her og si at kronprinsessen ikke visste alt om onkel Epstein, når kongefamilien har en sikkerhetstjeneste, som utelukkende har til oppgave å kjøre bakgrunnssjekker på alle de er sammen med.
Men detaljene må vi altså dessverre fylle inn selv. Og personlig ser jeg for meg at minst én av samtalene må ha forløpt noe à la dette:
Mette: Jeg skal til Florida.
PST: Rett fra St. Barts?
Mette: Jepp. Jeg skal besøke en venn.
PST: Jaha. Hvem da?
Mette: Ehm … jeg vil helst ikke si det.
PST: Da blir jobben vår veldig vanskelig, Mette.
Mette: …
PST: …
Mette: Ok da. Det er Epstein.
PST: Mette da [sukker oppgitt], du vet jo at han er en kjent overgriper og menneskehandler. Det har vi fortalt deg før.
Mette: Ja, jeg vet, jeg vet. Men han kiler hjernen min sånn.
PST: OK. Du gjør som du vil. Vi kan ikke stoppe deg. Men bare så det er sagt: Han kommer til å prøve å ligge med Ingrid. Garra. Hun er akkurat den alderen han liker best.
Mette: Godt poeng. Jeg sender barna hjem med Haakon.
Les også: «Overgriper, ja. Men det er feil å kalle Epstein pedofil»
Dumme kvinner som ikke kan google
Hva vil vi ha? Likestilling! Når vil vi ha det? Ikke når det svir …!
De samme mekanismene som holder kvinner nede, er ironisk nok også noen av de samme mekanismene som iblant redder oss. For norsk presse har ikke bare vært stille, de er også sympatiske. Veldig sympatiske.
Ikke med ofrene, å nei. Ei heller med heltene i politiet, som har nøstet opp i et gigaproblem midt i Norges maktsentrum. Nei. Pressens sympati har gått til kongefamilien. Den skal de ha. Og kanskje aller mest, har de hatt sympati med kronprinsessen.
For vi skal visst ikke granske Mette-Marit for hardt. Når hun anklages for å tukle med bevis, er hun bare en følelsesstyrt mor som mister hodet, stakkars. Fullstendig overveldet av morsinstinktet. Og når hun henger med pedofile, er hun bare en dum kvinne som ikke kan google.
Altså… Hallo?
Her må vi stoppe opp litt.
Menn som Marius oppstår ikke i vakuum. De oppstår i økosystemer der oppførselen deres blir tålt, forklart, unnskyldt og normalisert av folk rundt dem.
Derfor må det også granskes hvilken rolle kongefamilien har spilt, hva de visste, når de visste det og hva de gjorde – eller ikke gjorde.
Les også: «Alle stirrer på Høiby. Den viktigste saken foregår i naborommet»
Uproporsjonal sympati med kongefamilien
Historien om ofrene som skal ha vært utsatt for overgrep fra medlemmer av Norges mektigste familie, er ikke den historien norsk presse har valgt å fortelle.
I stedet handler en uproporsjonal andel av overskriftene om hvor tøft dette er for kongefamilien:
«Prinsesse Ingrid Alexandra: – Vanskelig for meg som søster». «Bekymret for Høiby: – Jeg håper han klarer det». «Kronprinsen besøkte Marius i fengsel: – En bauta». «Presset er umenneskelig»». «Psykolog om medietrykket: – Grunn til bekymring»». «Slottet tar grep [for å verne Mette-Marit]».
Store deler av den norske pressen snakker og skriver som om ofrene i denne saken er kongefamilien, og som om dette bare var litt uflaks. Et par feil og litt dårlig dømmekraft. Noe Mette, Marius og resten av Kongefamilien bare ramlet inn i. Et litta feilgrep, som førte til litt lei stemning.
De har dekket Skandalen Marius og Mette, som om en straffesak med 38 tiltalepunkter, ikke er resultatet av en lang, lang, lang rekke med dårlige avgjørelser – tatt med viten og vilje, over lang, lang tid – som nå til slutt fikk konsekvenser.
Les også: NRK legger seg flat etter å ha dratt kobling mellom Asle Toje og Jeffrey Epstein
Morsinstinkt som frikort
Men å unnskylde kronprinsessen er ikke beskyttelse. Behandlingen av Mette-Marit er basert på en støvete, gammeldags, undertrykkende fremstilling av kvinner som burde vært pensjonert for lenge siden.
For poenget er dette: Kvinner er ikke dumme. Vi er ikke sarte individer som trenger beskyttelse når vi driter oss ut fordi vi «ikke vet bedre». Vi er mennesker, med evne til å tenke rasjonelt og strategisk. Vi er voksne individer, ikke hodeløse høns som mister all sunn fornuft i det barna våre er involvert.
Derfor må også damer holdes ansvarlige.
Ikke fordi dette ikke er trist og vondt og leit – for det er det selvfølgelig – men fordi kronprinsessen ikke er et barn.
Hun er ikke hysterisk. Hun er ikke uvitende. Hun vet hva hun gjør. Og hun må behandles som det voksne mennesket hun er.
Les også: Asle Toje ble «Epstein-avslørt» av NRK. Da ringte datteren på 11
Det er ofrene som er ofrene
Hvis Kronprinsessen ønsket å holde seg unna menn som ligger med barn – eller hvis hun ønsket å beskytte samfunnet fra flere ofre for sønnen sin – så har hun hatt alle midler i verden til å klare nettopp det:
Informasjon, rådgivere, sikkerhetstjenester, Google, PST, hele det norske statsapparatet.
Dette handler ikke om uvitenhet. Dette handler om valg. Det handler om å være enda en person som deler skadelig informasjon om slemme menn, med det resultatet at slemme menn fikk gjøre mer skade.
Det er vanskelig å se for seg at resten av kongefamilien ikke visste noe om Epstein eller kronprinsessens kontakt med ham.
Derfor må norsk presse snart huske på dette: Ofrene i denne saken er ofrene. Ofre for Marius – og onkel Epstein.
Jenter, gutter, voksne damer og menn, og familiene deres. De som har vært igjennom et helvete, som har stått – og fremdeles står – opp mot kjernen av Norges maktsentrum.
Det er ikke pressens jobb å ta moralske standpunkt og gå på eggeskall rundt Mette og Marius’ psykiske helse. Det er pressens jobb å stille spørsmål. Det er pressens jobb å få svar. Og det vil komme flere ofre dersom menn som Marius – og menneskene som beskytter dem – ikke granskes.
Å holde kronprinsessen ansvarlig er ikke brutalt. Det er likestilling. Og å frita henne for ansvar er ikke omsorg. Det er kvinneforakt. For kvinner er ikke dumme – vi blir bare behandlet som det, så lenge det passer menn med makt og en presse uten ryggrad.
Les også: «Gratulerer med dagen, sutretryner!»
