Det er på tide å ta et oppgjør med begrepet «kjønnsidentitet».
Den 29. januar stemte Europarådet for et forbud mot «konverteringsterapi», med overveldende flertall. Men mindre enn en tredjedel av de valgte delegatene til rådet møtte opp og avga sin stemme.
Når et mindretall av 306 parlamentsmedlemmer fra rådets 46 medlemsland prioriterer å utøve vervet de er valgt til, må det kunne stilles spørsmål ved legitimiteten til Europarådets vedtak.
Athena forum er en europeisk tenketank etablert høsten 2025 for å sikre og fremme kjønnsbaserte rettigheter i lovgivning, politikk og samfunn, og for å motvirke misrepresentasjon av slike rettigheter i offentlig debatt.
Indoktrineringen av den politiske eliten rundt kjønn har vært massiv, over flere tiår. Athena forum har imidlertid vist at mobilisering nytter, i et Europa som må finne tilbake til legitimitet og støtte for politiske vedtak i egen befolkning. Vi har nettopp startet.
Et hovedanliggende er å avkle begrepet «kjønnsidentitet» dets aura av faktisitet, menneskeverd og fromhet.
Les også: «Forbud mot konverteringsterapi er illiberalt»
Fakta og fiksjon
Et grunnproblem i tilfellet konverteringsterapi, er nemlig at de aller fleste rådsdelegatene ikke vet forskjell på, eller kan forklare, «kjønnsidentitet» og seksuell orientering. Begge deler er inkludert i den nylig vedtatte resolusjonen.
Dette speiler også den norske situasjonen: Lovgivning vedtatt rundt «kjønnsidentitet», mangler en saklig definisjon, avgrensning, legitimitet og forankring, simpelthen fordi politikerne har vært tilfredse med å godta at en fiksjon (påstand om å være noe man ikke er) skal ha samme vern som fakta, som når noen forelsker seg i samme kjønn.
Dette fakta-fiksjonsvendingsparadigmet har vært forberedt over tiår gjennom soft power-mekanismer.
Lobbyvirksomhet fra mektige NGO-er har maskert påstander og prinsipper som menneskerettigheter. Yogyakartaprinsippene er noen av de mest avgjørende her.
Store pengesummer og omprogrammeringsinitiativ har fungert som et gigantisk maskineri opp mot overnasjonale så vel som nasjonale, politiske forsamlinger:
Løgner er presentert som sannhet, inntil de sosiale følgene, og den manglende intellektuelle kapasiteten og innsatsviljen til politikerne og andre, har fjernet alle hindringer for innføring av en ny verdensorden, der fiksjoner og forestillinger er vedtatt som sannhet.
Les også: «Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det»
Det sanne kjønn
«Kjønnsidentitet» som ditt «sanne» kjønn, er en slik kjernefiksjon. Menn med en fetisj for kvinneklær var og er pionerne her, og fikk gjennom soft power-mekanismene en hærskare av villige hjelpere.
«Kjønnsidentitet» bærer med seg kvinneforakt og homofobi. Fiksjonen om at vi kan endre virkeligheten gjennom kontrafaktiske erklæringer («jeg er kvinne»), bryter med etablerte lovprinsipper i Norge, så vel som med fornuft og vitenskapelig tenkemåte. Statsråder kan ikke legge frem uriktige opplysninger for vårt øverste, lovbestemmende organ, Stortinget.
«Kjønnsidentitet» er altså en uriktig og villedende opplysning, fordi den er presentert og håndtert som fakta, som noe annet enn det den er, nemlig en fiksjon, en subjektiv forestilling og tro på noe som ikke er sant.
Det er ikke mulig å faktisk føle seg som noe man ikke er, og følelser kan heller ikke erstatte etablert, materiell virkelighet og kategoriene som betegner denne. Seksuell tiltrekning er en verifiserbar følelse med konsekvenser for dem det gjelder, en minoritet med krav på vern mot diskriminering.
Les også: Seksualundervisning skal handle om fakta. Denne uken fikk aktivister ta over klasserommet
Fengselstraff
«Kjønnsidentitet» vernet som fakta i diskrimineringsloven i 2013, i stedet for som tro, er imidlertid en kategorifeil som det siden er blitt en «synd» å opplyse om. «Kjønnsidentitet» som påstand kollapser i sirkulære resonnement når den skal defineres, og krever at omgivelsene forlater etablert virkelighetsforståelse og de fysiske lover.
Dette har likevel soft power-nettverkene greid å gjennomføre, en fallitterklæring for kvinners kjønnsbaserte rettigheter, for likekjønnstiltrukne, for vern av barn og unge, for medisinsk praksis og for vitenskapelig tenkemåte.
Resolusjoner Europarådet vedtar, blir brukt som rettesnor for europeiske lands lovgivning. Nå forventes det at stadig flere land vil kriminalisere foreldre og behandleres innvendinger mot fiksjonen «kjønnsidentitet».
Kriminalisering anbefales av Europarådet som reaksjonen dersom vrangforestillinger om å være født i feil kropp (ha fått en kjønnet sjel som kroppen må tilpasses) ikke umiddelbart bekreftes og støttes av omgivelsene
I Norge er det inntil 3 års fengselsstraff for konverteringsterapi, som inkluderer den som forsøker å påvirke en person under 18 til å endre eller fornekte sin kjønnsidentitet – forestillinger som de blant annet indoktrineres med i den offentlige skolen.
For «grov konverteringsterapi» er straffen inntil 6 år.
Les også: Slik skal du snakke: Staten klar med ny gaid for omtale av transpersoner
Trosfrihet, ikke faktafrihet
Athena forum har utarbeidet flere faktabaserte rapporter, analyser, uttalelser og kampanjer for kjønnsbaserte rettigheter opp mot europeisk politikk og lovgivning. Dette er arbeid for en rettighetsforståelse med en materiell basis, der fakta skilles fra fiksjon og tro, avgjørende for at moderne rettsprinsipper og demokratiske verdier holdes i hevd.
Ideer om og tro på at man er et kjønn man ikke er, må vernes av trosfriheten, og ikke som alternative fakta som nuller ut etablerte fakta. Menn er altså ikke kvinner, uansett hva de sier, forestiller seg eller tror, og kan følgelig ikke oppheve kvinners rett til fravær av diskriminering som kjønn, gjennom mennenes invadering av kvinners språk, rom og rettigheter.
Norge har verdens mest radikale og virkelighetsfjerne lovgivning på området kjønn, og et ekstremt fravær av offentlig, åpen diskurs om samme emne.
Motstemmer på feltet som minner om kvinners og barns rettigheter og behov, blir latterliggjort, demonisert, fascist- og nazistemplet, med tap av posisjon, nettverk, inntekt og arbeid som resultat for den enkelte. For samfunnet er tapet mer omfattende: en fortsatt nedbygging av institusjonene, ytringsfriheten og demokratiet.
Les også: «Utrolig at det må påpekes, men: Selvsagt finnes transpersoner»
En grunnleggende byggestein
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg tok i Subjekt nylig til orde for at politikere i offentlige maktposisjoner – som forsvarsministeren – ikke må fiendeerklære egen befolkning, da dette kan stride mot Grunnloven.
«Kjønnsidentitet» innlemmet i diskrimineringsloven i 2013, som grunnlag for lov om endring av juridisk kjønn i 2016, som bærende element i lov mot konverteringsterapi av 2023 og nå i resolusjon fra Europarådet, er likeens i strid med Grunnloven. Både når lovene er utarbeidet på kontrafaktisk grunnlag, og når kritiske røster fiende- og ekstremiststemples.
Når virkeligheten blir stemplet som hatefull og fascistisk, skjønner vi at vi har en lang vei å gå før desinformasjon og polarisering kan minskes, ikke økes.
Fordi kjønn er den mest basale byggesteinen i menneskenes eksistens, er det maktpåliggende å vende tilbake til virkeligheten i beskrivelsen og håndteringen av kjønn. Ett sted å begynne, er å kreve at politikerne skiller kjønn fra «kjønnsidentitet», og fakta fra fiksjoner.
Les også: Ingen transpersoner invitert når konservativ konferanse skal diskutere kjønn
