Fungerende direktør ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, avviser en studie omtalt i Subjekt, som finner økt kreftrisiko etter koronavaksiner. I Nettavisen kaller han den «verdiløs».
Om jeg ikke vil gå like langt i kritikken som Aavitsland, så har han et poeng. Studien viser ikke mer enn den viser: økt forekomst av krefttilfeller blant koronavaksinerte, men det gir ikke noe grunnlag for å hevde en årsakssammenheng. Grunnen er at koronavaskinerte og uvaksinerte i utgangspunktet er svært forskjellige, og som gjør sammenligning krevende.
En god illustrasjon er Folkehelseinstituttets studie som viste 30 prosent færre dødsfall blant unge koronavaksinerte sammenlignet med uvaksinerte, og hele 58 prosent når en forsøkte å justere for ulikheter mellom gruppene. Tallene er dramatiske, men urimelige, siden knapt noen unge i Norge har dødd av kovid.
En annen illustrasjon er en nylig publisert fransk studie som viste 26 prosent færre trafikkdrepte blant koronavaksinerte sammenlignet med uvaksinerte, som i seg selv også illustrerer problemene med den type forskning.
Jeg har flere interessante eksempler.
Les også: 69 prosent høyere risiko for prostatakreft blant koronavaksinerte
Overdødelighet og tolkning av tall
Et tredje eksempel er en svensk studie som viste høyere forekomst av lang-kovid blant uvaksinerte, men hvor flest vaksinerte døde.
«Utover kontroversen rundt den sørkoreanske studien», avviser videre Nettavisen, med henvisning til internasjonal forskning, at det har vært økt forekomst av kreft i kjølvannet av koronavaksinen, men generell overdødelighet, som blant unge i Norge var 37 prosent i 2024, kan ha maskert antall påviste krefttilfeller.
For eksempel vil høy dødsrate av kovid eller andre ikke-kreftrelaterte sykdommer, i seg selv redusere forekomsten, siden en død person ikke kan få kreft. Det ville derfor være naturlig å oppleve en reduksjon i antall tilfeller, noe jeg ikke kan se har skjedd.
Tvert imot var den aldersjusterte overdødeligheten av kreft 20,5 prosent blant unge i Norge i 2023, ifølge FHIs egne tall. Riktignok ikke-signifikant, siden det heldigvis er få unge som dør i utgangspunktet.
Les også: Europa er en geopolitisk Nav-klient. Når Trump utfordrer Nato, smiler jeg
Deler Kreftforeningens bekymringer
«Den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid», uttalte Aavitsland i 2013 som følge av 548 rapporterte alvorlige bivirkninger etter svineinfluensavaksinen. Hvorfor han nå er taus etter over 8.500 rapporterte alvorlige bivirkninger fra koronavaksinen, som uansett regnemåte er mange flere enn etter svineinfluensavaksinen, vet jeg ikke.
Det jeg imidlertid vet, er at kunnskapen om mange alvorlige bivirkninger etter koronavaksinen og vedvarende høy overdødelighet, må tas på alvor. Lite tyder på at Aavitsland gjør det, men jeg er derfor desto mer glad for at Kreftforeningen ikke avfeier hypotesen om mulig økt kreftfare etter koronavaksinasjon.
Det skaper håp om at noen vil bidra i det store puslespillet med å finne årsakene til det forskere nylig har omtalt som «en pågående folkehelsekrise av historiske dimensjoner». På den måten har vi en mulighet til å forebygge framtidige dødsfall innen en rekke sykdomskategorier, inkludert kreft.
Selv om den sørkoreanske studien ikke kan påvise en årsakssammenheng, burde funnene i seg selv være et grunnlag for flere bidrag som kan undersøke koronavaksinens mulige effekt på forekomsten av kreft nærmere, noe uavhengige forskere uten konfliktinteresser og finansielle bindinger nå gjør.
De metodiske tilnærmingene har ikke samme svakhet som i studiene nevnt over, og fra disse aktørene kan jeg love Kreftforeningen at deres bekymringer blir tatt på høyeste alvor.
Les også: Ned med bøddelregimet i Iran! Hvor blir det av regjeringen?
