Barne-, familie- og ungdomsdirektoratets (Bufdirs) veileder for kjønnsmangfold har fått mye oppmerksomhet, og både ros og kritikk. Nå stiller flere seg undrende til prosessen rundt veilederen.
Både organisasjoner og privatpersoner kunne si hva de mente om veilederen ved å skrive inn til den offentlige høringen og dele sine meninger om veilederen.
I et kjønnsmangfold kan man være jente, gutt eller kanskje en mellomting, begge deler, eller identifisere seg som noe helt annet. Kanskje forandrer man kjønn fra tid til annen, eller kanskje har man ikke noen kjønnsidentitet i det hele tatt.
Men ikke alle meninger om mangfoldet er like mye verdt for regjeringen.
Les også: Slik skal du snakke: Staten klar med ny gaid for omtale av transpersoner
Vektlegger ikke motstandere like tungt
Muligheten til å si sin mening om veilederen for kjønnsmangfold, varte til 1. desember 2025. Flere har benyttet seg av muligheten, både i det offentlige, organisasjoner og private.
Men 9. februar ble det klart at ikke alle av innspillene som er gitt om veilederen vil vurderes likt.
At det finnes et kjønnsmangfold er et sentralt premiss for arbeidet som danner rammene, skriver likestillingsminister Lubna Jaffery:
– Høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, vil derfor ikke kunne vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset.
Både FRP og KRF har tidligere foreslått å skrote hele veilederen for kjønnsmangfold.
Uttalelsen fra Jaffery om høringsinnspillene vekker reaksjoner hos stortingsrepresentant Joel Ystebø (KRF). Han påpeker at det har vært en åpen og offentlig høring:
– Så velger statsråden å sile bort innspill som ikke passer inn i Arbeiderpartiets progressive agenda. Det er oppsiktsvekkende og dypt problematisk at Arbeiderpartiet ikke tåler kritiske motstemmer i denne saken.
Ystebø legger til:
– Jafferys ideologiske skylapper er så omfattende at hun fremstår fullstendig blottet for respekt for helt grunnleggende demokratiske spilleregler.
Les også: Kristen kulturarv må forme vår fremtid
Etter lyser demokrati
Småbarnsmoren Kristine Hermann Øiseth har engasjert seg i høringen som privatperson med sine meninger om veilederen.
Det er problematisk om et høringssvar gjøres ugyldig fordi man er uenig i grunnprinsippet for saken, synes hun:
– En høring er vel ment til å belyse en sak fra ulike perspektiver, spør hun retorisk.
Alle som har barn blir berørt av dette, mener hun, og mener veilederen vil få eksplisitte følger for familier, barn og ansatte.
– Da blir det rart at enkelte innspill må sees helt bort fra. Hvor demokratisk er da muligheten til høringsinnspill?
Småbarnsmoren spør seg om skal staten avgrense hvilke virkelighetsforståelser som er legitime i en offentlig prosess.
– Se for deg at en høring om oljeutvinning la til grunn at «oljeleting er moralsk uforsvarlig». Skal innspill som bygger på arbeidsplasser eller energisikkerhet da ikke kan være gyldige?
Også organisasjonen Foreldre.net er kritiske, men ikke overrasket, forteller Brynjar Østrem:
– For hva annet skal de gjøre? Møte oss på logisk tenkning og argumenter? Der de faktisk må gi alle de nyordene og begrepene de bruker noe konkret innhold og avklarte definisjoner, sier han, og fortsetter:
– Eneste løsning å unngå å ta stilling til de kommentarene vi kommer med.
Det kontroversielle oppstår når Bufdir anbefaler at offentlig ansatte skal delta i og bekrefte kjønnsidentitet som objektiv virkelighet, mener Foreldre.net:
– Da har vi forlatt vitenskapens område og beveget oss inn i livssyn – uten å være ærlige om det, sier Østrem.
Foreningen mener hankjønn og hunkjønn er en observerbar, målbar realitet, og at personlighet er mangfoldig, individuell og fri.
– Offentlig politikk bør være i stand til å holde disse to tankene i hodet samtidig, i stedet for å late som om en personlighetstest er veien til å finne sitt kjønn.
Les også: – Oppfordrer til løgn
Oppfordrer til å lytte til kritikk
Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) er en av pasientorganisasjonene på feltet. HBRS leder av flere transpersoner, men har en mer tilbakeholden tilnærming enn organisasjoner som Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) og Foreningen Fri.
– Vi forstår at formuleringen om hvilke innspill som kan vektlegges kan oppleves utfordrende for noen, sier leder Mikael Scott Bjerkeli.
Samtidig opplever HBRS ofte at debatten fort blir enten eller, og da blir det vanskeligere å få til de nyansene som trengs hvis målet er å lage et godt og praktisk verktøy for offentlig ansatte, mener daglig leder.
– Vi mener det er viktig å lytte til kritikk på en konstruktiv måte. Saklige innspill kan bidra til å forbedre veilederen, både når det gjelder språk, presisjon og hvordan den fungerer i praksis, sier Bjerkeli, og fortsetter:
– Samtidig tror vi det er avgjørende at kritikken formidles på en måte som faktisk oppleves konstruktiv. Hvis den blir preget av avvisning eller mistenkeliggjøring, kan den lett virke mot sin hensikt og gjøre dialogen vanskeligere.
Når det gjelder veilederen som helhet, synes HBRS det er positivt at offentlige ansatte får mer støtte i møte med personer som har eller opplever kjønnsinkongruens.
– Den blir best hvis den er konkret, tydelig og rommer nyanser.
Les også: Debatten minner om en barnehage
Overrasket over KRF
Regjeringen startet arbeidet med veilederen i 2024. Selv skriver Bufdir i veilederen at de har hatt en stram tidsplan, og derfor har kuttet ut eller forenklet noen av de viktigste stegene i arbeidsprosessen.
Likestillingsminister Jaffery har følgende å si til KRFs utspill i denne saken:
– Å antyde at jeg og regjeringen ikke tar høringsinnspill på alvor, er oppsiktsvekkende av KrF.
Til tross for at Jaffery mandag 9. februar svarte SV at innspill som utfordrer eksistensen av kjønnsmangfold, ikke kan vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset, stoler hun på at direktoratet vurderer et bredt spekter av både støttende og kritiske innspill.
Mange av de kritiske innspillene inneholder også konstruktive forslag, påpeker Jaffery. Til Subjekt sier hun at høringen er nettopp etablert for å avdekke svakheter og forbedringsområder.
Arbeidet med veilederen pågår fortsatt, og høringsinnspillene vil ligge til grunn for eventuelle justeringer og presiseringer før den ferdigstilles.
– Jeg forventer at også KRF sine representanter er kjent med hvordan slike prosesser foregår.
Jaffery skriver ellers som i høringssvaret at premisset om at kjønn- og kjønnsidentitet er mer sammensatt enn en todelig mellom mann og kvinne har vært anerkjent av et stortingsflertall flere ganger.
– Å anerkjenne at ikke-binære mennesker finnes, og å møte dem med respekt, ødelegger ingenting for oss andre. Å ikke vise denne respekten ødelegger imidlertid mye for de ytterst få menneskene dette gjelder, sier likestillingsministeren:
– Derfor trenger vi ikke å gjøre dette til et problem.
Stortinget skal stemme over veilederen senere i år.
Les også: Staten har bestemt at kjønn er subjektivt. Det fremstiller den som objektiv sannhet
