Det bekmørke postmoderne eventyret om Jeffrey Epstein har dominert alle medier den siste uken, etter at millionvis av meldinger, videoer og bilder ble frigjort av det amerikanske justisdepartementet, inkludert en serie private utvekslinger med kjente nordmenn.
I internettets undergrunn har det lenge versert varianter av historier om satanistiske orgier, menneskeofringer, geopolitiske sammensvergelser og et internasjonalt pedo-nettverk, organisert av en pedofilidømt sexforbryter, menneskehandler, hallik og superagent, som filmet alt for senere utpressing.
Deler av dette lekker nå ut i hovedstrømmen, og veldig lite er underbygget av fakta. Men tross bevisfraværet ligger disse fryktelige forestillingene som et implisitt bakteppe i all omtale av Epstein og hans nettverk.
Les også: «Epstein brukes til å mistenkeliggjøre jøder og Israel. Det er irrelevant og uredelig»
Moralpanikk
Mytologien om Epstein er bygget på tematikk som er særlig godt egnet til å skape hysteri: Spionasje, global konspirasjon, enorm rikdom og det viktigste: seksuelle overtredelser – særlig når det kan involvere mindreårige. Den kollektive underbevissthet kan løpe løpsk med dyster fantasi når den konfronteres med anklager om grov seksualkriminalitet, og de mest opprørte blir autoritet.
Resultatet er ofte moralpanikk, og teoriene om Epsteins overnaturlige ondskap har mange tegn på nettopp det.
I slike tilstander fordufter skillet mellom lov og moral sammen med rettsstatsprinsipper, og det gjenværende er en ullen masse av raseri og avsky som krever straff, for grove forbrytelser som i hovedsak er insinuert. Og de som er grepet blir utrolig provosert av forsøk på nyansering og realitetsorientering.
Til grunn for moralpanikk er det imidlertid ofte en fjær av fryktelig fakta, som forvandles til en hær av demoniske høns. Og mye tyder på at Epstein-historien følger dette mønsteret.
Under sånne forhold er det lurt å se saken fra flere sider, og etterspørre bevis. Et slikt perspektiv finnes hos to irriterende etterrettelige journalister som har skrevet inngående og kritisk om saken, Matt Taibbi og særlig Michael Tracey. Jeg baserer min tolkning i stor grad på deres rapportering, og kildematerialet de legger til grunn.
De påpeker at det finnes fint lite bevis for de verste anklagene, at de mindre alvorlige er kommet helt ut av proporsjoner, og at en vesentlig andel av anklagene baserer seg på upålitelige vitnesbyrd og utbroderingen til sensasjonsmakere.
Les også: PST og kongehuset tause om Epstein: – Kun én måte å gjenopprette tilliten på
Særdeles avvikende seksuelle preferanser
La oss først se på faktagrunnlaget for Epsteins seksuelle kriminalitet.
I 2008 erklærte han seg skyldig i og ble dømt for ett tilfelle av oppfordring (engelsk: solicitation) til prostitusjon, og ett tilfelle av å legge til rette for (procure) prostitusjon for en person under 18 år. Dette er det eneste han er dømt for.
Dommen henviste til kun ett offer som var under 18 år. Hun var 17 år i det aktuelle tidsrommet. Hun opplyste til politiet at hun aldri ble bedt om å utføre noe seksuelt utover massasje, men at hun én gang hadde samtykkende samleie med Epstein, dagen før hun ble 18. Hun ønsket ikke å anmelde.
Dommen var angivelig basert i tiltalepruting, og avtalen har blitt utsatt for mye spekulasjon. Blant annet har det blitt spekulert at Epstein fikk strafferabatt fordi han var tilknyttet etterretning. Dette er imidlertid dårlig dokumentert.
Det som derimot er godt dokumentert gjennom vitnesbyrd, er at Epstein hadde særdeles avvikende seksuelle preferanser og praksiser. I klartekst: en forkjærlighet for å bli massert av jenter i alderen pluss-minus 18 år – ofte mens han onanerte, og noen ganger med berøring av delvis avkledde ofre. Han rekrutterte aktivt og betalte for tjenesten, og enkelte av jentene, etter hvert kvinnene, ble brukt til å rekruttere flere, noe de angivelig gjorde i stort monn, mot ekstra betaling.
Les også: «Føler du deg helt frisk, Brende?»
Overdrive forbrytelsen
Et særlig graverende forhold, ofte gjengitt, er at Epstein hadde ofre ned til 14-års alder. To av fem som var inkludert i tiltalen mot Epstein fra 2019 skal ha vært i den alderen ved første kontakt.
Epstein skal ha presisert at han ikke var interessert i noen under 18 år, og ifølge flere ofre og rekrutterere var det å lyve om alderen en etablert og nødvendig praksis for innpass. Det har vært spekulert i at dette var en strategi fra Epsteins side for å ha troverdig benektelse av skyld, og han var ifølge ofre lite nøye på å bekrefte myndighetsalder. Men etter vitnesbyrd å dømme var brorparten av ofrene nærmere 18 enn 14 år, og således innenfor seksuell lavalder i land som Norge.
Ofrenes alder henspiller på anklagen om at Epstein var pedofil. Å utfordre en slik anklage blir på en noe absurd måte oppfattet som nært identisk med å unnskylde eller begå forbrytelsen, og blir derfor sjelden imøtegått. Men det finnes altså ingen bevis eller identifiserte ofre som viser at Epstein var pedofil etter formell medisinsk definisjon – seksuell tiltrekning mot prepubertale barn.
Dette gjør ikke Epsteins private massasjeinstitutt med tenåringer noe mindre frastøtende, men fordømmelse av den spesifikke forbrytelsen berettiger ikke å overdrive eller forfalske hva det dreide seg om. Korrekt begrepsbruk betyr noe, og denne bestemte unøyaktigheten kan sies å være kilde til mye av den irrasjonelle utbroderingen om Epsteins kriminelle virksomhet.
Les også: «Overgriper, ja. Men det er feil å kalle Epstein pedofil»
Hallik for makteliten
Neste punkt i de vidtrekkende påstandene om Epsteins avgrunnsdype mørke, er at han var menneskesmugler, hallik og sjefs-overgriper, som tilbød disse tjenestene til verdens mektigste menn, for deretter å filme dem i hemmelighet og bruke det til utpressing for å påvirke politikk i sin rolle som etterretningsagent.
En serie ulike anklager er bakt inn i den oppsummeringen, men mange virker å la dem gli over i hverandre, og tenker at hvis en tiendedel er sant, så kan like gjerne alt, og mer til, være sant. Men omtrent ingenting av det er bevist.
Det kan nevnes, eksempelvis, at den assosiasjonstunge påstanden om «menneskehandel» – fra trafficking på engelsk – henger sammen med at begrepet defineres meget bredt i amerikansk rett, etter påtrykk fra interesseorganisasjoner. Alt fra å rekruttere til å transportere en prostituert, så lenge offeret er under 18 år, eller utsettes for svindel eller tvang, defineres som «trafficking».
Det er altså ingen dom, tiltale eller håndfaste bevis som peker mot at Epstein kidnappet og smuglet kvinner for å selge og misbruke dem – slik ordlyden kan indikere.
Heller ikke finnes noe fellende bevis for at verdens maktelite ble servert prostituerte, mindreårige eller voksne, på Epsteins øy eller i hans boliger. Det er imidlertid mange historier om tilstelninger hvor både maktpersoner og unge kvinner var tilstede, og om at Epstein omga seg med unge modeller.
FBI fastslo også i mars 2025 at de ikke har funnet noe video av misbruk i Epsteins data og eiendeler, og at ingenting tyder på at han hadde installert kameraer i husene sine for filme maktpersoner i intime situasjoner, slik flere har spekulert.
For å bevise noe kriminelt kreves nemlig mer enn et bilde av Bill Clinton i et basseng med en voksen kvinne i bikini ved siden av seg. Den typen «bevis» er imidlertid populært å henvise til, hvor i seg selv lite inkriminerende situasjoner tillegges fortolkning i tråd med mytologien.
Les også: Ville granske norske diplomater i 2021. Ble stemplet som konspiratorisk
Uklarhet om ofre
Epsteins partner, Ghislaine Maxwell, ble i 2022 dømt for fem forhold relatert til transport og rekruttering av fire mindreårige, i alderen 14 til 17 år, til prostitusjon. Alle forholdene dreide seg om tidsrommet 1994 til 2004 og handlinger – primært berøring og massasje – begått av Epstein og Maxwell i deres hjem.
Dommen omhandlet altså hverken øya eller prominente maktpersoner – anklager som ikke har blitt utsatt for rettslig kritisk gjennomgang. Dommen mot henne, og bevisene, indikerer at traffickingen hun bedrev var utelukkende til Epstein.
Rettssaken inkluderte heller ikke identifisering av de hundrevis, endog tusenvis, av ofre som det har blitt påstått finnes, men var begrenset til fire kvinner, som forklarte seg om opptil 25 år gamle overgrep.
En spesifisering av akkurat hvor mange av de angivelig hundrevis av ofre som faktisk var mindreårige, har også vært vanskelig å oppdrive, i likhet med hva de konkret har gjennomgått. En rekke navngitte ofre sier imidlertid at de ble rekruttert i voksen alder.
Et mye omtalt memo fra FBI i 2025 påsto at «over 1000 ofre» var «skadet» (harmed) av Epstein, og har blitt brukt til å verifisere det enorme omfanget av misbruket. Det viser seg at disse tusen blant annet inkluderte ofrenes familier, og at det vage begrepet «harm» således henviste til mye mer enn overgrep.
Les også: «Grunnloven mangler gode nok regler som kan stille de med makt til ansvar»
Selvidentifiserte ofre
Epstein ble arrestert og møtte flere nye tiltaler i 2019, men han døde i varetekt (eller rømte, ifølge konspirasjonsteoriene) og dermed ble det hverken rettssak eller dom.
Det ble derimot holdt en ekstraordinær høring i kjølvannet av Epsteins avlyste rettsprosess, hvor dommeren, uten presedens, åpnet for at selvidentifiserte ofre kunne møte i retten og fortelle sin historie, uten å bli identifisert eller møte kryssforhør. Dette foregikk i en tid hvor medieoppmerksomheten om saken var enorm, og hvor potensialet for store erstatningssummer var like enorme.
Flere av de om lag 20 kvinnene som uttalte seg i høringene ble senere ansikt utad for Epsteins ofre, og er profilert i medier, bøker og dokumentarer.
En av dem, Sarah Ransome, møtte Epstein som 22-åring, altså godt myndig, i en periode hun jobbet som eskorte, før hun ble «ansatt» av ham som massør og fikk leilighet og levekostnader dekket. I 2016 påsto hun å besitte sex-videoer av blant andre Bill Clinton, Prins Andrew og Donald Trump, men innrømmet senere å ha funnet det på.
Et annet fremtredende Epstein-offer, Virginia Giuffre – kjent som kvinnen avbildet med Prins Andrew, og en av Epsteins fremste rekrutterere – er også avslørt i dikte opp anklager. Blant annet ga hun en detaljert beretning om sex med Epsteins advokat Alan Dershowitz, men trakk senere alt.
Giuffre er også opprinnelsen til anklagene om et verdensomspennende pedofilt nettverk for den globale makteliten som Epstein utpresset. Frislupne dokumenter viser imidlertid at påtalemyndighetene fant henne særdeles lite troverdig, og at hun stadig motsa seg selv og trakk tilbake anklager.
Tilsvarende merkverdigheter forefinnes hos flere av Epsteins anklagere.
Les også: Asle Toje ble «Epstein-avslørt» av NRK. Da ringte datteren på 11
Troverdig i kraft av anklage
Ransome og Giuffre er blant de cirka 150 kvinner som mottok ukjente summer i erstatning, i noen tilfeller anslått til flere millioner dollar, fra et fond på 120 millioner dollar tilegnet ofrene, finansiert av den avdøde milliardærens eiendom.
I tillegg har gruppesøksmål mot bankene JPMorgan Chase og Deutsche Bank, for bankenes involvering i Epsteins finanser, medført store erstatningssummer til ofre – og til advokatene som representerte dem. Henholdsvis 290 millioner og 75 millioner dollar, i nevnte søksmål, som ble avgjort i forhandling utenfor retten. Ransome og Giuffre var blant mottakerne der også, i tillegg til private søksmål de vant.
Det er ikke populært å betvile anklagernes motiver og offerstatus, og det kan godt argumenteres for at de ikke behøver plettfri vandel for å være troverdige. Men anklagere skal og bør kunne ettergås og avkreves konsistens i sine forklaringer, spesielt når alvorlige straffedommer er en følge, og når en hel verden bygger monumentale konspirasjonsteorier basert i anklagene.
Dette henspiller på enda en moderne mytologi innbakt i saken, nemlig forestillingen om det uangripelige offeret – i dette tilfellet kvinner som anses troverdige i kraft av anklage alene. Mye informasjon har blitt hemmeligholdt med henvisning til ofrenes personvern, men dette skaper et paradoks hvor deres status som offer ikke kan bekreftes uavhengig, og må tas på ordet.
Les også: «Når «dum kvinne» blir kronprinsessens mest effektive forsvar»
Anklager sauses sammen
I virvelvinden av «avsløringer» om nordmenn – løsrevne bilder og meldinger med innforståtte vendinger som tolkes opp og i mente – er det vanskelig å skille konkrete anklager om korrupsjon og lignende, fra antydninger om involvering i sexkriminalitet og det som verre er. Alt sauses sammen, igjen.
Flere peker mot at selve kontakten med Epstein er mest graverende, øyensynlig på grunn av dommen hans, og at det fantes artikler som beskrev hans ekstremt tvilsomme privatliv. For det er hva som kunne vært kjent for de aktuelle personene i tidsrommet 2008 til 2012, da kontakten ble opprettet – ikke de senere forelagte skrekkscenarioer. I så fall er det en moralsk anklage om å omgås en domfelt mann som var løslatt.
Men mange antar anakronistisk at alle de vidtrekkende anklager mot Epstein skulle vært kjent for 15 år siden, i tillegg til at mange antar at alle anklagene er sanne.
Det er også mulig at boomerne var dårlige på å google. Foreløpig er det uansett ikke avklart hvem som visste hva og når, men etterforskning er berettiget og vil forhåpentlig avsløre mer.
Tankeløse tullinger
De involverte nordmenns eventuelle overtredelser er av ganske forskjellige art. Rød-Larsens kontakt, som skal ha begynt i tidlig 2010, fremstår foreløpig mest alvorlig. Men i Kronprinsessens tilfelle er det i hovedsak sladder om at hun har hatt upassende kontakt med en nedrig mann.
Om Jagland er det foreløpig antydet at han har fått låne leiligheter, fått dekket reiseutgifter, og har bedt om et lån. Så fremt man anerkjenner at bevisgrunnlaget for Epsteins hallikvirksomhet er syltynt, så er det heller ikke bevist noe kriminelt i at Jagland i et par mail omtaler «girls» og «young women». Men det kan bevise (veldig) dårlig dømmekraft.
Forestillingene om konspiratorisk utspekulert ondskap er derimot både dårlig fundert og kontraproduktiv for kritikere av politisk etablissement. For ideen om de urørlige overordnede inspirerer primært resignasjon, og gir makteliten en ufortjent status som kyniske allvitende.
I sporene de norske kosmopolitter har lagt igjen i Epsteins cloud, fremstår de iallfall ikke som machiavelliske masterminds med fingrene på marionett-trådene som styrer verdens gang, men heller som tullinger i tankeløs omgang med en bedervet pengemann som blendet dem med luksus.
Les også: Skrev «jeg dør av kjedsomhet» til Epstein. Var på reise med Marius
Et bekmørkt speil
Fraværet av bevis for de omseggripende konspirasjonsteoriene om pedofile øy-orgier, prostitusjonsnettverk og utpressingsoperasjon, blir beleilig og sirkulært bortforklart med henvisning til konspirasjoner – at Epstein beskyttes av overmakten som er medsammensvorne.
Men at ingen andre er tiltalt, og at Epstein kun ble tiltalt for forhold som inntraff før 2005, kan også dreie seg om at påtalemyndighetene ikke kunne bygge en overbevisende sak på noe utover det.
Utvisking av distinksjoner er noe av kjernen i de postmoderne mytologiene. For impulsen som ikke vil skille mellom 17-åringer og 6-åringer, eller mellom annenhånds sladder og påstander underbygget av fakta, eller mellom overfallsvoldtekt og berøring, eller mellom 50 og 1.000, eller mellom demoner og ødelagte mennesker, den er indikativ for det reelle forfallet til «post-sannhet» i en hysterisk offentlighet uten interesse for fakta, rett og etterrettelighet – som så ofte påklages av dem som bedriver det.
Begrepsutglidningen er også en vesentlig kilde til moralpanikken.
Ghislaine Maxwell har påstått at folk som Bill Clinton oppfattet Epstein som «a rich guy with a plane». Kanskje eliten bare brukte ham for å møte kjendiser og få fete ferier, mens Epstein brukte dem for status og skryt.
Mange spørsmål gjenstår om hva og hvem Jeffrey Epstein egentlig var. Men den mystiske finansmann-overgriper-agenten har blitt et bekmørkt speil hvor alle kan projisere sin mørkeste angst og mest paranoide tankespinn. Og etter at hele verden har saumfart omtrent hvert bidige digitale spor han etterlot, er det fortsatt ingen endelig avklaring. Fordi kanskje, bare kanskje, så er det ikke all verden å finne.
Les også: «Mennesker kan tilgis. Men den råtne ukulturen må brytes ned»
