«Norske barn fortjener balansert og faktabasert undervisning, ikke være prøvekaniner for aktivisme», skriver stortingsrepresentant for KRF, Joel Ystebø.
Ystebø tyr til et av de eldste aktivistknepene i boka når han beskylder oss som jobber i Sex og politikk for å være politiske aktivister. Han projiserer: Det er nemlig han som er aktivisten i rommet.
Og det må han gjerne være. Han er innvalgt på Stortinget basert på sine meninger om hva han mener er til det beste for Norge.
Sex og politikk er på sin side en over 50 år gammel fagorganisasjon som er en del av en internasjonal og anerkjent organisasjon som arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og som forholder seg til regler og rammeverk fastsatt av politikere som Ystebø og hans like.
Men når stortingsrepresentanten ikke får medhold for sine synspunkt blant sine politikerkollegaer, angriper han nådeløst de som faktisk følger regelverket.
Det er ikke greit.
Les også: «Seksualundervisning skal handle om fakta. Denne uken fikk aktivister ta over klasserommet»
Mørke krefter i barnas navn
Ystebø går heller ikke av veien for å flørte med retorikk som brukes av langt mørkere motkrefter vi så langt har vært forskånet for i det norske parlamentet.
Alt i et forsøk på å kneble et skolevesen der både lærere og elever tenker selv, med faglig kompetente lærere og elever som stiller spørsmål ved diskriminerende normer diktert av krefter som påstår at de vil «beskytte barna».
For hvem vil ikke beskytte barna? Det er jo et argument som ingen kan si seg uenig i. Det store spørsmålet som alle bør stille seg er:
Hva skal vi beskytte barna mot?
Det første vi bør konsentrere oss om, er å forholde oss til regler og lover vi er blitt enige om. Og så får politiske og religiøse synspunkter være noe vi forholder oss til fra person til person.
Etter Ystebøs påstander i media den siste tiden, blant annet på «Dagsnytt 18», om Sex og politikk og det undervisningsmateriellet vi har utarbeidet for norske undervisere i over ti år, er det behov for å rydde i både begreper og prinsipper.
Les også: «KRFU-lederen står for prinsippene sine – også når de er upopulære»
Et solid program
For det første: Vi i Sex og politikk har ikke fri tilgang til norske klasserom. Vi «kommer ikke inn» i skolen. Norske lærere har metodefrihet, og det er lærerne selv som velger hvilke undervisningsopplegg og ressurser de bruker, så lenge undervisningen følger læreplanen.
Det er altså underviserne som aktivt velger å ta i bruk Uke 6-materiellet fordi de vurderer det som faglig relevant og nyttig for sine elever. Vårt materiell er ment som støtte i arbeidet med seksualitetsundervisning i norske klasserom, der lærerne står fritt til å tilpasse og justere etter elevenes behov, modenhet og andre forutsetninger.
Å ikke overlate dette til læreren er å trekke deres faglige vurderinger i tvil. Det får stå for Ystebøs egen regning, men det er ikke et premiss vi er med på.
Videre er materiellet utviklet av pedagoger med lang erfaring fra norsk skole, fra 1. trinn til og med videregående. Det kvalitetssikres av både et superbrukernettverk av lærere og et bredt sammensatt faglig utvalg.
Dette er ikke et løst idéprosjekt, men et nøye gjennomarbeidet undervisningsmateriell med solid faglig forankring i den til enhver tid gjeldende læreplanen for norsk skole.
Om man tar seg tid til å gjøre grundig research og sette seg inn i materiellet, vil man se at alt vårt undervisningsmateriell er knyttet til helt bestemte kompetansemål for de ulike trinnene og i forskjellige fag. I tillegg til at det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er en rød tråd gjennom det hele.
Les også: «Arbeiderpartiets makt strekker seg langt utenfor Stortinget. Men hvem passer på AP?»
Roter med begreper
Så til det helt konkrete innholdet. Ystebø burde vite at i norske skoler i dag heter det seksualitetsundervisning, ikke «seksualundervisning». Dette er noe som kom med «Snakk om det! Strategi for seksuell helse» helt tilbake i 2017. Seksualopplysning er noe annet, og brukes primært som informasjonsarbeid utenfor skolen.
Når disse begrepene blandes sammen, skapes et feil bilde av både innhold og formål.
Helhetlig seksualitetsundervisning handler om langt mer enn biologi og prevensjon.
Det handler om kropp, grenser, relasjoner, språk, identitet, rettigheter og etikk. Nettopp derfor hører dette hjemme i flere fag enn naturfag. For eksempel samfunnsfag (identitet, likestilling, seksuelle rettigheter, menneskerettigheter, grenser og overgrep), KRLE (forståelse og respekt for egne og andres livssyn og meninger), norsk (språkbruk), samt de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap.
Dette er ikke noe vi har funnet på. Det står i læreplanen – både i overordnet del og i kompetansemålene.
Les også: «Det er ikke rart Høyre blir sjalu. Dette er KRF på sitt beste»
En kritisk skole
Så til normkritikk, som ser ut til å være et sentralt stridspunkt og noe flere «vil til livs».
Normkritisk didaktikk handler ikke om å fjerne normer eller om å «avskaffe to kjønn». Det handler om å undersøke normer med et kritisk blikk og stille spørsmål ved hvem som defineres som «normal» og hvem som faller utenfor. Dette er et anerkjent virkemiddel for å forebygge utenforskap og bidra til trygge psykososiale skolemiljøer, og er anbefalt i flere offentlige utredninger om skolemiljø og inkludering. Her kan vi blant annet se til utredningen «Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» (NOU 2015:2) og til læreplanene som vi og Ystebø er veldig store tilhengere av.
Når Ystebø sier at han ønsker en skole fri for normkritikk, legger han samtidig et premiss for at elever ikke skal lære å tenke kritisk om samfunnets etablerte normer.
En skole uten normkritikk vil i praksis være en skole der majoritetens erfaringer forblir normen, mens alle som avviker – enten det gjelder funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion eller kulturell bakgrunn – forblir «de andre».
Les også: «Vil ikke overlate kulturkanon til tilfeldighetene – eller Høyre»
Et fattigere samfunn
Det er selvsagt et helt legitimt politisk standpunkt å mene dette, men det er også viktig å være ærlige om konsekvensene.
For er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker at våre barn skal vokse opp i? Der bare noen erfaringer regnes som normale, og andre ikke skal gis plass eller et språk? Vil vi virkelig ha en skole hvor elever ikke skal oppfordres til kritisk tekning? Enten om det er til kilder til informasjon på internett eller samfunnets etablerte normer som for mange oppleves som ekskluderende?
Det er helt riktig at vi heter Sex og politikk. Vi driver i tillegg til undervisning og støtte til landets undervisere, pådriverarbeid for barn og unges rett til alderstilpasset, rettighetsbasert og kunnskaps- og vitenskapsbasert seksualitetsundervisning gjennom hele skoleløpet. Det er en faglig ambisjon, og ikke en politisk kampanje.
Avslutningsvis: Mye av kritikken som fremmes handler ikke nødvendigvis om reell faglig uenighet, men om feilaktige beskrivelser av hva vi gjør og hvordan undervisningen faktisk ser ut. Når slike uriktige påstander gjentas gang på gang, er det både skuffende og problematisk. Særlig når årets Uke 6-kampanje heter «Rett til respekt».
Respekt handler også om å bruke riktige begreper, beskrive fagfelt og seriøse faglige aktører korrekt og å bidra til en opplyst debatt. Vår oppgave er å være tydelige på faget, samt motarbeide feilinformasjon, så får Ystebø være så mye aktivist han tenker er riktig.
Nå ser vi frem til saklige og faglige innspill om innholdet i seksualitetsundervisningen i den videre debatten, snarere enn angrep på oss som organisasjon eller å børste støv av private Facebook-poster fra tre-fire år tilbake av mangel på bedre argumenter.
Det er nå en gang slik at selv om usannheter gjentas flere ganger blir de ikke nødvendigvis sannere av den grunn.
Les også: Tror du ikke på kjønnsmangfold? Da trenger ikke regjeringen innspillene dine
