Et av politiets ofre i saken mot Marius Borg Høiby «kvinnen (40)».
Selv skal hun ha reagert med sjokk og forklart politiet at hun ikke husker hendelsen som et overgrep.
Flere av ofrene i saken mot Høiby har understreket at de ikke ønsker å være et offer.
Å være et offer for en ugjerning, kan bli krevende for mennesker om man havner i en offerrolle.
– Offermentalitet er forbundet med lav grad av positiv handlekraft. Og troen på at man selv kan endre situasjonen, fordi man er prisgitt at den andre endrer seg.
Det skrev psykolog Elisabeth Hermstad Reinertsen i Vårt land i et meningsinnlegg i desember 2024.
– Selv om man har vært offer for noe, hjelper ikke offerholdningen deg og din livskvalitet, skrev psykolog Egil Arne Skaun Knutsen i desember 2021.
En person kan etter loven er utsatt for et overgrep, men ikke oppleve det slik selv.
Kan vedkommende likevel tjent med å gjøres oppmerksom på at de har vært utsatt for noe straffbart?
Les også: VG publiserte påstander om at Marius Borg Høiby skal ha blitt far. Får presseetisk slakt
Det vanskelige spørsmålet
Det er et vanskelig spørsmål, som det nok ikke finnes bare ett svar på, mener advokat Simen Skjønsberg i advokatfirmaet Sulland.
Om politiet kommer over bilder som indikerer at noen er utsatt for et seksuelt overgrep, mener advokaten at det vil være både problematisk og uetisk om den involverte ikke blir gjort kjent med det.
At politiet kommer over noe i en etterforskning som gir rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold, vil kunne føre til avhør og ytterligere etterforskning, forteller Skjønsberg.
– Jeg vil tro at dette har blitt mer vanlig som følge av all den informasjonen vi alle bærer med oss på telefoner og andre lagringsmedier, sier han til Subjekt.
Samtidig er det viktig for rettssikkerheten hvordan politiet deretter går frem, sier han:
– Det vil være selvfølgelig være svært problematisk hvis politiet forteller fornærmede at hun er utsatt for et seksuelt overgrep før hun har fått forklare seg om forholdet. Det kan selvfølgelig påvirke fornærmedes oppfatning av situasjonen, sier Skjønsberg.
Hvordan løser man et slikt dilemma om man skal etterforske en sovevoldtekt hvor den fornærmede ikke vet om overgrepet?
Les også: Nå gir «alle» faen
Rekkefølge, lyd og bilde
Skjønsberg mener ting må gjøres på helt bestemte måter:
– Den fornærmede må i størst mulig grad få gi en fri forklaring om det aktuelle før opplysninger presenteres. Og få anledning til å kommentere beviset før politiet konkluderer med hva de mener har skjedd, sier advokaten, og legger til:
– Et politiavhør skal være en objektiv informasjonshenting.
Advokaten mener det er viktig at slike avhør gjøres med lyd og bilde, slik at det man kan dokumentere hvordan informasjonen forelegges fornærmede.
Skjønberg påpeker at han ikke vet noe om hvordan dette er gjort i saken mot Marius Borg Høiby.
– Kan slike politimetoder bli en form for vitnepåvirkning?
Tidspunktet for når opplysninger forelegges vitnet og hvordan politiet presenterer opplysninger, vil være egnet til å påvirke forklaringers innhold, sier Skjønsberg, og legger til:
– Både påtaleinstruksen og Riksadvokatens rundskriv har derfor retningslinjer som skal forsøke å minimere muligheten for påvirkning av vitner, fornærmede og siktede i avhør.
Les også: Rettssak avbrutt etter fire dager. Den ene dommeren kunne ikke norsk
Har med mobilen i sengen
Hvor vanlig det er at personer som har blitt utsatt for sovevoldtekt ikke vet om det før man blir opplyst av politiet om det, er vanskelig å si noe om.
Det sier forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Solveig Laugerud.
– Slike saker havner ikke ofte i retten, sier hun.
Når et overgrep skjer i forbindelse med søvn, såkalt sovevoldtekt, er det vanligste å våkne underveis i overgrepet, forteller forskeren.
Men det kan også skje at noen sover gjennom hele voldtekten.
Da vil det som regel være noen spor etter det, som gjør at offeret får tanker om at noe har skjedd.
Man kan ha lagt seg med klærne på og våknet opp mer eller mindre uten klær. Eller klærne kan være tatt på annerledes i ettertid.
– Selv om de utsatte da kanskje ikke helt husker hendelsen, er det ikke uvanlig å mistenke at noe har skjedd, forteller Laugerud, og fortsetter:
– Det hender også at de selv oppdager bilder på egen hånd av hendelser som de kanskje bare husker vagt. I slike tilfeller vil mange oppleve det som ekstra belastende at de ikke husker alt de har blitt utsatt for.
At politiet kan oppdage nye ofre underveis i en etterforskning, kobler Laugerud opp mot at livene våre blir stadig mer digitale:
– Man har med seg mobilen over alt, også i sengen. Når mer og mer av dagen vår dokumenteres med mobilen, vil det også bli vanligere at politiet oppdager eventuelle bilder og/eller videoer, og begynner å etterforske saker på egen hånd, sier Laugerud.
Les også: Elon Musk vil ikke vitne for Amber Heard
Vil avlive voldtektsmyter
Høibys forsvarere har i retten kommet med utsagn som «man skulle tro at man oppfatter et overgrep når det skjer». Og «man kan tenke intuitivt at dersom man er blitt utsatt for en voldtekt, vil man skjønne det relativt raskt».
Det får flere til å reagere, deriblant Dixi ressurssenter
– La det være klinkende klart: Det er en myte at en ekte voldtektsutsatt alltid ber om hjelp umiddelbart etter overgrepet, skriver de der.
Posten går gjennom det Dixi kaller voldtektsmyter. Som at den utsatte vil skjønne at det var et overgrep, og umiddelbart ber om hjelp.
– Det er fullt mulig å utføre sin forsvarergjerning på en effektiv måte, uten å ty til hersketeknikker som er uforenlige med de fornærmedes rettssikkerhet, skriver de til slutt.
Les også: De milde straffene for voldtekt svekker tilliten til rettssystemet
