Når presteregimet faller, risikerer kurderne å bli taperne igjen

«Kronprins» Reza Pahlavi, sønn av Irans siste sjah, forsøker å forene iranske minoriteter mot ayatolla-regimet under sikkerhetskonferansen i München. (Foto: Reuters/Thilo Schmuelgen.)
«Kronprins» Reza Pahlavi, sønn av Irans siste sjah, forsøker å forene iranske minoriteter mot ayatolla-regimet under sikkerhetskonferansen i München. (Foto: Reuters/Thilo Schmuelgen.)
Jeg hater Den islamske republikken Iran. Men som kurder har jeg all grunn til å frykte hva som kommer etterpå, skriver Mozzie Marvati.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Krigen mot Iran.

Jeg er kurder fra Iran. Da jeg vokste opp der, var det ulovlig for meg å snakke kurdisk. Ulovlig å synge kurdiske sanger. Kulturen vår eksisterte i det skjulte, som noe skammelig og farlig. Fordi vi kurdere også er sunni i et sjia-dominert system ble vi diskriminert dobbelt. Av regimet. Og av den persiske nasjonalismen som alltid har ligget under overflaten i Iran, uansett hvem som styrer.

Så ja, jeg hater Den islamske republikken Iran. Oppriktig og personlig.

Men jeg må si noe som vil provosere mange i eksil-miljøene: kanskje er mulladiktaturet ferdig. Kanskje er det ikke en tragedie. Regimet som drepte Mahsa Amini for å vise håret sitt, som henrettet tusenvis av politiske fanger og gravla dem i massegraver, som knuste tre generasjoner iraneres frihetshåp med kuler og fengsler. Det regimet. Ja. Det er ikke objektivt galt at det vakler.

Problemet er ikke at regimet er svekket. Problemet er hva som kommer nå.

Annonse
Iran-demonstranter på Jernbanetorget ønsker seg kronprins Reza Pahlavi, sønn av sjahen som ble avsatt i 1979, fremfor dagens prestestyre. (Foto: Privat.)
Iran-demonstranter på Jernbanetorget ønsker seg kronprins Reza Pahlavi, sønn av sjahen som ble avsatt i 1979, fremfor dagens prestestyre. (Foto: Privat.)

Fra én nasjonalist til en annen

Reza Pahlavi, mannen mange i eksil vil ha som Irans neste leder, henvendte seg 3. mars direkte til kurdere, aserbajdsjanere og arabere. Han lovet oss likebehandling. Han sa vi er «ryggraden i Iran».

Men så kom setningen som avslørte alt: vi må ikke la «opportunistiske krefter med grådige øyne på iransk jord» utnytte situasjonen.

Han sa dette direkte til oss kurdere. Han kaller våre krav for opportunisme. Vårt ønske om å snakke eget språk, synge egne sanger, leve med vår egen kultur, kaller han grådighet. Og han pakker det inn i nøyaktig det samme nasjonalistiske språket som regimet han vil erstatte bruker.

Det er ikke en ny visjon for Iran. Det er den gamle kontrakten i ny innpakning. Du kan kalle deg iraner. Bare ikke for høyt på kurdisk.

Og dette er ikke nytt. Under hans fars styre var persisk det eneste lovlige skolespråket. Kurdisk, aserbajdsjansk, balochi og arabisk var undertrykt. Ikke av islamistene. Av Pahlavi-regimet. Den iranske nasjonalismen monarkistene dyrker er i bunn og grunn persisk nasjonalisme med en universell ferniss over.

Minoriteter har alltid vært annenrangs i dette prosjektet.

Og mens Pahlavi sier dette til kurderne, er han finansiert av en israelsk innflytelsesoperasjon som samtidig bevæpner de kurdiske styrkene han advarer mot.

Kurderne er nyttige som taktisk verktøy for å destabilisere Iran. Ikke som fremtidige medborgere med rettigheter.

President i USA, Donald Trump. (Foto: AFP/NTB.)
Ayatollaregimets motstandere heier kurderne frem. (Foto: AFP/NTB.)

Ingen frihet for kurderne

Parallelt vokser en idé frem i Washington og Jerusalem: hva om man kan splitte Iran langs etniske linjer og la bitene falle der de faller? CIA bevæpner kurdiske styrker. Det israelske forsvaret baner vei for kurdiske posisjoner i nordvest. Trump sa 6. mars at han er «helt for» en kurdisk offensiv.

Men dette handler ikke om kurdisk frihet. Det handler om å lage et Iran som er for opptatt med seg selv til å utfordre noen som helst. Et fragmentert, blødende land som aldri mer kan true israelsk hegemoni i regionen.

Kurderne er et middel. Ikke et mål.

Irak fikk Saddam fjernet og fikk borgerkrig i retur. Libya har hatt borgerkrig siden Gaddafi falt. Afghanistan fikk Taliban tilbake etter tjue år med vestlig intervensjon. Det finnes ikke ett eneste moderne eksempel på at ekstern militærmakt har skapt stabilt demokrati i Midtøsten. Ikke ett.

Regimet i Teheran fortjente sin skjebne. Men 92 millioner iranere, kurdere, balusjer, arabere og persere, fortjener noe bedre enn det som nå ser ut til å komme.

Et Iran der jeg kunne ha sunget på kurdisk som barn, der balusjer ikke henrettes i uforholdsmessige tall, der arabere i Khuzestan får del i rikdommen under egne føtter. Det er ikke for mye å be om.

Men det bygges ikke av Netanyahu, ikke av Pahlavi og ikke av Trump.

Det bygges av iranere selv. Hvis vi gir dem rom til det.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner