Endelig vår! Pils poppes i parken, fuglene reiser nordover og Oslo-politikere prøver å utestenge folk de er uenige med fra 17. mai.
I år er det venstresiden som er kritisk til at Asle Toje er foreslått som taler ved Krigsseilermonumentet i Oslo. Dette handler i liten grad om hva han faktisk skal si – det handler om hvorvidt han i det hele tatt bør få si noe. Det er et dårlig utgangspunkt – særlig på grunnlovsdagen, som nettopp markerer retten til å ytre seg fritt, også når det skaper uenighet.
Les også: Subjekt mener: Hva er problemet?

Frihetens ubehag
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Asle Toje vekker reaksjoner. Han har i mange år vært en tydelig stemme i norsk offentlighet, særlig i spørsmål om innvandring, nasjonal identitet og det han selv beskriver som forutsetningene for sosial tillit. Han har advart mot konsekvenser av et mer fragmentert samfunn, og uttrykt bekymring for utviklingstrekk han mener truer den norske samfunnsmodellen.
For noen er dette viktige perspektiver, for andre er de ekskluderende. I tillegg har Toje nylig fått kritikk for tidligere kontakt med Holocaust-fornekteren David Irving – en sak han har beklaget og forklart.
Når politikere nå argumenterer med at 17. mai bør «samle», og derfor ikke bør romme «polariserende» stemmer, avslører de sitt ubehag ved Grunnlovens kanskje grunnleggende prinsipp: ytringsfriheten.
Det er nettopp slike uenigheter 17. mai skal romme.
Les også: Subjekt mener: Hvorfor eksklusivt for NRK?

Et ypperlig valg
Asle Toje er ikke en marginal figur. Han er en etablert forsker, forfatter og medlem av Nobelkomiteen. Som FRPs valg av taler på 17. mai, representerer han en stor andel av landets velgere. At mange er uenige med ham, er ikke et argument for å stenge ham ute fra offentlige markeringer. Det er et argument for at han faktisk representerer en del av den politiske virkeligheten 17. mai skal romme.
Dette peker mot et mer grunnleggende problem: Offentlige arenaer kan ikke forbeholdes «akseptable» meninger. Hvis vi først begynner å sile bort meninger vi ikke tåler å høre, beveger vi oss bort fra demokratiet.
Den dynamikken har vi sett før. I fjor var det bråk om at Rødt-politiker Siavash Mobasheri skulle lede 17. mai-komiteen i Oslo. Han har tatt til orde for standpunkter langt utenfor det politiske sentrum. Likevel var det et naturlig og viktig resultat av demokratiske spilleregler at vervet gikk til ham.
Det samme prinsippet må gjelde nå. Ytre venstre spiller en selvfølgelig del i norsk demokrati og grunnlovsfeiringen, og det samme gjør omdiskuterte synspunkter fra høyresiden.
Smakspolitikk forkledd som dømmekraft hører ikke hjemme i et fritt demokrati.
Derfor er Asle Toje et ypperlig valg.
Les også: Subjekt mener: Ryggradsløst
