De verste og beste guttene du kjenner vil snart få denne sveisen

Både norske musikere og internasjonale A-listere rocker moppen i 2026. (Kollasje: Subjekt.)
Både norske musikere og internasjonale A-listere rocker moppen i 2026. (Kollasje: Subjekt.)
Den frustrerer foreldre og forfører mødre. Nå er sveisen tilbake for fullt i Hollywood – og på Løkka, skriver Aurora Henni Krogh.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Både Løkka-hipsteren og Hollywood-eliten har felles hårinspirasjon: The Beatles.

Chillet, boy bangs, poetisk mop, mod mullet – kjært barn har mange navn.

I det siste har det vært mye både oppslag og generell oppmerksomhet rundt herresveiser. Og med god grunn, for noe har skjedd.

Selv om hockeysveisen gjorde et realt comeback for noen år siden, holdt den seg stort sett til de mer trendkonsentrerte sfærene. Et sted mellom indie-band, Oslo-hipstere og catwalk, blomstret 1980-tallshårstilen. Vi ble overraskende fort vant til den, og med det går også sveisen videre.

Hockeysveisen prøvde å etablere seg som et godt alternativ til den streite dude-sveisen, men klarte det aldri helt. Det vi kan kalle for fotballsveisen, eller boyband-sveisen (kort på sidene, lenger på toppen) om du vil. Du vet, den sveisen man ser i Renati-reklamer, laminert utenfor frisører. Den sveisen de fleste menn faktisk har.

Annonse

Hockeysveisen fikk likevel trendspillerom, og tok av blant dem som vil se ut som de følger med eller har en viss kulturell kapital og vågemot. Sveisen fikk også god hjelp av pandemiens stengte frisører, da den både lengre versjonen og sveisens mer uflidde estetikk fungerte fint gjennom hjemmeklipp eller simpelthen ved å la håret vokse ut.

Nå er det mang en trendsveis for gutta som omsider har vippet både den streite fotball-sveisen av tronen, og gitt oss en rekke avleggere og konkurrenter til hockeysveisen. Og de fleste bunner i en av historiens mest ikoniske sveiser: Moppen.

Les også: Nye Beatles-bilder sjokkerer

The mop tops! Den originale moppen var inspirert av tyske kunstnere. (Foto: Central Press.)
The Mop Tops! The Beatles’ originale mopp var inspirert av tyske kunstnere i Hamburg. (Foto: Central Press.)

The Mop Tops

Man kan si at det hele begynte med The Beatles, men som alt som er kult begynte også denne sveisen blant alternative kunstnere. Nærmere bestemt i Hamburg, hos  Astrid Kirchherr. Kunststneren har et eget kapittel i Beatles-historien, som kjæresten til Stuart Sutcliffe, en av de mange kalt den femte Beatle-en. Etter først å ha blitt ertet for kunststudentsveisen Astrid ga ham, fikk de resterende bandmedlemmene også den nå ikoniske frisyren. The Mop Tops var født. Stu sluttet i bandet for å bli kunstner lenge før de ble gjennombruddet, men den estetiske arven Astrid og Stu etterlot seg lever ennå.

Mens jentene dånte så snart firerbanden fra Liverpool viftet med lokkene, så var hele to av tre amerikanske foreldre mot sveisen, ifølge en Gallup-undersøkelse fra 1965. Dermed ble den både populær og motkulturell, og har hatt kulturell gjenklang siden.

I 2019 erklærte GQ at moppen «ser like bra ut nå som den gjorde da». Men moppen har også avlet moderne utgaver.

Fra baby mop-en til New York-DJ The Dare – som har et distinkt Hedi Slimane for YSL-preg til den kontemporære, mer uflidde varianten som vi kan se på musikere som Cameron Winter og MJ Lenderman:

Moppen er i vinden.

Les også: Nei, Marstein. Kleskode dreper ikke stil – det skjerper den

Noen norske musikere har alt adoptert sveisen. (Foto: Presse/Bylarm.)

Musikerne leder an igjen

Det er ikke til å komme unna at musikerne ofte går foran som et godt eksempel når det kommer til hårmote. Vi ser det også i Oslo der indie-artistene ofte er vel så fremoverlente som Khio-elevene. Artister som Leonard Van Vuuren, Fred Stranger, Fig Tape og Fakethias har alle en mop-orientert sveis av et eller annet slag. 

Cameron Winters rufsete lokker beskrives med både fryd og avsky, alt etter hvem du spør. Hans «poetiske mop» får kanskje mer skryt enn den fortjener, men når man skriver tekster på det nivået Winter gjør, så tolkes man kanskje i beste mening.

GQ gikk så langt som å beskrive sveisen som en «fysikkbragd», der det ser evig fett, men samtidig tørt ut. Kanskje er det bare skittent, men i så fall på en «søt, indie-rock-måte».

Det er i hvert fall en sveis gripende nok til at du finner en guide for hvordan en mann kan oppnå den vage fuktigheten i denne helgenaktige indie-gutt-frisyren. Om man ønsker det. 

En poetisk mopp på Cameron Winter. (Foto: Adam Powell.)
En poetisk mopp på Cameron Winter. (Foto: Adam Powell.)

Fra scenen til Dior

Under årets Golden Globe fikk den rufsete moppen et nytt kallenavn: The chillet. Om det er Hollywood-hockeysveisene som har vokst ut, eller et behov for å skille seg ut fra det så ofte striglede utseende på rød løper er uvisst, men det var et tydelig estetisk skifte på mang en celeber manke.

Det hele føyer seg inn i en tendens der menn ikke lenger ser så striglet ut. Vi har sett dette en stund, men nå har rufsehuet nådd toppen.

Hollywoods nyeste hjerteknuser, Connor Storrie, var blant dem som testet ut en ny sveis under Golden Globes. Hårstylisten bak sveisen, Candice Birns, tok inspirasjon fra både Patrick Swayze i «Point Break», Kurt Cobains mug-shot og The Beatles à la 1967. Igjen: The Beatles inspirerer. 

Sveisen døpte hun selv en mod mullet, og den fikk en hel del oppmerksomhet både fra fans og presse. 

Før blekket hadde rukket å tørke på de mange trendsakene, hadde imidlertid Storrie klippet lokkene, og gått for en kortere sveis med luggen i behold.

Med det erklærer også GQ at boy bangs er sveisen for de kule gutta.

Men alt går i sirkel, og saken illustreres med bilder av Paul Mescal, Harris Dickinson, Joseph Quinn og Barry Keoghan, kvartetten som er godt i gang med å spille the moptops i Sam Mendes kommende The Beatles-filmer.  

Les også: Motehøsten har vært fantastisk. Estetikken er tilbake hos folket!

Moppen Mk.Gee Dior
Michael Todd «Mk.gee» Gordon finner opp kruttet på nytt – også hos Dior. (Foto: Dior.)

Frustrerte foreldre

Lugg, chillets, eller til og med den enda langhårete variant til Mk.gee, har ikke bare tatt av hos skuespillere eller musikere.

Vi ser også vågale varianter på catwalken. Et åpenbart eksempel er den gule versjonen hos Jonathan Andersons Dior høst-vinter 2026 ready-to-wear-kolleksjon for menn, som var sterkt inspirert at nettopp Mk.gee. 

Alle disse mop-variasjonene har en estetisk rot som viser fingeren til det som er etablert, samtidig som sveisene tydelig kan bli det etablerte. Bare se på The Beatles.

Trendenes økosystem lever i beste velgående, og igjen er det unge kunstnere som baner veien for sveisen før etablissementet tar over.

Og moppen splitter enda: Mens fans på Tiktok ikke får nok, så vil foreldre fortsatt frustrere seg over Cameron Winters manglende hårbørste. Veien er heller ikke så lang som den engang var fra catwalken i Paris til catwalken i Markveien, så vi ser snart langt mer mop også i Oslo. 

Les også: Eric Clapton hyller ham. Justin Bieber vil høres ut som ham. I Norge viste Mk.gee hvorfor

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo