Ørjan Greiff Johnsen skriver i Subjekt at «det knapt eksisterer grenser for hvor mye hud som kan vises» av kvinnene på Oscars røde løper.
Her argumenterer han for at de mer avslørende gevantene til blant annet Renate Reinsve kan føre til «kroppspress», at antrekkene er lite feministiske og ja, til og med slutty.
Kødder du med meg?
Dette er 2026, ikke 1950-tallet.
Det er kommentarer som dette, som gjør langt mer for å seksualisere kvinner enn Reinsves Louis Vuitton-antrekk på Vanity Fairs Oscar-etterfest. Johnsens kommentar avslører tydelig holdninger som ikke hører denne tiden til. Samtidig viser han også en iboende forakt for både mote som kunstform og kvinner frihet til å kle seg som de vil.
Les også: De verste og beste guttene du kjenner vil snart få denne sveisen
Manglende research
Som en av de feministene Ørjan etterspør eksistensen av, blir jeg selvsagt provosert. Ikke bare på grunn av tankerekker som «Er det slik at vakre, unge kvinner som ikke er kjent er dårlige forbilder hvis de går kledd som de skal på casting til en mykpornofilm?». (Selv om dette er så åpenbar objektivisering).
Det er også tydelig at Johnsen ikke har gjort spesielt mye research. Han trekker for eksempel frem Versace som et av motehusene representert. Men Versace er i en overgang mellom kreative direktører etter Dario Vitales plutselige avgang, så de har ikke kledd opp noen til Oscar-utdelingen. Under etterfesten hadde den amerikanske influenseren Brittany Broski og Donatella Versace på seg kjoler fra merket. Ingen av disse var spesielt utfordrende, faktisk var de begge klassiske kjoler.
Men tilbake til Reinsves etterfest-kjole. Den viste ikke særlig mer hud enn antrekkene til «Heated Rivalry»-stjernene Hudson Williams og Connor Storrie.
Men det er klart, de er menn, så da går det vel fint? Det er kvinner spesifikt som provoserer Johnsen.
Les også: Aurora Henni Krogh: Derfor tar Bernhard Ellefsen feil om «Affeksjonsverdi»
Historisk trend
Det er også verdt å se på konteksten her.
Kjolen Johnsen viser til, ble ikke brukt under Oscar-utdelingen, men på Vanity Fairs etterfest. Et arrangement som faktisk har en lang historie med det vi ofte kaller for «nakenkjolen». «Nakenkjolen» er heller ikke et nytt konsept. Kjolen kan spores helt tilbake til 1920-tallet. Å velge denne looken handler i dag mer om kvinnelig autonomi enn noe seksualisert. Men dette poenget har visst gått Johnsen hus forbi.
Det er også flere som har våget å bringe «nakenkjolen» til selve Oscar-utdelingen. Cher gjorde dette allerede i 1988 da hun dukket opp i en kreasjon av Bob Mackie. At en mindre naken kjole kan provosere en mann nesten 40 år senere er nesten fascinerende.
Siden har en rekke kvinner dristet seg til å vise illusjonen av hud på Oscar-løperen. Jeg nevner i fleng: Björk i Marjan Pejoski (2001), Gwyneth Paltrow i Alexander McQueen (2002), Halle Berry i Elie Saab (2002) Halle Berry igjen året etter, Jennifer Lawrence i Dior (2016), Nicole Kidman i Armani Privé (2017) og Rihanna i Bottega Veneta (2023).
Men Reinsve var ikke en av disse. Og å kaste skam på hennes respektable antrekk, som passer helt inn i Vanity Fair-festens motehistorie, blir for dumt.
For å sitere podkasten «Every Outfit»: «Etterfesten er for å ta risiko og se heit ut».
Les også: Erik Steigen: Vi støtter kultur – men investerer ikke nok i å bygge kulturnæring
Nei, det er ikke haute couture
Tilbake til faktasjekken: Johnsen stadfester også: «Kommer kjolen fra Tom Ford så er det haute couture. Men er den fra Temu så er det mer swingers-stil.»
Det er så mye feil med denne uttalelsen at jeg grøsser.
Vi kan vel begynne med at motehuset Tom Ford ikke lager haute couture.
Haute couture har vært et beskyttet begrep siden 1945, og er strengt regulert av Paris’ Fédération de la Haute Couture et de la Mode (FHCM). For å få presentere noe som haute couture må man inviteres til å søke betegnelsen. Kunstformen – for det er en kunstform – krever at motehuset lager skreddersydde plagg i et atelier med minst 15 heltidsansatte, samt 20 heltidsansatte teknikere. Kolleksjonene må presenteres med minimum 50 originale design, inkludert dag- og kveldsantrekk.
Så nei, kjolen fra Tom Ford er ikke haute couture. Men mote er langt mer enn å klistre en kjent navnelapp på et hvilket som helst plagg. Å antyde at det kun er navnet som gjør noen plagg til kunst, er respektløst overfor de tusenvis av timene som går med til å sy nettopp de kjolene Johnsen grøsser over.
Bonuspoeng for å kaste skam på kinks midt i faktafeilen.
Å slenge med leppa over kvinners antrekk når man ikke engang gidder å sette deg inn i det du skriver om er skamløst. Det er faktisk enklere måter å si at du ikke respekterer kvinner på, Johnsen.
Les også: Sikret Oscar til Norge – nå kutter regjeringen i satsingen
