Arbeiderpartiets Marthe Scharning Lund koker suppe på en spiker etter det ekstraordinære møtet i 17. mai-komiteen 27. mars. Hun vet godt at vår uenighet handler om noe enkelt: Skal vi respektere komiteens sedvane og praksis, eller skal vi gi FRP det de trenger – som nettopp er en offerrolle om at de blir kansellert for egne ytringer?
Les også: Komiteen snur: Toje får likevel ikke holde tale i Oslo på 17. mai
En kontroversiell taler
Asle Toje er på mange måter en kontroversiell samfunnsdebattant som både jeg og Venstre er uenige med i en rekke sentrale spørsmål. Det gjelder spesielt synet på innvandring og Ukraina-krigen. Jeg ville personlig ikke ha invitert ham som taler for et 17. mai-arrangement i Oslo, hverken på vegne av Venstre eller meg selv. Det var også synet til samtlige av komiteens medlemmer utenom Fremskrittspartiet, som har invitert ham.
Men Toje er også en forsker, medlem av Nobelkomiteen og en forfatter som har skrevet en rekke bøker, og han har ment mye rart om mange forskjellige temaer. Når Fremskrittspartiet har valgt å invitere ham som taler i strid med komiteens øvrige ønsker, og det har blitt en offentlig debatt om saken, blir dette et spørsmål om hvilke prinsipper vi kan stå inne for og hva vi skal basere våre beslutninger på.
Les også: Subjekt mener: Et ypperlig valg
Et prinsippspørsmål
Et avgjørende prinsipielt spørsmål har derfor vært om Asle Tojes ytringer, virke og handlinger er noe et åpent og liberalt samfunn skal kunne tåle. Svaret på det spørsmålet, ut fra det jeg har sett, lest og hørt om Asle Toje, er ja.
Derfor har vi landet på å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet i tråd med komiteens retningslinjer om at hvert parti får stå for egen invitasjon – vel vitende om at vi er svært uenig med Asle Toje om en rekke sentrale spørsmål.
Jeg er veldig stolt og glad for at komiteens øvrige medlemmer har invitert ti andre mangfoldige talere som blant annet står opp for ulike minoritetsgrupper. I en tid hvor både innvandrerbefolkningen og den skeive minoriteter opplever økt press og angrep på sin identitet, er jeg glad for at komiteens medlemmer har invitert en rekke gode talere som har et helt annet syn på innvandring enn Asle Toje, og som vil kunne få fram det minoritetsperspektivet som mange i Oslo er opptatt av – inkludert meg selv.
Jeg skulle ønske at vi hadde unngått denne polariserende debatten, slik at alle talerne som er invitert hadde fått like mye mediedekning. Der har enkelte av komiteens medlemmer et særlig ansvar som jeg håper de reflekterer over når vi har kommet oss gjennom dette arbeidet i komiteen.
Les også: Toje fordømmes for «beundrende brev» til holocaustfornekter
På tide med nye retningslinjer
Jeg mener at både kultur- og utdanningsutvalget og forretningsutvalget bør ta en diskusjon om 17. mai-komiteens retningslinjer. Min opplevelse er at retningslinjene er utydelige på mange måter, og mye er basert på sedvaner i en polariserende tid der disse ikke respekteres.
Det er heller ikke tydelig hvordan man skal håndtere uenighet knyttet til talere man inviterer. Jeg kommer derfor til å løfte dette opp med bystyregruppa mi, og jeg tror alle i komiteen ser behovet for tydeliggjøring av retningslinjene, i lys av både denne saken og Danby Choi-saken.
Det får etter hvert forretningsutvalget ta stilling til.
Og til Marthe Scharning Lund som velger å gi FRP det de trenger: mer debatt og oppmerksomhet om egen taler. Lund vet godt at vi med innvandrerbakgrunn overlever fint en Toje-tale, han er jo allerede overalt. Men det er også simpelt fordi det er ni andre gode talere som vi kan gå til og høre på om vi ønsker det.
Alt i alt tror jeg at komiteen kan være veldig stolte av alle de andre gode talerne vi har invitert. Litt debatt tåler vi, og jeg tror dette blir et veldig bra 17. mai-arrangement i det store og hele. Hilsen en blid mann som er takknemlig for at vi bor i et land der de største debattene knyttet til vår nasjonalfeiring handler om hvem som får holde taler, hvilke flagg som er velkomne i toget, eller hvilken bunadskombinasjon som er innenfor.
Jeg gleder meg uansett til 17. mai.
