Fagfolk kvier seg for å uttrykke faglig uenighet om kjønnsidentitet.
Da Genid arrangerte åpen høring om Bufdirs omstridte kjønnsveileder på Litteraturhuset, var det mange som ikke turte å stå frem med navn.
Genid er et nettverk av fagpersoner og pårørende til barn og voksne som identifiserer seg som trans. Organisasjonen har markert seg som skeptisk til kjønnsliberalisering i enkelte debatter.
Spørsmål ble stilt anonymt – sendt inn på papirlapper eller via livestreamen, slik at avsender ikke ble gjenkjent.
Dette skjer samtidig som LO og NHO nylig lanserte en felles veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.
Les også: Nå ber LO deg være mer frittalende
Sender spørsmål på lapp
– Hva kan vi gjøre konkret for å bli hørt om Bufdir-rådene, når minister Lubna Jafferys utsagn tyder på at de ser bort fra høringssvar, spurte én, anonymt.
Spørsmålet henviser til da likestillingsminister Lubna Jaffery (AP) slo fast at «høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, vil ikke kunne vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset».
Flere frykter at innvendingene som ble fremført på Litteraturhuset denne kvelden, er de facto avvist av departementet.
Les også: Tror du ikke på kjønnsmangfold? Da trenger ikke regjeringen innspillene dine
– Lærere vil handle i strid med egen overbevisning
Miriam Jørgensen, leder for lærerforeningen Vern, beskriver «en berøringsangst blant skoleledere og lærere når det gjelder tematikken knyttet til kjønn og identitet»:
– Det er en taushetskultur rundt denne tematikken, og det er noe som gjerne har sammenheng med at dette har blitt en veldig betent debatt. Likevel håper jeg at det er flere som våger å ytre sine meninger – for barnas skyld.
Vern en kristen lærerforening som vil «verne barn og unge mot kjønnsforvirrende undervisning».
Jørgensen er tydelig på hva hun mener er konsekvensen av rådene:
– Bufdirs råd gir ikke tilstrekkelig vern for ansattes ytringsfrihet og samvittighetsfrihet. I praksis så vi de kunne resultere i at lærere handler i strid med egen overbevisning og faglige vurdering.
Les også: Slik hjelper de Bufdir med å «trykke på de psykologiske knappene» hos statsansatte
Mistet jobben etter å ha ytret seg
Førsteamanuensis ved lærerutdanningen i Innlandet, Kamilla Aslaksen, er initiativtaker for forskningsnettverket Norsma og aktiv i transdebatten.
Hun forteller at de som har engasjert seg offentlig i debatten opplever press på arbeidsplassen:
– Vi er mange som har fått anonyme brev sendt til arbeidsgivere og kontakter, der det forlanges at vi mister jobb, inntekt og nettverk for vårt politiske syn. I noen tilfeller har det lyktes.
Rianne Vogels, som deltok i Genids åpne høring, ble sparket fra jobben etter melding på Twitter.
Aslaksen peker på at selve møtet de befant seg på illustrerer poenget:
– Møter som dette, der ideologiens virkninger løftes, blir stanset eller forsøkt stanset. Det nyeste eksempelet er det møtet vi er på akkurat nå. Takk til Litteraturhuset, som har stått opp for fri debatt og ikke gitt etter for aktivistene.
Støtten Aslaksen mottar er der, men den er anonym, forteller hun. Hun får stadig e-poster fra folk som «støtter henne hundre prosent»:
– «Men jeg kan ikke si noe om dette fordi jeg har venner med et barn som er trans, eller lignende».
Les også: Refser statens veileder for omtale av transpersoner: – Oppfordrer til løgn
Frykter å bryte diskrimineringsloven
Fra salen kommer et anonymt spørsmålskort:
– Hvordan vil Bufdirs råd påvirke foreldrenes rettigheter til ærlig og transparent dialog med offentlige instanser som skoler og helsetjenester?
Veilederen oppfordrer i enkelte tilfeller offentlig ansatte være åpne for å bruke ett navn og pronomen om et barn når de er alene med det, og et annet «når foreldrene er i nærheten».
Marit Bruset, styreleder i Genid Norge, har et svar. Hun beskriver ansatte som vil si ifra, men ikke gjør det:
– Mange tør ikke å protestere fordi de frykter bråk. De frykter å bli stilt til ansvar for ikke å gi et tilbud som de oppfatter som lovpålagt.
Bufdir skriver at «det er forbudt å diskriminere noen på bakgrunn av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» i kjønnsveilederen, og henviser til diskrimineringsloven.
Les også: Slaktes etter lekkasje: – Kan ikke stole på at overgrepsmapper er trygge
