Flere tar det som en selvfølge, nærmest en klisjé, at homofile menn stemmer til venstre i politikken: for progressive verdier, mot moralisme og for likekjønnet ekteskap.
Nå tar europeiske homofile menn en krapp høyresving.
I flere europeiske land er høyrepopulistiske partier blant de mest populære – også blant homofile menn. I Tyskland viser en stor undersøkelse blant brukere av datingappen Romeo at høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AFD) er det største partiet blant homofile menn, med nær 28 prosent oppslutning. AFD ledes sågar av en lesbisk kvinne, Alice Weidel. I Frankrike har ytre høyre-partiet Nasjonal samling også blitt en favoritt blant homofile.
Fenomenet har fått kallenavnet homonasjonalisme.
Les også: Påsto at det kun finnes to kjønn – ble kastet ut av datingapp
Grenseoverskridende
Begrepet beskriver en politisk dreining der homofile velgere – særlig menn – beveger seg bort fra venstresiden og mot partier som vektlegger nasjon, grenser og kulturell tilhørighet.
Ifølge nettstedet Spiked handler dette ikke først og fremst om økonomisk politikk, men om kultur og trygghet.
Et sentralt argument er at homofile rettigheter ikke oppsto tilfeldig, men er et resultat av bestemte vestlige samfunn og verdier. Når disse verdiene først er sikret, havner venstresideverdiene for en voksende gruppe homofile i konflikt med innvandring fra land og kulturer som historisk har lite til overs for homofile.
I Spania har en gruppe homofile influensere bygget bro mellom deler av LHBT+-miljøet og høyrepartiet Vox. Budskapet er ikke moderat – men det treffer en opplevd uro.
Les også: Geir Bergersen Huse: Kulturkrigen kan avblåses om vi alle blir litt mer presise
Kulturkamp og økonomi
Selverklært homonasjonalist Seán Atkinson forteller at skiftet ikke var et resultat av et bevisst politisk valg.
– Vi våknet ikke en dag og bestemte oss for å gå over til høyresiden. Vi ble dyttet, skriver han i Spiked.
Han beskriver et miljø der uenighet ikke møtes med argumenter, men med sosial sanksjon: Spørsmål blir korrigert, meninger blir definert riktige og gale, og aksept er betinget av konformitet.
– Hvis du må få godkjenning før du tør å si hva du mener, er det ikke frihet. Det er et nytt skap, skriver han.
Han mener venstresiden har forlatt sine verdier, når man på den ene siden forsvarer seksualitet som medfødt og uforanderlig, men samtidig er redde for å kritisere kulturer der homofili er sterkt stigmatisert eller kriminalisert – og innvandring fra disse kulturene.
Les også: – Jeg er født på grunn av Hiroshima
En varsellampe for venstresiden
Resultatet er en politisk realitet der homofile ikke er selvskrevne venstresidevelgere.
I Storbritannia er utviklingen foreløpig mindre tydelig, men hvis utviklingen fortsetter, kan vi se samme tendens som i Tyskland og Frankrike.
Dersom homofile velgere i økende grad opplever at venstresiden ikke ser deres behov, kan det få langvarige konsekvenser for velgermønstrene. Da handler det ikke bare om seksualitet, men om trygghet og tillit.
For høyresiden, særlig den mest innvandringsfiendtlige, åpner dette for en tidligere utilgjengelig velgergruppe.
For venstresiden er det en varsellampe.
Les også: Fikk sparken fra universitetet etter Charlie Kirk-innlegg
