«Jeg vil det skal være en dag ingen skal glemme». Det står det i en chattelogg som er gjengitt i en dom fra Oslo tingrett som kom før påske. Den handler om et angrep på Trosterud t-banestasjon, som er hinsides noe jeg trodde noen kunne tenke på i våre nabolag.
Åtte unge gutter hadde chattet natta lang, og hadde ingen planer om å gå på skolen.
Isteden skulle de jakte på en ungdomsgjeng fra Furuset-Ellingsrud, som de er i langvarig konflikt med. Det bruker uttrykk som «Vi skal ta dem», «vi må violate hardere», «knulle de sjapt» og «pistol whip».
Guttene avtaler hva slags utstyr og våpen deltakerne skal bruke: Brekkjern, balltrær, metallstenger, kniv – og ikke minst en pistol.
Det er ifølge dommen funnet et lydopptak i telefonen til en av dem, hvor han sier: «…, du kan ta gætten (pistolen, red, anm.). Jeg skal whacke (slo, drepe, henrette, red. anm.) en neger i hodet med den her bror, wallah». Legg merke hvordan n-ordet brukes mellom innvandrergrupper, mens det som kjent er forbudt for etnisk norske. Alle de åtte tiltalte har navn som vitner om innvandrerbakgrunn.
Les også: Jan Bøhler: Alle stirrer på Høiby. Den viktigste saken foregår i naborommet
Kontroll av hver t-bane
De møttes ved t-banestasjonen kl. 8.00 mandag 3.mars 2025. Flere av dem var maskerte, enten med finlandshette, bøff eller opptrukne hetter. Hver gang det kom en t-bane fra Furuset-Ellingsrud på vei mot byen, gikk de samlet ut på perrongen. Fra bakre til første vogn, kontrollerte de raskt om de så noen av fiendene sine. Når banen kjørte videre, gikk de ut av perrongområdet, for så å returnere når en ny t-bane kom. Dette skjedde mens det var fullt av vanlige reisende der i morgenrushet.
Når de hadde sjekket ti t-banetog på denne måten i halvannen time, skjedde det plutselig noe. De fikk øye på en av dem de var ute etter inne i en vogn. Straks dro de på seg hetter og bøffer, og løp mot døra med brekkjern og andre slagvåpen klare. Men der ventet en overraskelse.
Han de skulle ta møtte dem i døra med en pistol hevet. Da snudde de og sprang noen meter tilbake. En av dem fant raskt fram Walther P38-pistolen han hadde i en bag. Han holdt denne i skuddstilling foran seg, mens de igjen satte kurs mot den vogna hvor fienden var.
Det var bare sekunder om å gjøre før det ville brutt ut skyting og kaos blant alle de reisende, deriblant barn og eldre. Det står i dommen at «de kunne blitt vitne til et svært skremmende gjengoppgjør med skytevåpen, enten inne i en t-banevogn, eller på perrongen.» Det hadde medført et stort livsfarlig skadepotensiale, både for de unge kriminelle og utenforstående publikum.
Men til alt hell var politiet like i nærheten i forbindelse med annet oppdrag. De ble varslet av Sporveien, og kom noen sekunder etter at våpenet ble dratt frem. Angriperne oppdaget dette, og stoppet opp. De prøvde å flykte og kvitte seg med våpnene. Men politiet fikk raskt kontroll på flere av dem, og fant pistolen. Den var ladd med tre patroner, klare til avfyring i løpet og kammeret.
Ingen reagerte
Den dramatiske hendelsen medførte stans i t-banetrafikken og stor uro på stasjonen en tid framover. Folk var skremte. Men hva ville skjedd hvis ikke politiet tilfeldigvis var like ved? Hvorfor hadde ikke noen varslet dem tidligere? Hvordan kunne de delvis maskerte ungdommene drive sin kontroll på stasjonen i halvannen timen, uten at noen reagerte?
Det kan skyldes det politiet advarer mot i en rapport om ni prioriterte områder i Oslo Øst, som både Haugerud-Trosterud og Furuset- Ellingsrud tilhører. De sier at det sprer seg en taushetskultur. Det betyr at folk bare passer sine egne saker. De vet at det kan få konsekvenser å melde fra om hva gjengene driver med.
Men vel så rart er det at ingen i Sporveien reagerte på hva som skjedde i den halvannen timen. Det må jo ha vært påfallende hvordan åtte maskerte unge menn drev sin egen kontroll av hver eneste vogn i halvannen time, uten selv å skulle ta banen. Det vitner om svak beredskap når ingen av togførerne eller andre har lagt merke til noe unormalt, med det blotte øye eller på kameraene i vogner og stasjoner.
Uansett var det nære på at det skjedde en tragedie på stasjonen denne morgenen. Vi kan bare være glade for at tilfeldigheter hindret det. Men det er langt ifra betryggende. Vi trenger etter min mening en større debatt om hvordan vi kan bedre beredskapen i kollektivtrafikken. De fins videokameraer i vogner og stasjonsområder, og det må gå an å bli mer oppmerksomme på hva som er på gang. Det samme bør for øvrig gjelde på busser og tog, hvor det også har skjedd livsfarlige og dødelige voldshendelser.
Les også: Jan Bøhler: Gjenger hevder territoriell kontroll i Oslo. Sovende lover kan stoppe dem
Så lenge de er på frifot
Hvordan ble angriperne straffet i tingretten?
Alle sammen er tidligere straffedømte, opptil flere ganger. Det er særlig knyttet til den mangeårige konflikten mellom dem som retten for enkelhets skyld kaller «Haugerud miljøet» og «Furuset miljøet». Det er en «arvet» konflikt som yngre personer overtar fra eldre i samme miljø. Det er rettens inntrykk at den handler om ære, rivalisering og gjengjeldelse. Det har vært gjentatte episoder med voldsbruk med våpen, også skytevåpen, som en del av konflikten», skriver de i dommen.
Det er tydelig at retten vil slå ned på det. Men så lenge aktørene får straffer som betyr at de kan gå på frifot i samme områder, kan konflikten fortsette. Det alvorligste de straffes for er grov ulovlig bevæpning på offentlig sted, paragraf 189a i Straffeloven, som kan gi inntil tre års fengsel. Det andre alle straffes for er ordensforstyrrelse, paragraf 181, som kan gi inntil seks måneder. Ellers dømmes flere av dem også for en rekke andre forhold som narkotika og trusler.
Tre av dem får ungdomsstraff som varer fra 9 til 14 måneder. Det vil si at de kan gå fritt rundt, men må delta i noen møter, samtaler og avtaler om andre ting. To andre slipper med samfunnsstraff 90 til 150 timer. Det vil si at de skal jobbe gratis med noe de selv kan være med å velge, og ellers kan leve som vanlig.
De to av dem som var over 18 år da lovbruddene ble begått, får korte fengselsstraffer. Den ene på fem måneder og den andre ni måneder, hvorav fire er betinget. Det vil si at han også slipper ut etter fem. Den siste av de åtte, som ikke ble dømt for grov ulovlig bevæpning, slipper med rent symbolske 18 dagers betinget fengsel.
Det nedlegges også kontaktforbud for fem av dem. Det vil si at de inntil videre ikke kan kontakte visse sentrale personer i gjengen, i hvert fall ikke før det har vært et såkalt ungdomsplanmøte. Så varigheten kan bli kort. Hensikten er god, men det er utrolig vanskelig å håndheve i praksis. Politiet har tidligere prøvd å bruke Politiloven til å nedlegge oppholdsforbud for flere av dem, men dette har stadig blitt brutt.
Les også: Mozzie Marvati: Trump skal ikke bestemme Irans fremtid. Det er opp til iranerne selv
«Særlig påkrevd»
I fjor kom det en lovendring som gjør det mulig å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel. Det betyr at unge som begår grov kriminalitet kan dømmes til for eksempel ett års fengsel i en ungdomsenhet, for å komme helt bort fra sitt kriminelle miljø. Deretter kan de gå over til noen måneder med ungdomsstraff, som en start på et lovlydig liv utenfor murene. Men denne kombinasjonen kan ifølge loven bare idømmes når det er «særlig påkrevd», jf. paragraf 33.
Dette tolkes for strengt og snevert av domstolene. Jeg mener forståelsen av disse to ordene må utvides i forhold til dagens praksis. Vi ser at unge i kriminelle gjengmiljøer bevæpner seg med skytevåpen og farlige kniver på offentlig sted, og skaper livsfarlige situasjoner, som på Trosterud t-banestasjon. Ofte tas de flere ganger for dette.
Jeg mener da at det er «særlig påkrevd» å gi dem ubetingede fengselsstraffer, for å få dem bort fra miljøet og konfliktene. Det er til det beste for ofrene, nærmiljøet og dem selv.
Les også: Jan Bøhler: Dette er ikke veldedighet. Det er utnyttelse av mennesker i nød
