Norge er ikke et kristent land lenger

Norge i dag er et sekularisert samfunn, ikke et kristent land, mener Pamir Faeqi. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Norge i dag er et sekularisert samfunn, ikke et kristent land, mener Pamir Faeqi. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
«Kristent land»-argumentet brukes stadig oftere i kulturkriger, men treffer dårlig dagens Norge. Et mer sekularisert samfunn gjør påstanden mer til et politisk verktøy enn en beskrivelse av virkeligheten, skriver Pamir Faeqi.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er «Kristent land»-argumentet speiler dårlig et stadig mer sekularisert Norge.

De siste årene har voldsomme kulturkriger dominert den politiske diskursen i mange vestlige land. I den forbindelse hører man ofte «kristent land»- argumentet fra høyreorienterte debattanter.

Et av de nylige eksemplene «kristent land»-argumentet ble brukt på, var når Freia trykte noen ord på forsiden av sin melkesjokolade som omhandlet den islamske fastemåneden Ramadan. Da mente kritikerne til Freia at dette var galt å gjøre da Norge er et kristent land.

Les også: Kristendommen har gjort Norge til et velfungerende land

Eksteriør og interiør av Uranienborg kirke i Oslo. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB.)

Kirkene står tomme

Realiteten er at «kristent land»-argumentet ikke er noe mer enn et misvisende mantra som bare brukes for å legitimere intoleranse for minoritetsgrupper.

Annonse

Det er både misvisende og feil å kalle dagens Norge for et kristent land. Norge har i over 50 år vært preget av en rask liberalisering av samfunnet. For noen generasjoner siden ble det for eksempel sett ned på å få barn utenfor ekteskapet, å bo sammen utenfor ekteskapet og å være åpen homofil. I dag, ikke bare praktiseres de ovennevnte tingene, men de feires også, selv om de går i strid med kristen lære.

De kristne høytidene blir i dag i all hovedsak praktisert som kulturelle høytider hvor den gjennomsnittlige nordmann ikke reflekterer og tenker på de kristen-historiske hendelsene som er opphavet til feiringene, men heller er opptatt av den kulturelle siden av de; som felleskapet, matrettene, juletrær, nisser, gaver, påskeegg og harer.

Den norske kirke har riktig nok millioner av medlemmer. Men det er rimelig å anta at brorparten av disse medlemmene er upraktiserende kristne. Selv om man er medlem av den norske kirke betyr ikke det at man identifiserer seg som kristen.

Man kan også spekulere i hvor mange som har blitt feilaktig registrert inn som medlemmer av den norske kirke uten å nødvendigvis være kristen. Nylig så vi en konservativ muslimsk organisasjonsleder som i en video fortalte at han i sine yngre dager hadde blitt registrert inn som medlem av den norske kirke.

I skolene og arbeidsplassene jeg selv har deltatt i, har jeg bare sett et fåtall av de norsketniske med stolthet kalle seg selv kristne og enda færre blant disse har vært praktiserende i sin kristendom.

Til de som sier at Norge i dag er et kristent land; hvor kristent er egentlig det man ser i norske gater? Det finnes riktignok en del religiøse organisasjoner og bedehus, men kirkene står i større grad tomme.

Les også: Forby skolegudstjenestene? Det er ikke særlig liberalt, Unge Venstre

Illustrasjonsfoto av russ og russefeiring. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Illustrasjonsfoto av russ og russefeiring. (Foto: Lise Åserud/NTB.)

Norge har forandret seg

Kristent livssyn i Norge synker og andre livssyn vokser. Dette skyldes et stort frafall og synkende religiøsitet blant norsketniske kristne. Det er mange nordmenn som egentlig bare husker sin kristne religionspraksis fra dagene de ble sendt på en søndagsskole eller en bordbønn de kunne en gang som liten.

Bybildet i dagens Norge er blant annet preget av lettkleddhet, utesteder, sexleketøysbutikker, Pride og vinmonopoler. Ting som alle strider med bibelsk lære om moral og anstendighet.

Man kan derfor konkludere med at Norge ikke er et kristent land lenger, men heller et liberalt land med en kristen kulturarv.

«Kristent land»- argumentet vil trolig bli brukt hyppig fremover for å rettferdiggjøre økende intoleranse for minoritetsgrupper.

Les også: Kanskje har vi vokst fra kristendommen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar