En kastrert G-klasse? Denne bilen gnistrer

Eksosikonet Geländewagen, som kom allerede i 1979, er kjent som G-klasse, G-wagon, G-punktet, Børstraktor, Chelsea tractor – og de tre seneste årene som «elbil».

Å ta den tyske G-giganten på strøm, ligner på ideen om å elektrifisere norske oljeboreplattformer.

Aller minste fossilmotor-alternativ, rett før kolossen kom som elbil i 2023, var en fire liters V8-motor som produserte 420 hester.

Uansett: G-klasse gnistrer. I en kastrert versjon. Om det er testiklene eller stemmebåndet som Mercedes’ kirurger har skåret vekk, spiller mindre rolle. For uansett er den karakteristiske, barske brumlelyden fra V8-maskinen borte, og erstattet av kunstig lyd: Som stemmen til en avdød venn på telefonsvareren. Åkkesom: Noe er fjernet, og annet er tilført. Det elektriske kommer jeg tilbake til.

Annonse

For jeg har ofte tenkt at når media forsøker å forklare fenomenet «G», kjører man seg fort fast i en gjørme av klisjeer. Nøkkelen er å snakke med eierne. Enda mer interessant enn Geländewagen, er folkene som kjører den. Blant flere tusen intervjuer jeg har signert om folk og bilene deres, er Geländewagen-artiklene blant de mest leste.

Les også: Eksemplarisk og eksentrisk. Mini er en kultbil med god grunn

Klassisk eller klasseløs?

En gubbe forteller han bruker sitt eksemplar av arten til å utforske villmark i det nordlige Russland, og sette liv og helse på spill. Knapphet på drivstoff gjør at han oppdager ting som at Mærsja går på frityrolje. En annen benytter sin AMG G63 til enklere oppgaver, som å pendle til tennisklubben noen hundre meter hjemmefra.

En tredje G-kusk mener Mercedesen har en sittestilling som på et toalett: alltid rett i ryggen og bena. «Man får i alle fall ikke dårlig kroppsholdning».

En kvinnelig G-eier på Jessheim i Akershus er rett på sak: «Jeg ser Mercedesen som en life-size Barbie-bil, hvor jeg kan sette meg inn i den romslige førerplassen med strake bein, akkurat som Barbie-dukka.

Videre: «Tredje verdenskrig» er mitt kosenavn på den svære, kølsvarte, brautende og bråkete stridsvogna. Du blir aldri ferdig med å fylle tanken, men det tar også litt tid å tømme den». Hun advarer i tillegg: «Vi er begge like lite aerodynamiske».

Etter at Eyvind Hellström oppdaget at den franske mesterkokken Paul Bocuse kjørte G, har han selv eid en rekke: «Små biler er det verste jeg vet». Og da sikter han til Porsche Taycan.

Noen mener den er klasseløs og elsket av alle, mens andre eiere føler seg stigmatisert bare ved å vise seg i en. For enkelte er Geländewagen en «dra til tryne»-bil, når 18-åringen har lånt mors eksemplar av arten for å kjøre midt i Bogstadveien i Oslo. Andre framhever fordelen ved at man blir oppfattet som en gammal mann bak rattet, uansett hvor mye Drake rapper om «G-wagon».

G-klasse er like sensuell som et askebeger, en barberhøvel, eller en bærplukker. Ingen spesiell designer oppgis. Formen har funksjonaliteten til en håndgranat.

Les også: Når vi dyrker den samme dingsen, oppdager vi hvor forbasket forskjellige vi er

Militærkjøretøy

Slik kan det gå når utgangspunktet var dette: i 1970-årene skulle ikke Tysklands forsvarsevne rustes opp, men militæret fikk en militær firehjulstrekker. Faren var det ekstreme terrengkjøretøyet Unimog. Mercedes kjøpte selskapet allerede i 1950. G-klasse kom raskt i sivil utgave.

Så, endelig, til saken:

En oppgitt rekkevidde på 473 kilometer må hver og en leser vurdere om passer livssituasjonen: Flere biltestere, som britiske Car Magazine, melder om maks 325 kilometer på virkelighetens veier under normale forhold. EPA-målinger (amerikansk, strengt måleinstitutt) viser 385 km. Luftmotstand som en boligblokk og egenvekt på 3085 kilo gir tyngdekraften mer rett enn fortjent.

På magisk vis er likevel ytelsene overjordiske, heftelsene tatt i betrakting.

Elektriske G-klasses uvanlige løsning med fire motorer, ett for hvert hjul, gir 579 mektige hester og merkbart mer dreiemoment enn sin bensinslukende broder, toppmodellen G63 (2485 kilo). Bonus er svingradius som en knøttbil og terrengegenskaper som tilsynelatende 9 av 10 youtubere mener er mer presise enn eksosikonets.

Null til hundre på 4,7 sekunder er nok til å gi de svakeste hjerteinfarkt, men er likevel ikke like raskt som nevnte fossil-topp (oppgitt til 4,5 sek). Denne siste spyr til gjengjeld ut 299 g co-utslipp per km.

G-klasses karakteristiske, karslige dørhåndtak og gripehåndtak på passasjersiden foran er blant greiene som har fått bli med inn i framtiden.

Den elektriske versjonen passer for deg som tåler gjensyn med en gammel venn som er forandret, men som likevel er mye av den samme.

G-klasse på bensin har igjen satt salgsrekord med bortimot 50.000 enheter i 2025, men versjonen på strøm står for under 5 prosent av totalen. Hva så? Sjeldenheten gjør den attraktiv. Massekultur, som når hele byggefeltet har Tesla, burde trekke flere mot selvstendige bilvalg.

G-klasse skal tross alt leve videre mot 50 års jubileet i 2029, når offroad-prosjektet Fornebubanen skal være ferdig.

Les også: En gnistrende film, men også litt vel forutsigbar – nesten klisjéfylt