Hvis Abid Raja (V) får viljen sin, kan Venstre ende opp med å støtte Jonas Gahr Støre (AP) fremfor Sylvi Listhaug (FRP). Problemet med dette er at Venstre vil slite like mye med å finne et flertall de kan støtte på venstresiden som på høyresiden.
I dagens storting har Venstres sidevalg liten betydning. Men det kan bli annerledes ved valget i 2029. Venstres egentlige valg er ikke mellom høyre eller venstre, men om makt og hvor store kameler de kan svelge.
Les også: Det hersker en moralistisk konsensus i media. Uten denne ville valget endt helt annerledes

Fanget mellom Listhaug og Støre
En viktig forklaring på at Venstre kom under sperregrensen i 2025, mens MDG kom over og sikret rødgrønn valgseier, handler om FRP. Mens MDG lyktes godt med å posisjonere seg som partiet som kunne sikre at Listhaug ikke ble statsminister, vinglet Venstre i sin strategi og kommunikasjon rundt hvorvidt de ville støtte en FRP-ledet regjering.
Alt tyder på at FRP kan bli større enn Høyre før 2029, og dermed kreve statsministerposten. Dersom FRP blir store nok, kan Venstres retningsvalg også bli irrelevant.
Spørsmålet blir da hva Venstre skal gjøre for å få politisk gjennomslag. Når partiet allerede har avklart at de ikke vil støtte en FRP-ledet regjering, er det ingen god strategi dersom de bare blir sittende på høyresidegjerdet og håpe at FRP skal svekkes, mens de andre borgerlige partiene samtidig skal vokse.
Så hva gjør Venstre hvis valget står mellom Listhaug og Støre? Kan partiet faktisk skifte side?
Les også: Øya-sjefen slår tilbake mot boikottkampanjen

Det finnes ikke flertall i sentrum
Venstre vil neppe samarbeide med alle partiene på venstresiden. Den ideologiske og økonomiske avstanden mellom Venstre og Rødt er stor.
Et samarbeid mellom Venstre og Senterpartiet vil møte de samme problemene som MDG og Senterpartiet allerede har støtt på. Venstre kunne gjerne ha vært budsjettpartner med Arbeiderpartiet og MDG, og kanskje til og med SV. Verdimessig har Venstre delt sakseierskap med partier på venstresiden, blant annet knyttet til bistand, Palestinastøtte og flere klimaspørsmål.
Utfordringen for Venstre er at et sentrum-venstresamarbeid per nå er like dødfødt som deres foretrukne sentrum-høyresamarbeid. Det finnes ikke noe flertall i sentrum av norsk politikk.
Derfor er ikke Venstres veivalg først og fremst mellom høyresiden eller venstresiden. Det handler om hvorvidt de ønsker politisk gjennomslag, og om de er villige til å samarbeide med partier på fløyene av norsk politikk.
Skal Venstre over sperregrensen igjen, holder det ikke å sitte på gjerdet eller å søke en koalisjon som ikke er mulig å oppnå. De må enten akseptere FRP, eller søke nye partnere på venstresiden.
Les også: Flere unge får hjerneslag, og kokain får skylden. Hvorfor diskuteres ikke massevaksineringen?