Vi får ikke likestilling med «girl math» og blomsterspråk

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er av Finansavisen kåret til den mektigste kvinnen i finans. Til høyre: Hennes forgjenger Øystein Olsen. (Foto: Vidar Ruud/NTB.)
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er av Finansavisen kåret til den mektigste kvinnen i finans. Til høyre: Hennes forgjenger Øystein Olsen. (Foto: Vidar Ruud/NTB.)
Å rosavaske økonomi med glitter og blomster skal få flere kvinner inn i aksjemarkedet, tror appen Stack by Me. Det er ganske nedlatende, skriver Sunniva Sandsmark.

I en ny rapport fra finansappen Stack by Me påstås det at kvinner lettere engasjerer seg i finans dersom økonomi pakkes inn i et språk som oppleves mer feminint.

Intensjonen bak rapporten er god, og appen gjør en viktig jobb for å få flere kvinner til å spare i aksjer og fond. Men konklusjonen om at løsningen ligger i språket, er for enkel.

Les også: Såkalt «maxxing» gjør deg bare kjedelig og ensom. Hva skjedde med nytelse?

En gøy trend, men ikke mer

Dette føyer seg inn i en større trend vi ser på sosiale medier, hvor begreper som «girl math» er blitt kjempepopulært. Der spøkes det med at varer på salg egentlig er penger tjent, eller at alt under en hundrelapp er gratis.

Annonse

Det er morsom som underholdning, men når seriøse rapporter foreslår at veien til økonomisk likestilling går gjennom å bytte ut finansbegreper med ord som «blomstrer» og «søm», har vi sporet av.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men tallene viser at kvinner fortsatt henger etter menn når det gjelder eierskap og investeringer. Vi eier mindre kapital, investerer mindre i aksjemarkedet og går glipp av enorme verdier. Menn mottar for eksempel langt mer i aksjeutbytte enn kvinner, en forskjell som bare forsterkes over tid.

Det betyr ikke at kvinner trenger et rosa vokabular. Det betyr at kvinner trenger mer kunnskap.

Les også: Kvinner er blitt friere, men ikke lykkeligere. Dessverre er det tabubelagt å spekulere i hvorfor

En ønsket utvikling?

Det er ganske nedlatende å antyde at kvinner først forstår investering dersom vi rosavasker økonomien med glitter og blomster. At vi ikke evner å forstå verdien av sparing og investeringer, uten at det kobles opp til feminine verdier.

Finansverdenen består i stor grad av knusktørre trebokstavsforkortelser, og jeg tviler på at det er guttastemning som er opphavet til EBITA, ROI eller mellomfinansiering.

Da kan ikke det å kaste litt glitter og girl-math på problemet være løsningen heller.

Aksjer og fond er ikke vanskelig fordi språket er «maskulint». Det er vanskelig fordi de færreste av oss kan nok om det.

Forskjellen starter tidlig. Til konfirmasjonen får mange jenter en bunad til titusenvis av kroner. Mange gutter får penger som settes rett i fond eller aksjer.

Begge gavene er flotte, men guttene får samtidig en tidlig introduksjon til sparing og investering. De lærer at pengene kan vokse, og den erfaringen tar de med seg videre i livet.

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi skal slutte å gi bunader. Men vi bør bli flinkere til å gi jenter den samme økonomiske kompetansen og de samme mulighetene til å bygge formue som guttene får.

Les også: TV 2 og Klassekampen måtte legge seg flate. Dette mener norske menn egentlig om kvinner

Bedre, ikke enklere ordbruk

Forskning viser noe helt annet enn at kvinner trenger særbehandling. En vitenskapelig artikkel fra i fjor slår fast at kvinner (og mange menn!) reagerer negativt på konkurransespråk som «å slå markedet».

Løsningen forskerne fant, var altså ikke å skape et «feminint» språk.

Rapporten til Stack by me har rett i at finansbransjen generelt har godt av et mer levende og tilgjengelig språk – det gjelder nok for både menn og kvinner som synes finansspråket blir knusktørt. Men skal vi få flere kvinner inn på aksjemarkedet, må vi slutte å late som om problemet er at kvinner ikke forstår de faktiske finansuttrykkene.

Ord som «blomstrer» og «søm» kan fremstå som uskyldige metaforer for vekst og sammensetning. Men jeg reagerer på at behovet for å pakke inn og myke opp finansbegrepene dukker opp akkurat når målgruppen er kvinner.

Det sender et signal om at kvinner trenger en annen, mer skånsom inngangsport til økonomien enn menn. Vi er visstnok litt mer sårbare og svake, og trenger at disse finansmennene ordner opp for oss slik at vi kan være med på leken.

Må vi virkelig ufarliggjøre og tilpasse språket med tradisjonelle hobbymetaforer for at kvinner skal føle at dette er noe for dem?

Jeg savner mer økonomisk kunnskap hjemme, mer fokus på langsiktig sparing i familiene, og bedre undervisning i privatøkonomi på skolen.

Jeg tror at dette får enda flere jenter og kvinner med på verdiskapningen, fremfor girl-math og rosa-språk. Det må ikke skrives med glitterpenn på glanspapir for at vi jenter skal forstå.

Les også: Forskere vil belønne kvinner som får barn – på bekostning av menn og barnløse

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU