Kun 32 av 3.823 søknader om å endre juridisk kjønn er blitt avslått siden ordningen ble innført i 2016. Det tilsvarer rett under 1 prosent.
Det tilsvarer under én prosent av alle som har søkt, skriver Dagen, som har fått innsyn i tallene fra Skatteetaten.
Les også: UIO fjerner transkritiske bøker etter kritikk
Må være 16 år
Loven ble innført i 2016 og fjernet kravet om sterilisering og andre medisinske vilkår.
I dag er de formelle kravene få:
Søkeren må være over 16 år, eller søke sammen med foreldrene, og være bosatt i Norge eller norsk statsborger i utlandet.
Les også: Kraftig kritikk mot finsk transstudie. Nå svarer redaktøren
Glemmer å signere
De 32 avslagene skyldes stort sett at vilkårene i loven ikke er oppfylt, for eksempel søknader for barn under 16 år der bare én forelder har samtykket. Da må saken i stedet behandles av Statsforvalteren.
I tillegg kommer noen avvisninger:
– Da handler det ofte om mangelfulle søknader, hvor vi for eksempel mangler signatur eller ikke har mottatt returskjema. Hvis søker skaffer informasjonen vi mangler, vil avviste søknader kunne bli godkjent, sier fungerende avdelingsdirektør i Skatteetaten Anita Thorsen til Dagen.
Les også: Holder festival om ytringsfrihet og kjønn. Nekter å invitere transkritiker
77 prosent flere
Tallene viser en kraftig økning i antall som bytter juridisk kjønn.
454 personer gjorde det i 2025, mot 256 i 2019. En oppgang på 77 prosent. Siden 2021 har det vært flest som endrer fra mann til kvinne.
Leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, Frende Lorentzen, mener økningen ikke er overraskende.
– Den mest naturlige forklaringen på økningen siden 2019 er bredere sosial aksept og lettere tilgjengelig informasjon, sier Lorentzen til Dagen.
116 personer har endret juridisk kjønn mer enn én gang. 110 av dem har byttet tilbake til sitt opprinnelige juridiske kjønn, mens seks har gjort det tre ganger eller flere.
