For femten år siden sto hele Norge samlet.
Statsminister Jens Stoltenberg lovet «mer åpenhet, mer demokrati». AUF og Arbeiderpartiet ble møtt med blomster, rosetog og en nasjonal sorg få hadde opplevd maken til.
I dag er stemningen en annen.
PST advarer om økt høyreekstrem radikalisering. I kommentarfelt og sosiale medier får Arbeiderpartiet skylden for alt fra innvandring og kriminalitet til sensur, økonomiske problemer og et samfunn i forfall.
Historiker og seniorforsker Terje Emberland ved HL-senteret mener utviklingen ikke er tilfeldig. Tvert imot ser han et mønster som strekker seg langt tilbake i historien.
– Hatet mot Arbeiderpartiet er sterkere enn noen gang, sier Emberland til Frifagbevegelse.
Les også: Breivik har fått «helgenstatus» blant høyreekstreme: – Kan føre til vold
Hatet begynte ikke med Breivik
Da Anders Behring Breivik ble pågrepet 22. juli 2011, mente de første rettspsykiatrisk sakkyndige at han måtte være psykotisk.
Terje Emberland mente forklaringen lå et annet sted.
Historikeren ved HL-senteret hadde brukt store deler av karrieren på å studere fascisme og høyreekstreme ideologier. Han var også ekspertvitne under rettssaken mot Breivik.
For Emberland var terroristen ikke opphavet til tankegodset som ledet frem til 22. juli. Han var tvert imot siste ledd i en langt eldre tradisjon.
– Dette ekstreme hatet mot Arbeiderpartiet sjokkerer nok de fleste, men det burde egentlig ikke gjøre det. Breivik skriver seg inn i en lang tradisjon, sier han til FriFagbevegelse.
Ifølge Emberland bygger forestillingen om Arbeiderpartiet som en indre fiende på en konspirasjonsteori som har eksistert siden første verdenskrig. Den grunnleggende fortellingen er den samme, selv om fiendebildene har skiftet.
For hundre år siden var det «jødebolsjevikene» som angivelig skulle ta makten ved hjelp av Arbeiderpartiet. I dag er det ofte muslimer eller innvandrere som fyller den samme rollen i fortellingen. Arbeiderpartiet fremstilles fortsatt som den skjulte allierte som slipper dem inn.
Emberland mener slike forestillinger har et særlig potensial for vold og terror.
Les også: Stempler halve FRP som ytre høyre. Aftenposten refses for å polarisere 22. juli-debatten
Konspirasjonstenkning og kritikk
Emberland advarer samtidig mot å skjære alle som er kritiske til Arbeiderpartiet over én kam.
Det finnes konspirasjonsteorier, men det finnes også legitim kritikk. Det slutter samfunnsdebattant Knut Yrvin seg til.
Han er selv medlem av Arbeiderpartiet, men mener partiet i for stor grad har svart kritikerne med moralske karakteristikker fremfor politiske argumenter. Det kan ha bidratt til å forsterke motsetningene, mener han.
Yrvin bruker et innlegg i anledning 22. juli som eksempel. Teksten er signert Yrvins partifelle, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam:
– Når naboen din snakker om «de muslimene», når kollegaen din deler konspirasjoner, når onkelen din ler av rasistiske vitser, når kommentarfeltet fylles av mennesker som omtaler andre som mindre verdt, når noen sier at skeive ødelegger samfunnet, eller når mennesker med mørk hud stadig blir fortalt at de egentlig ikke hører hjemme her – hva gjør du da, spør Gunaratnam på Facebook.
Yrvin frykter at en slik debattform gjør mer skade enn nytte:
– En del føler de blir fratatt meningsberettigelse med en form for moralsk stempling, og gjerne alvorlig, sier han, og fortsetter:
– De vil føle at de blir fratatt muligheten til å diskutere.
Yrvin mener Gunaratnam blander sammen fenomener som bør behandles forskjellig. Rasistiske vitser, avhumanisering og konspirasjonsteorier hører ikke nødvendigvis hjemme i samme kategori som politisk uenighet om innvandring, integrering eller identitetspolitikk, mener han.
Konsekvensen kan være at mennesker som opplever reelle problemer, ikke føler at de blir møtt med argumenter.
Yrvin trekker blant annet frem barn som sendes på koranskoler i utlandet og kommer tilbake uten tilstrekkelige norskkunnskaper. Han viser også til det islamistiske terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Dette er problemer det må være mulig å diskutere uten å bli tillagt rasistiske motiver, mener han.
– Vi må ta dette på et politisk nivå og ta samtalene vi ikke har tatt ennå. Det må være lov å diskutere politikk som løser problemer, sier Yrvin.
Han mener Arbeiderpartiet må tåle kritikk for politikken partiet har ført, også når den kommer hardt og ubehagelig til uttrykk. Å forklare all motstand med hat eller konspirasjonstenkning kan gjøre avstanden større.
Men Yrvin avviser ikke at hatet finnes.
Spørsmålet er hva som skjer før politisk frustrasjon blir til et fiendebilde.
Les også: «Hun er regjeringens mest radikale statsråd. Det er et problem for Arbeiderpartiet»
Når avmakt blir til sinne
Espen Teigen har møtt mange som sier at de hater Arbeiderpartiet.
Den tidligere FRP-rådgiveren og nåværende Document-journalisten gjør ikke det selv. Men han mener sinnet må forstås før det kan bekjempes.
For mange har Arbeiderpartiet blitt noe større enn et politisk parti, mener han. Det har blitt selve symbolet på staten – og dermed også på alt de opplever at staten ikke klarer å løse.
– Jeg tror hatet kan kobles til at AP representerer Den norske stat. Det blir litt som å si at man hater staten, sier Teigen.
Teigen mener mange av kritikerne befinner seg «nederst ved bordet». De er ikke nødvendigvis fattige, men opplever økonomisk utrygghet, liten innflytelse og at den politiske oppmerksomheten går til andre.
Han peker særlig på utviklingen de siste 20 årene. Nabolag har forandret seg, volden i skolen har økt, og innvandringen har satt lokalsamfunn under press, mener han.
– Folk føler at de ikke blir tatt på alvor når de tar det opp. Da kan frustrasjonen utvikle seg til hat mot Arbeiderpartiet.
Men Teigen advarer mot hat:
– Jeg oppfordrer folk til å la være å hate.
I stedet mener han politikerne må ta tak i det som skaper avmakten: utfordringer knyttet til innvandring, trangere økonomi og følelsen av at fellesskapets penger forvaltes dårlig.
– Jeg har lyst til å leve i et harmonisk samfunn, og det tror jeg de fleste andre også har et ønske om. Bekymringene må tas på alvor.
For Teigen er regjeringens håndtering av batterifabrikken Morrow et eksempel på hvorfor mistilliten vokser. Han mener staten bruker store summer på feil prosjekter samtidig som grunnleggende velferdsoppgaver svikter.
– Skattepengene våre kastes bort på tull, mens gamle dør i sin egen urin på gamlehjemmene.
Kritikken mot statsminister Jonas Gahr Støre er like hard:
– Vi trenger en leder, ikke en slags Aftenposten-kommentator.
– Jeg tror ikke det er så mange som hater helt oppriktig. Men de det gjelder, har nok misforstått noe. Avmakten og mangelen på politiske løsninger er ikke bare APs feil, sier han.
Teigen plasserer også ansvar hos Høyre, Venstre og andre partier som etter hans syn har snakket mer enn de har handlet.
Likevel mener han Arbeiderpartiet får en særstilling. Partiet har lenge påberopt seg å ha bygd Norge. Da får det også skylden når noe går galt.
– Hvis boligen du har kjøpt viser seg å ha mange feil, skylder man naturlig nok på byggmesteren.
Les også: Du trenger ikke like politikken til Fri for å heie på pride
