Morgenbladet fornekter seg ikke. Avisen skal ha en intellektuell profil og bruker følgelig mange vanskelige ord, men de glemmer at kommunikasjon dreier seg om å gjøre seg forstått.
De tror kanskje de er smarte når de mestrer å skrive «vanskelig», men alle kan skrive vrangt og uforståelig. Det er bare å hamre løs på tastaturet, akkurat slik Bernhard Ellefsen har gjort:
«Vi kan ikke slippe det helt ennå – verdensmesterskapet i fotball, altså. Selv om den kollektive, liksom postkoitale beskjemmetheten over å ha masserodd oss gjennom de fem ukene nok kan gjøre det fristende å kremte litt, bli enige om at ‘dette var da moro’ og så gå videre i livet. Men dette er ikke et arrangement som bør få plass i vår kollektive hukommelse som et festlig sommerminne.»
Morgenbladets kulturredaktør innoverer her et uttrykk for å få deg til å føle deg dum, men gjør seg selv til offer for trikset:
Postkoital betyr «etter samleie» og benyttes oftest medisinsk om angrepiller, blødning eller andre ting som oppstår etter sex. Beskjemmethet betyr skamfull. «Postkoital beskjemmethet» må derfor beskrive en negativ følelse som oppstår når kåtskapen tar slutt, kall det «post nut clarity» for å bruke Subjekt-språk. Altså ikke noe man sier «dette var da moro» for å uttrykke. Tvert imot.
Det er ikke første gang man lurer på om Morgenbladets skribenter forstår hva de selv skriver.
Men la oss prøve å forstå hva Bernhard Ellefsen skriver, likevel. Jeg tror nemlig jeg har rett når jeg tolker ham dit hen der verdens største folkefest – kanskje den mest samlende for nordmenn på mange tiår, avholdt i verdens fremste demokrati – egentlig bare var en slags stor, fascistisk parade.
Betryggende? La meg hjelpe deg i å forstå ham videre.
Les også: Angrepene på Messi stinker av moralisme og smålighet
Ikke lov å kose seg
Fascistene vil fortelle deg at du ikke må ha det festlig og moro her i livet. De er humørløse og ser problemer der andre ser fest og glede.
Dette har ingenting med saken å gjøre, for det er jo ikke dét Bernhard Ellefsen anklager fotball-VM for!
Over til noe annet: Bernhard Ellefsen var blant dem som mente at norske supportere måtte slutte å ro, fordi det ikke var noe festlig og moro, tvert imot vikingnasjonalistisk!
Før VM skrev han også spådommen om at Norge ikke kom til å delta i VM. Han var så overbevist om at det var ugreit – til og med urealistisk – å delta i fotball-VM, at han i sitt eget hode ikke kunne se for seg noen farbar vei for det norske herrelandslaget, den norske stat og Norsk rikskringkasting utenom boikott.
Etter en vellykket avvikling (fjoh!) mener den samme mannen nå at du ikke må mimre over fotball-VM som noe hyggelig sommerminne. For det var virkelig ikke noe moro, du husker feil.
Og det er her jeg skal hjelpe deg. For å forstå Bernhard Ellefsen og Morgenbladet, må du legge til grunn at noe av dette, bare var retoriske poenger. For eksempel da Ellefsen skrev at han var så sikker på at Norge kom til å delta, at han ikke engang kunne se det for seg, så kunne det jo hende at han egentlig bare mente fotball-VM var skikkelig uetisk (les: du er bare for dum til å forstå graden av uetiskhet, så du forestiller deg kanskje en farbar moralsk vei kombinert med norsk deltagelse.)
Dessverre hjelper det lite på hans rettmessighet (og forøvrig moralkompass) at Norge til slutt deltok, og med såpass stor rennafart at finalefesten hedret den norske fansen – som eneste supporterklubb som ble hedret – med en «tribute» (til «ro!»). Norge boikottet ikke, slik han spådde, men deltok med en kraft som kom lengre enn selve landslaget.
Én ting er likevel å være dårlig til å spå fremtiden. Ellefsens hovedproblem er at han er ganske dårlig til å analysere også. Artikkelens hovedpoeng, skrevet helt uten et snev av postkoital beskjemmethet, er for eksempel en stor selvmotsigelse:
Dersom fotball-VM var en stor reklameplakat for fascismen, fungerte den jo svært dårlig. Såpass dårlig at man husket det som et festlig sommerminne, først og fremst. For å få dette til å overlappe, som i at man tenker: «Sommeren 2026 var så bra, det var både fotball-vm og fascisme i luften», så tror jeg du må jobbe i Morgenbladet.
Du må i hvert fall selv gjøre et festlig sommerminne fascistisk for å gjøre et festlig sommerminne fascistisk.
Men Morgenbladets kulturredaktør vil ikke la deg kose deg med dette festlige sommerminnet. Du skal heller være årvåken for hva du egentlig gosset deg over: Noe i Ellefsens hode.
Les også: De ti dummeste meningene om fotball-vm så langt
Spøkelser på høylys dag
«For å forstå hva som akkurat skjedde, og la oss nå holde den norske lykkerusen litt utenfor, kan vi dvele ved det særegne showet som omga selve finalekampen.»
Nemlig. For å få Ellefsens regnestykke til å gå opp, må du ta enkelte variabler ut av regnestykket. Ta sukkeret ut av bollen og se hvilket grusomt rundstykke du egentlig spiste!
Det er ekstra spesielt når det hele dreier seg om gode og dårlige minner: Legg det gode til side, så skal du se hvor ondt jeg greier å fylle tomrommet med.
Ja vel, la oss holde lykkerusen «litt utenfor» for å holde kunstig liv i Ellefsens resonnementer. Det er nemlig mye annet moro her, og jeg skal som sagt lære deg hvordan man leser Morgenbladet riktig.
Fest setebeltene, for nå kommer dvelingen Ellefsen introduserer med en forutsetning om at du endrer stemning i hodet først (føl ikke lykke, men sinne):
«Det er blitt en særlig form for Fifa-kitsch, dette: at denne korrupte organisasjonen som søker seg så tett på verdens autokrater som den kan, fyller sin offentlige kommunikasjon med ord som «love», «unity» og «harmony».»
Grr!
Love! Unity! Harmony! Det verste en vet når du gjør fratrekk for lykkerus.
Ja, faktisk så greier Ellefsen å gjøre det til et problem at verdens største arena for fascismepropaganda feirer kjærlighet, samhold og harmoni. Men også lys, glede, håp og antirasisme:
«Reklamefilmer med glade barn, antirasismekampanjer, lys og glede og håp og kjærlighet – presentert på den mest banale måten man kan tenke seg. Hvor ideen synes å være at det er nok å si disse snille ordene for å få den skitne virkeligheten til å forsvinne.»
Alternativet er altså å bruke fotballfesten til å spre fascistiske budskap, noe Fifa og Trump ikke gjorde.
Samme det, Morgenbladet hadde tenkt å kritisere finalefesten for å være fascistisk, likevel. De bruker jo vanligvis noen uker på å omtale ferske nyheter, kanskje denne var skrevet i forkant?
Les også: Bedre føre Var
Hæ?
Bernhard Ellefsen hopper så videre til neste avsnitt, der han igjen forutsetter at du forstår premissene for alle beskyldningene sine.
«Sentralt står også motsetningen mellom «oss» og «dem», noe man kanskje skulle tro var paradoksalt når inkludering og mangfold er idealene denne hyklerske organisasjonen pryder seg med.»
Problemet er bare at han ikke forklarer hvordan fotball-vm var en oppsetning av «oss» mot «dem». Er det selve fotballkampen han snakker om?
Det er i så fall innoverende tenkt, eller bare en idé som ble skrapet tidlig i prosessen. De siste hundre årene har vi nemlig arrangert De olympiske leker, Eurovision Song Contest og ulike verdensmesterskap med argumenter om at vi greier å enes om noe, på tross av landegrensene, straks vi ikke blander politikk inn i alt.
At vi kan konkurrere om idrettsprestasjoner, og være stolte – også over en delt femteplass.
Men sant, det. Vi skulle ikke huske dette som et hyggelig sommerminne. Vi skulle heller ikke synge med til fengende melodier om kjærlighet og mangfold.
Vi skulle runkegrine over fascismen og blande politikk oppi dette.
Les også: Ti eksempler på desinformasjon fra Arbeiderpartiet
Mye å kritisere Trump og Fifa for
Det er mye å kritisere både Trump, Infantino og Fifa for. Men man begynner jo å lure på om Morgenbladet går litt på tomgang når problemet er at folk koste seg med fotballfesten.
For å få det til, opplyser ikke Mortenbladet oss om nye, kritikkverdige ting som skjedde under VM. Særlig den politiske involveringen i fotballdømming, slik Donald Trump fikk omgjort et rødt kort, var mørk.
Det var en stor demonstrasjon, og jeg tipper den var planlagt og forhåndsavtalt, av at det ikke finnes armlengdes avstand i Trumps demokrati.
Men dette var ingen kritikk av slikt. Morgenbladets kulturredaktør gjør seg heller til offer for en ganske fascistisk øvelse: å hindre deg i å more deg. Nesten alt som angripes, er bokstavelig talt de gode og myke verdiene Fifa fronter.
Dette kunne han ikke konkludert bedre for selv, når han skal diskutere vanskelige begreper som «totalitarianisme»:
«[E]tter nok et fotball-VM i totalitarismens [sic!] sentimentale estetikk bør vi erkjenne at «det vakre spillet» er blitt gissel av en svært uskjønn organisasjon og dens illiberale, politiske allierte. Fotball-VM 2026 ble ikke et trumpistisk kaos, men det ble en trumpistisk oppvisning – og det er enda verre.»
Ja, det suger når Trump ikke er en trussel mot demokratiet. Det skjønner jeg når problemet ikke egentlig er trusler mot demokratiet, men Trumps trynefaktor.
