Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde det. I Comanches-saken, hvor ti menn er tiltalt for å være med i en forbudt kriminell gjeng, stemte de to legdommerne, altså meddommerne, ned selveste fagdommeren i Oslo tingrett. Han ville bare dømme aktive, fullverdige gjengmedlemmer til fem måneders fengsel, og gjenglederen til ti måneder.
Men legdommerne ville det annerledes. Det er de som er trukket ut blant vanlige medborgere. I dommen, som kom nå i juli, brukte de sitt flertall. De ga det dobbelte, altså ti måneders fengsel, til aktive medlemmer, og ett år og seks måneder til lederen. Det var ikke å ta for hardt i. Aktors straffepåstand lå enda noe høyere: Ett år for medlemskap, og to år for å være i gjengledelsen. Den øvre strafferammen er inntil tre år.
Dommen er historisk. Det er første gang gjengforbudloven er blitt prøvd i praksis. Det var på høy tid. Jeg var saksordfører da den ble vedtatt i Stortinget i juni 2021. Vi mente den skulle bli et viktig redskap i innsatsen mot kriminelle gjenger, særlig de med internasjonal tilknytning. Det hastet å få den på plass med svenske gjenger og andre på vei inn i Norge, og vi så ikke for oss at det skulle ta fem år.
Les også: Gjenger hevder territoriell kontroll i Oslo. Sovende lover kan stoppe dem
Hjelper ikke å bytte navn
Prosessen begynte med at Satudarah ble forbudt i Norge oktober 2024. Det neste skrittet skulle være å tiltale de som fortsatte som gjengmedlemmer, og ikke ville respektere forbudet. Men før vi kom så langt, hadde kjernen i Satudarah begynt å kalle seg Comanches, akkurat som i Danmark. Nå måtte politiet først bevise at den nye gjengen bare var en videreføring av aktivitetene til forbudte Satudarah, under et nytt navn.
I retten ble det påvist at de sentrale personene er de samme, at fryktkapitalen til Satudarah blir ført videre, og at samme type symboler, struktur og titler blir brukt. Det holder ikke å bytte navn på gjengen for å omgå forbudet. Retten var enig. Derfor slår den fast at Comanches også er forbudt, og at de som er medlemmer følgelig kan dømmes. Forsvarerne til de tiltalte var selvsagt uenige i dette, og vi må regne med en anke.
Men før vi kommer så langt skal resten av de ti tiltalte møte i Oslo tingrett utpå høsten. Det var nemlig tre av dem som uteble da retten ble satt i juni. Tre andre hadde av en eller annen grunn fått utsatt saken for sin del. Det blir en enklere sak. Disse seks må regne med at retten vil bygge på dommen som nå er kommet. Det vil ikke bli noen ny runde om hvorvidt Comanches er en videreføring av Satudarah. Rettssaken deres vil bli begrenset til straffskyld og straff for den enkelte.
Les også: Vi er enige om at vi ikke vil ha svenske tilstander. Da må Norge følge med i timen

Gjengleder uten skyldevne?
Det skjedde enda noe oppsiktsvekkende under Comanches-saken. En av de fire som møtte i retten i denne omgang, var en gjengleder kjent og beryktet fra mange konflikter og voldshendelser i Oslo og på Romerike i tjue års tid. Han har lang fartstid ut og inn av rettssaler og fengsler. Men etter at han hadde forklart seg, ble det reist spørsmål om hans skyldevne, jf. Straffeloven § 20. Det vil si om han kunne ha vært utilregnelig i handlingstiden.
Når dette ble behandlet, måtte vi tilhørere sitte på gangen i flere timer. Så jeg vet ikke noe om begrunnelsen for hvorfor en erfaren gjengleder plutselig ikke skulle ha skyldevne lenger. Men retten besluttet å innhente en fullstendig rettspsykiatrisk undersøkelse. De utsatte behandlingen av straffekravet mot han, og avsa bare en kjennelse om de faktiske forhold så lenge.
I kjennelsen blir det slått fast at han har hatt en organiserende rolle i Comanches, og deltatt på klubbens samlinger i inn- og utland. Dermed har han brutt § 199 i Straffeloven, som saken handlet om. Men behandlingen av hans skyldevne og mulige straff ble utsatt til den psykiatriske undersøkelsen kommer.
Les også: Alle stirrer på Høiby. Den viktigste saken foregår i naborommet
Flere gjenger må forbys
Så langt er altså bare tre av de ti tiltalte Comanches-medlemmene dømt i Tingretten. Det blir saker mot de sju andre utover høsten. Deretter må vi påregne anker til Lagmannsretten. Siden det er første gang gjengforbud-loven brukes, vil det trolig gå helt til Høyesterett. Vi må nok vente minst til høsten 2027 før det kommer en endelig dom. Det tar sin tid å skape effektive redskaper mot gjengene i Norge.
Men det er ingen grunn for politiet til å vente med å reise forbudssaker mot nye gjenger. Det kan de gjøre parallelt med at Comanches-saken går sin gang. Det gjelder ikke minst svenske gjenger og nettverk på vei inn i landet vårt, som var noe av det vi hadde i tankene under lovarbeidet. Loven må ikke innsnevres til bare å ramme gjenger med slike symboler og strukturer som Comanches har.
Les også: 40–60 prosent sannsynlighet for lignende terrorforsøk i Norge