Lukkk meny
Meny
Bråk etter kongens begravelse

Anklager kirken for å sensurere Jesus

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, under sørgegudstjenesten for kong Harald i Oslo domkirke 30. august. I bakgrunnen ser enkelte ut til å være i ferd med å dåne. (Foto: Stian Solum Lysberg/NTB.)
Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, under sørgegudstjenesten for kong Harald i Oslo domkirke 30. august. I bakgrunnen ser enkelte ut til å være i ferd med å dåne. (Foto: Stian Solum Lysberg/NTB.)
Er Jesu ytringsfrihet truet? Flere teologer i Den norske kirke vil endre gravferdsliturgien – og droppe ett bestemt ord fra et av Bibelens mest kjente vers.

– Det tyder på stort overmot om kirkeledere tenker at det er viktigere å sensurere Jesus enn å videreformidle det han faktisk sa. Det skrev Dagen-kommentator Espen Ottosen etter kong Haralds begravelse. Bakgrunnen er bibelverset Johannes 3,16: – For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver […]

– Det tyder på stort overmot om kirkeledere tenker at det er viktigere å sensurere Jesus enn å videreformidle det han faktisk sa.

Det skrev Dagen-kommentator Espen Ottosen etter kong Haralds begravelse.

Bakgrunnen er bibelverset Johannes 3,16:

– For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv, sa Jesus ifølge Johannes-evangeliet.

Annonse

Debatten om verset er ikke ny. Men etter kong Haralds gravferd 9. september tok det fyr.

Få ting er tilfeldige i kirkerommet. Det meste følger en fast liturgi – en ramme for ordene og handlingene som inngår i seremonien.

I norske gravferder leses vanligvis «Den lille bibel» tidlig i seremonien. Men under kong Haralds begravelse ble verset utelatt.

Prost i Bærum, Ingeborg Sommer, mener Johannes 3,16 ikke hører hjemme i begynnelsen av en begravelse.

– Det kommuniserer ikke godt, sier hun til Vårt Land.

Også preses Olav Fykse Tveits valg under kongens begravelse kan få følger for fremtidige gravferder.

– Jeg tror at mange prester føler at dette var en «go» til å kutte ut Johannes 3,16, sier Merete Thomassen, førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til Vårt land.

Les også: Må gjemme Bibelen for tyver

Jesus sensurert
Ikke alt fra Jesus passer alltid, ifølge flere biskoper i Den norske kirke. (Illustrasjonsfoto: ChatGPT.)

«Sensur» og «manipulasjon»

Reaksjonene etter gravferden lot ikke vente på seg.

Tidligere prest Ludvig Nessa skrev at biskopen mener han vet bedre enn Jesus.

Også Dagen-kommentator Espen Ottosen reagerte. Han mener det minner om sensur at Fykse Tveit utelot Johannes 3,16, for deretter å gjengi verset med egne ord.

Ottosen spør også om kirkeledere manipulerer Bibelen når de fjerner Jesu «skapeste kanter».

Hvorfor reagerer teologen og filosofen så sterkt på Fykse Tveits gjengivelse av Jesu ord?

Les også: Slik svikter kristne sine egne

Espen Ottosen er kommentator i Dagen og rynker på nesen over «Jesus-sensur» og «bibelmanipulering». (Foto: Simen Berg.)

– Åpenbar sensur

For Espen Ottosen er Johannes 3,16 selve kjernen i kristen tro, forteller han til Subjekt.

– Derfor reagerer jeg sterkt på at preses til Vårt Land uttalte at han bevisst valgte å ta bort ordene «for at hver den som tror på ham». Det betyr at versets budskap blir endret.

– Hva er det ved å velge bort verset i gravferdsliturgien som gjør dette til sensur eller manipulering av Bibelen, når Jesu ord fortsatt står uendret i selve Bibelen?

– Jeg mener det er ganske åpenbart at preses Olav Fykse Tveit forsøkte å sensurere Jesu ord da han tok bort en obligatorisk tekst fra gravferdsliturgien og deretter gjenga verset på en bevisst upresis måte.

Ottosen viser til at troen på Jesus står sentralt i Bibelen.

– Derfor er det ingen bagatell at preses valgte å ta bort troens betydning da han parafraserte Johannes 3,16 i talen.

Ottosen understreker at reaksjonen først og fremst gjelder Fykse Tveits begrunnelse i etterkant. Han mener ikke at Johannes 3,16 nødvendigvis må leses tidlig i enhver kirkelig gravferd.

– Men jeg synes det var problematisk at en fremstående leder i Den norske kirke bevisst ønsket å gjengi et sentralt bibelvers på unøyaktig vis. Jeg mener «manipulering» er et ganske presist uttrykk.

Les også: Kravstor kristendom er blitt trendy blant unge menn. Det håper Støre å utnytte

Gravferd begravelse
Det meste er planlagt på forhånd, også de små detaljene, ved en gravferd. (Foto: Store norske leksikon.)

Reform eller revolusjon

Vårt Land omtalte utelatelsen som et brudd på gravferdsliturgien.

– Er du enig i at du brøt gravferdsliturgien?

– Nei, jeg er ikke enig i det. Det finnes ordninger som gjør at biskopene har anledning til å gjøre visse endringer i liturgien, sier Fykse Tveit.

Før kongens gravferd vurderte han hvordan formuleringen «hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt» blir oppfattet i dag.

– Da oppfattes det lett som at en sier også noe om den som ikke tror. Og «tro» er for mange i norsk kontekst det samme som mening eller oppfatning. Slik stopper man kommunikasjonen med mange, før man egentlig har begynt.

Derfor valgte Fykse Tveit å tale over Johannes 3,16 i stedet.

– Det er ikke mørket som kommer med Jesus, men et nytt lys med nåde og kjærlighet i mørket. For at det budskapet skulle komme frem, gjorde jeg det på denne måten.

– For meg handlet det om saklige grunner og det å nå målet med å tale i en gravferd.

Men hva sier preses til påstanden om at han sensurerer Jesus?Men er preses enig i Ottosens påstand om at han har sensurert Jesus?

Les også: I enkelte kristne miljøer får troen definere følelsene. Det kan skade unge

Kjell Arild Pollestads versjon av Bibelen ble kåret til årets vakreste bok i 2024. Den fås i grønt, hvit, rødt og lilla – farger med en spesiell betydning i kirkelig liturgi. (Foto: Grafill.)

Kaller sensur-påstanden uforståelig

Fykse Tveit avviser sensur-påstanden.

– Det er helt uforståelig, og en litt meningsløs bruk av ord, synes jeg.

Han viser til at det også under kongens gravferd ble lest flere tekster som siterer Jesus, blant annet fra Johannesevangeliets 10. kapittel. Også «Vår far», som Jesus ifølge Bibelen lærte disiplene, inngår i seremonien.

– Oppgaven til en forkynner er å prøve å formidle budskapet i teksten. Det legger jeg mye vekt på, også i det jeg sa om Jesu rolle i Guds frelse og viste spesifikt til at Kristi død for oss mennesker blir den store forandringen.

– Det hele er et forsøk på å få frem hva Jesus gjennom bibelteksten faktisk sier til oss.

Så langt Fykse Tveit kjenner til, er Den norske kirke den eneste som bruker Johannes 3,16 i åpningen av en gravferd.

– Verset i den sammenhengen det står i, har mye viktig å formidle, også i en gravferd. Men i en litt større sammenheng, som for eksempel i talen.

Problemet er altså ikke verset i seg selv, men plasseringen.

– Det blir for kort og uten sammenheng. Og det kan skape misforståelser.

Hva som skjer med Johannes 3,16 i den nye gravferdsliturgien, er foreløpig ikke avklart.

Les også: Nei, woke er ikke hovedgrunnen til at unge omfavner Jesus

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus