Rekordmange unge er uføretrygdet. Det må vi gjøre noe med

Mange unge i dag har mistet håpet. Jeg har noen ideer til løsninger, skriver Sadug Alfeli. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix.)
Mange unge i dag har mistet håpet. Jeg har noen ideer til løsninger, skriver Sadug Alfeli. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix.)
Jeg har selv vært innlagt og deprimert. Når jeg blir spurt om hva som hjalp meg ut av problemene, trekker jeg frem ordet ansvar. Myndighetene må lære seg hva dette innebærer, skriver Sadug Alfeli.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Over 10 prosent av nordmenn er på uføretrygd. Innlegget ble først publisert på Jeune.no.

Aldri før har så mange unge mellom 18-29 år vært uføretrygda, og dermed uten jobb eller utdanning. Dette på tross av at vi er så heldige å bo i et av verdens beste land. Hva skal til for å snu trenden?

Det kan være flere årsaker til at unge blir uføre, men som hovedregel får man ikke uføretrygd før man har en varig sykdom eller skade. Per dags dato er det over 20.000 unge uføre i Norge. Det er bekymringsverdig. Samfunnet taper stort på at unge ikke får brukt sine egenskaper.

Å ta ansvar gjør oss til bedre mennesker

Siden 2010 har det vært en kraftig økning av unge som får uføretrygd på grunn av depresjon, posttraumatisk stresslidelse eller lignende diagnoser. Jeg har selv opplevd sterk depresjon, vært innlagt, og fått den hjelpen jeg trengte for å ta kontroll over mitt liv. Når jeg blir spurt om hva som hjalp meg ut av problemene, må jeg ofte trekke frem ordet ansvar. Det var først når jeg tok ansvar for mitt eget liv at jeg opplevde mestring og lindring.

Å ta ansvar handler om å ofre noe for noen, gjøre noe for andre. Samvittighet er et annet godt ord som dessverre sjeldent blir brukt i dag. Mange unge i dag har mistet håpet, livet er blitt for vanskelig, og de har ikke lenger noe å tro på eller lengte mot. Derfor velger mange å ruse seg, droppe ut av skolen, begå kriminalitet og så videre. De kommer sist i køen i arbeidslivet. Jeg er dessverre redd for at mange unge i dag ikke får den veiledningen de trenger for å lære å mestre livet – kanskje først og fremst i hjemmene, men også i det offentlige.

Annonse

Les også: Om de virkelig hadde brydd seg om islam, hadde de tatt ansvar for eget liv

Samfunnet taper stort på unge uføre

Unge som faller utenfor arbeidslivet, utgjør et stort problem for samfunnets økonomi og bærekraft. Jeg er redd for at vi får et samfunn hvor det blir for lett å melde seg ut av arbeidslivet, kun fordi man har psykiske lidelser eller funksjonshemninger. Det sies at vi bor i «verdens beste land». Ja, la oss nå bevise det, og ikke bare bruke det som en klisjé ved store anledninger. For meg er definisjonen på «verdens beste land» det landet som er best til å ta seg av de svake.

I dag er over 10 prosent av den norske befolkningen på uføretrygd. I verdens rikeste land! Det medfører blant annet mangel på dyktige fagarbeidere. Jeg har pratet med mange som er uten arbeid, og det de oftest trekker sier at de savner, er rutiner og å få utvikle ferdigheter.

Les også: Ekle Enoksen og mysteriet om metoo

Hvordan løse problemet?

Jeg har noen ideer. For det første mener jeg at myndighetene bør gjøre det vanskeligere for leger å skrive søknader for at folk skal bli uføretrygda. Mange mennesker har etter hvert «mast seg til trygd». Ikke fornøyd med fastlegens svar? Du er bare et tastetrykk unna å skaffe deg en ny. I tillegg mener jeg at det årlig bør være en evaluering av den trygdede, slik friske mennesker årlig går til en helsesjekk.

Til slutt bør det være en kommunal ordning som forplikter den trygdede til å møte opp på «jobb» i kommunal sammenheng. Gjerne ved hjelp av alle landets flotte frivillighetssentraler. Den trygdede kan utføre mange oppgaver i dagens samfunn som verken trenger førlighet eller god psyke.

Dette vil igjen medføre et bedre sosialt liv, noe som ofte er den beste medisinen for de fleste lidelser. Jeg måtte for noen år siden lære meg å ta ansvar for mitt eget liv. Nå er det på tide at myndighetene forstår at også de må lære seg hva dette begrepet innebærer.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar