Kontroversen om språkets plass i Canada er i ferd med å blusse opp igjen. Det skjer etter at en rekke ledere er utnevnt den siste tiden. Nå har også statsminister Justin Trudeau kommet på banen.
Spørsmålet ble aktuelt da det viste seg at ingen av styremedlemmene i Canadas største jernbaneselskap snakker fransk. Selskapet heter CN og har hovedkontor i Montreal. Det er den største byen i provinsen Quebec. I denne provinsen har rundt 80 prosent fransk som morsmål.
Bør canadiske bedriftsledere være tospråklige? Temaet fikk mye oppmerksomhet i fjor høst. President i Air Canada, Michael Rousseau, sa at han ikke hadde tid til å lære fransk. Han måtte offentlig be om unnskyldning for disse uttalelsene noen dager senere.
Statseide virksomheter er pålagt under canadisk lov å tilby tjenester på både fransk og engelsk. Det omfatter selskaper som CN og Air Canada, samt flyplasser og føderale departementer.
Statsminister Justin Trudeau sa denne uken at han var frustrert over situasjonen med CN.
– Fransktalende canadiere over hele landet bør oppleve at de gjenspeiles i våre store nasjonale institusjoner, sa Trudeau. Han er selv tospråklig. Han ba de ansvarlige statsrådene sørge for at CN raskt ordner opp.
– Hykleri
Oppstusset er en påminnelse om at det franske språket står i en utsatt posisjon i et nordamerikansk hav av engelsktalende. Det peker også tilbake til tidligere kamper for å oppnå status som offisielt språk. Det franske språket har vært omfattet av den canadiske grunnloven siden 1982.
Men regjeringen har ikke klart å innfri forventningene, ifølge fremstående talspersoner. Canada har en befolkning på 37 millioner. 8 millioner er franskspråklige.
– Det er helt klart et hykleri fra Trudeaus side, sier Stephane Beaulac. Han er jussprofessor og meddirektør ved Universitetet i Montreals senter for språkrettigheter.
Statsministeren er plaget av CN-sagaen. Men han valgte i fjor å utnevne en ikke-fransktalende som Canadas generalguvernør, påpeker han. Denne personen fungerer som dronning Elizabeths offisielle representant i landet.
Mary Simon er den første generalguvernøren som har bakgrunn fra urbefolkningen. Hun er opprinnelig fra Nunavik-området i Quebec, og hun snakker engelsk og inuittspråket inuktitut.
Engelsk på Facebook
Denne uken ble statsministerens kontor også irettesatt av Canadas kommissær for offisielle språk. Årsaken var at de ikke har sørget for at alle videostrømmer på den offisielle Facebook-siden er tekstet eller dubbet på fransk.
Mer enn 90 prosent av canadierne støtter tospråklighet, viser ferske meningsmålinger. Folk mener begge språk er en del av canadisk kultur. Likevel sier færre enn 20 prosent at de behersker både fransk og engelsk.
– Alle må kunne bli møtt på sitt foretrukne språk siden så få canadiere er virkelig tospråklige, sier Stephanie Chouinard, professor i statsvitenskap ved Royal Military College of Canada.
– Men, legger hun til, siden 2019 har canadiere ventet på at den offisielle språkloven skal bli modernisert.
Ansett som pro-separatister
I lang tid ble man ansett for å være pro-separatist når man forsvarte fransk, bemerket jussprofessor Beaulac.
– Ting har endret seg. I dag våger folk i økende grad å utfordre den dominante posisjonen engelsk har, sier han.
Folk er sinte og sjokkerte over den nylige CN-utnevnelsen, forklarere lingvistisk jussprofessor Frederic Berard. Sinnet er berettiget, mener han.
– I dag forekommer imidlertid denne type situasjon relativt sjelden, spesielt i Quebec, legger han til. Berard leder Canadas nasjonale konsultasjoner om reformer av offisielle språk.
Situasjonen er mye mer sammensatt for fransktalende som bor utenfor Quebec, legger han til, selv om det har vært fremskritt de siste årene.