Forslag om å senke stemmerettsalderen har vært oppe i Stortinget rundt hvert fjerde år helt siden 2004. Det er snart tid for enda en stortingsbehandling. Denne gangen kommer det fra selveste valglovutvalget, men nå følger det også med forslag om andre utvidelser av stemmeretten:
På grunn av krigen i Ukraina kan vi komme i en situasjon med et rettsoppgjør mot norske borgere for krigsforbrytelser. I en slik situasjon foreslås det fra valglovutvalget altså å avskaffe tap av stemmerett for å gå i fremmed makts tjeneste uten godkjennelse. I tillegg foreslås det å fjerne grunnlovshjemmelen for å fradømme stemmeretten ved straffbare handlinger.
Sovende eksperter
Stemmeretten er blitt stadig utvidet. Fra å være noe du måtte være egnet til, er det blitt en såkalt menneskerett.
Når det nå foreligger et forslag om å fjerne grunnlovshjemmelen for å nekte benyttelse av stemmeretten for dem som har alvorlig svekkede sjelsevner eller nedsatt bevissthet, ligger veien ikke bare åpen for stemmerett for 16-åringer, men også godt videre nedover. Hvis det ikke skal være noen som helst psykiske krav til å forstå hva du driver med i et stemmeavlukke, hvorfor skal man nekte toåringer stemmerett? Det kan bli nokså absurd.
Deler av argumentasjonen fra valglovutvalget er at grunnlovshjemlene ikke lenger benyttes i lovverket. Problemet er at utvalget har hoppet fullstendig bukk over at militær straffelov fortsatt gjør det. Har ekspertene i utvalget sovet på post? Isåfall burde hele utredningen sendes i retur.
Med krig i Europa er nå plutselig stemmerettstap for å gå i fremmed makts tjeneste mer aktuelt. Valglovutvalget sier at bestemmelsen er for bred, herunder at den også kan tolkes til å omfatte sivil tjeneste i andre land, noe som spesielt kan bli et problem nå som det er åpnet mer for dobbelt statsborgerskap. Fremfor å utrede dette ytterligere valgte utvalget å stryke alt sammen.
Les også: Rødt-politiker vil stanse «patriotisk» boklansering
Infantiliseringen i samfunnet
Et argument som brukes for å gi mange stemmerett uten at de egentlig har så mye å fare med, er at den enkelte stemme spiller så liten rolle. Samtidig skal visstnok de kunnskapsløses stemmer oppheve hverandre, jevne seg ut. Det sistnevnte er ikke alltid tilfelle. Når hver har liten påvirkning, vil man ofte begrense tiden man bruker på å forstå.
Den amerikanske kommentatoren og satirikeren H.L. Mencken omtalte demokrati som en patetisk tro på kollektiv visdom som resultat av individuell ignoranse.
Når man bruker argumentet om at den enkeltes stemme betyr lite, i en kamp for å gi umyndige mennesker stemmerett, er dette en innrømmelse av at nettopp den enkelte har lite å si. Er det godvilje man vil kjøpe ved å gi stemmerett som er mer illusjon enn realitet?
Infantiliseringen i samfunnet gjør at voksenlivet utsettes. Utviklingen har gitt en senere start på arbeidslivet enn tidligere. Det burde faktisk tilsi en høyere stemmerettsalder, men neida, den er gått ned. Utsettes arbeidslivet, utsettes også skattebetalingen, mens man stadig får tildelt goder fra felleskassen. Det burde være slik at man sår før man høster, bidrar inn før man suger ut.
Man får førerkort for bil når man er 18, kjøpe sprit får man ikke før man har fylt 20. Stemmerettsalderen og myndighetsalderen bør være den samme, sier noen. Men slik har det ikke vært i store deler av norsk historie siden 1814. De gangene det i praksis har vært avvik mellom myndighetsalder og nasjonal stemmerettsalder, har stemmerettsalderen vært høyere.
Det henger nettopp sammen med at det er en mer alvorlig sak å bestemme over andre enn kun myndighet for sine egne saker. Kreves det virkelig mer modenhet for å kjøpe sprit enn å stemme?
Les også: – Krigen mot narkotika er sløseri
Hev den til 25 år
Vi får høre at ungdommen må få stemme for å lære seg å bli med i politikken fra tidlig alder. Nei, livet er og bør være langt mer enn politikk. Dét bør ungdommen først og fremst lære seg. Vi har nok av broilere.
Jeg oppfordrer Stortinget til å forkaste alle forslagene om å utvide stemmeretten. Stemmerettsalderen bør isteden heves til 25 år.
I virkelighetens verden finnes det krav. Kun i en parallell verden krever man ingenting av borgerne. Nylig viste en statsråd til at hun «bare var 23 år» da hun ble involvert i en pendlerboligsak. Nei, vi trenger ikke at ungdom tidligere blir involvert i politikk. Tvertimot!
