– Nå er tiden for å sette opp en utstilling som tar begrepet mangfold på alvor.
Dette sier gallerist ved Galleri Kladden, Andrea Veiden.
Fredag 17. juni har galleriet en pop up-utstilling på Fornebu music and arts festival (Foma). Festivalen skal foregå både inne i og utenfor Telenor Arena. Den vil blande alt fra musikk og kunst, til vinsmaking.
For Galleri Kladden og Veiden blir det et forsøk på noe nytt:
– Vi skal bli et galleri som aldri viker fra den frie kunstdebatten, sier gallerist Andrea Veiden.
Hun mener det verste kunstverden kan gjøre er å lukke seg inn og kaste nøkkelen.
– Det blir feil å ha et helt felt som er basert på ytringer, men som samtidig har de ømmeste tærne, sier hun.
– Vil bli kvitt maleriet
Blant kunstnerne som skal stille ut er William Heimdal, Alfred Brekke, Magnus Vanebo og Pål Dailey. Kitschmaler William Heimdal (19) er ikke så opptatt av å gjøre et standpunkt.
– Jeg vil bli kvitt maleriet, i bytte mot grønne grunker, sier han.
Han deler ikke ønske om å markere et mangfold, men synes det er en interessant idé.
– Jeg er vel litt gammeldags og liker at ting er segregert, og at det skal være klare skiller mellom det klassiske og moderne, sier han.
Magnus Vanebo er spaltist i Subjekt.
Ingenting uten ytringsfrihet
Veiden mener Heimdal passer godt inn i utstillingen. Han er en av de som har vært med å på provosere det instituasjonsbaserte feltet.
– Man har avskrevet det klassiske kunstfeltet, som er det Heimdal driver med.
Veiden synes det er synd at flere ikke kan sette like mye pris på et godt håndtverk i et klassisk og figurativt verk, som på et politisk og konseptuelt verk.
– Jeg er den rake motsetningen til Heimdal, men jeg ser også verdien av å fortsette med å ha all kunst. Kunstnerne vi stiller ut på denne utstillingen er helt ulike. Hvis vi skal ha fri kunst må det innebære alt, sier hun.
Hun fortsetter:
– Alt i alt bunner det i ytringsfrihet. Uten ytringsfrihet har vi ingenting.
– Jeg kan forstå at folk reagerer
Vi spør Heimdal hvorfor han tror kunsten hans kan provosere.
– Maleriet jeg skal stille ut er provokativt. Så det kan jeg forstå at folk kan reagere på, sier Heimdal.
Han utdyper:
– Så er det kanskje provokativt at jeg maler brune, gammeldagse malerier. Folk oppfatter det kanskje som en stolthet i den europeiske arven, sier han.
Vi spør videre om han tror det også kan ha noe å gjøre med hans deltakelse i kitsch-bevegelsen.
– Det er nok riktig at folk oppfatter oss som en sekt, nesten. Vi bruker for eksempel ikke blått. Vi eksisterer i stor grad på kanten av samtiden – som gargoyler på kanten katedralen, sånn lever vi på kanten av samfunnet, sier han.
– Kan ikke legge oss på rygg
Veiden gleder seg til å se hva fredagen bringer, og håper alle finner noe de synes er interessant.
– Det er det som er målet. Vi aner jo ikke hva slags publikum vi får, siden dette er noe helt nytt som vi gjør, sier hun.
Hun understreker viktigheten av at kunstfeltet er åpne for mangfold og ulikhet.
– Jeg har vært så heldig å bli en av portvokterne som vi gallerister er. Det går ikke at gallerister som meg bare legger seg på rygg, sier hun.