Tidlig i mars var det en debatt mellom Civita-rådgiver Bård Larsen og Subjekt-spaltist Magnus Vanebo etter mitt debattinnlegg i Subjekt, «Når anklager om antisemittisme brukes politisk».
Kristin Clemet har en kommentar vedrørende redaktørers rett til å ikke trykke innlegg samt godtfolks rett til ikke å svare på innlegg. Der skriver hun at «Mediekritikk er ikke illiberalt. Det er sunt.»
Dette synes jeg er greit.
Men så sier Clemet følgende:
«Næss er kjent for sine antisemittiske holdninger, noe også innlegget hans bærer preg av».
Jeg er selvsagt uenig i Clemets karakteristikk av meg og skal si noe om hvorfor.
Gammel problemstilling
Dette er en gammel problemstilling.
Ett eksempel er den urimelige motstanden og avvisningen av Trond Andresen (NTNU) sin 1. mai-parole «Det evindelige gnålet om antisemittisme er en avsporing», en parole som etter hvert ble godtatt trass i adskillig uvilje, øyensynlig fordi den i det minste peker på en debatt det er viktig å ta.
Videre Hans-Olav Brendbergs artikler som førte til at seks forsøk på å la ham fremføre sitt innlegg om den amerikanske jødiske lobbyen i årene 1900-1948 ble forpurret. De som leide ut lokalene sa først ja, dernest nei.
Etter å ha oversatt Spinozas «teologisk-politiske avhandling»(1678) – den gang viden om fordømt for å være anti-jødisk – ble jeg opptatt av Brendbergs uttalelser.
«Dette må da være anti-semittisme!», tenkte jeg først, men etter å ha tenkt over saken innså jeg at det han står for er en historiefaglig sett nødvendig revisjonisme. Poenget er å motarbeide tendensen til praktisk talt utelukkende å se på jødene som ofre.
Ett eksempel: I en debatt påpekte Brendberg at Bente Groth, som har skrevet standardboken på norsk om jødedommen på viktige punkter, har skrevet en apologi for jødedommen, ikke en objektiv fremstilling. Jeg sjekket dette og fant at Brendbergs anførsler stemte.
Dette er derfor en tråd jeg prøver å følge, uten pretensjoner om å ha funnet noen endelig sannhet, men med såpass mange foruroligende trekk at det etter mitt syn blir riktig å forfølge den.
Bør begrunne hva hun sier
Nå gir ikke Clemet noen begrunnelse, så min første innvending er at hun bør begrunne hva hun sier.
For det andre kan jeg ikke se at det jeg har ytret med noen rimelighet kan sies å være antisemittisme ut fra de mer utarbeidete definisjonene som i de siste årene har vært fremlagt.
Dette dreier seg om IHRA-definisjonen og Jerusalem-definisjonen. Uten å gå god for disse definisjonene som 1) ikke uten videre oppfyller de kravene som vi kjenner fra Examen Philosophicum og 2) der det er en betydelig uenighet mellom forkjemperne for de to nevnte definisjonene, så passer ikke noen av de kriterier som legges frem i disse definisjonene på noe av det jeg har skrevet.
Tvert imot har jeg som del av mitt arbeid for minoriteter og innvandrere over mange år jobbet mot diskriminering og hat- propaganda. I samband med SVs og FRPs krav om forbud mot omskjæring av guttebarn har jeg offentlig gått mot disse vedtakene, blant annet fordi de ville umuliggjøre tradisjonelt jødisk liv i Norge.
På HL-senterets møte om lansering av den nye utgaven av trossamfunnsloven, støttet jeg en jødisk deltaker som kritiserte loven for å gi kristendommen en dominerende plass på bekostning av religiøse minoriteter i Norge.
Men jeg venter selvsagt på en begrunnelse fra Kristin Clemet.