Subjekt mener:

Kravet om at alle retusjerte bilder må merkes, er lite gjennomtenkt

Med en lov som er så vanskelig å håndheve, kan man spørre seg om det i det hele tatt er behov for den, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Saskia Fairfull.)
Med en lov som er så vanskelig å håndheve, kan man spørre seg om det i det hele tatt er behov for den, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Saskia Fairfull.)
Merking av retusjerte reklamebilder vil gjøre lite for å bekjempe kroppspress. Det er ingen vei utenom å lære ungdom at de må finne lykken i seg selv, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Reglene for merking av retusjerte bilder er oppe til debatt.

Det store flertallet damer, og noen menn, gjør seg selv hver dag «unaturlig» vakre ved å påføre ansiktet sminke.

Modeller og influensere er operert i huet og ræva, bokstavelig talt.

En større andel skuespillere enn vi liker å tro, bruker anabole steroider. Og livene kjendiser og resten av oss presenterer på sosiale medier, er kuratert for å fremstå så interessant og vellykket som mulig.

Det er altså ganske mye som kan skape kroppspress for ungdom. Lite av dette er derimot realistisk å kunne regulere med lover.

Annonse

Aktivister har likevel pekt seg ut retusjert reklame som en versting, og ser en mulighet til å slå tilbake mot kyniske kapitalister som bruker ungdoms usikkerhet til å tjene penger.

Dette ønsket er forståelig, men å kreve at alle retusjerte reklamebilder skal merkes, vil gjøre lite for å bekjempe kroppspress.

Ikke minst medfører denne loven en rekke nye problemer.

Les også: Subjekt mener: På tide med grep for å få flere menn inn i helsevesenet

Press på lovgiver

Forbukertilsynet annonserte et slikt krav i juni, med hensikt å redusere kroppspress, spesielt blant barn og unge. Saken fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er nemlig få land i verden med en lignende lov.

Norske fotografer, med Fotografforbundet (NFF) i spissen, reagerte sterkt på forslaget.

«Slik som loven skulle tolkes i utgangspunktet, måtte all type redigering merkes, og da mister man litt poenget med selve loven», sa leder i NFF, Heidi Thon, til NRK. Dette førte til en revidering av loven, i samarbeid med NFF.

Nå utløses merkeplikten kun når etterbehandling av bilder og video som endrer hud, «medfører kroppspress». Det er ikke vanskelig å se for seg at det vil oppstå mange tvilstilfeller. For både hva kroppspress er, og hva som fører til det, vil være avhengig av hvem man spør.

Dette påpeker også Isaac Elstad Røssnes til Subjekt. Han er leder for Press, ungdomsorganisasjonen til Redd barna. Foreningen, som fokuserer spesielt på kroppspress blant unge, er derfor imot denne endringen. De mener kyniske bedrifter og markedsføringsbransjen potensielt kan utnytte dette for å komme seg unna merkeplikten.

Men selv om endringen også medfører enkelte problemer, er dette å foretrekke fremfor å gå tilbake til den første utgaven.

Les også: Subjekt mener: På høy tid med et oppgjør med usunne holdninger blant norske vektere

Ingen jobb for barn

Kroppspress er ikke mulig å bli kvitt fra samfunnet, og ikke nødvendigvis alltid et onde. Det finnes utallige treningsinfluensere med vanvittig godt trente kropper som oppfordrer nordmenn til å trene mer og spise mindre usunn mat. Av noen tolkes dette som et bidrag til negativt kroppspress, mens det for andre kan fungere som et etterlengtet og inspirerende spark i den litt for tykke baken. I et land hvor 7 av 10 er overvektige, er det også enkelte som hevder vi trenger mer kroppspress. Det er ikke nødvendigvis så ondt å mene som mange vil ha det til.

Dermed fremstår det fullstendig urealistisk at vi alle skal klare å enes om hvilke bilder og innlegg på sosiale medier som må merkes fordi de medfører (negativt) kroppspress.

Nå blir det opp til fotografene selv å avgjøre hva som kvalifiserer for merking. Press ser på dette som at bukken skal vokte havresekken. De mener dette burde avgjøres av dem som rammes hardest av negativt kroppspress: barn og unge. Dette er derimot en enda verre løsning. Barn og unge er ikke en enhetlig gruppe som påvirkes likt av, og mener det samme om kroppspress. De har dessuten liten kompetanse på dette feltet, sammenlignet med fotografene.

Med et lovverk som er så vanskelig å håndheve, kan man spørre seg om det i det hele tatt er behov for en slik lov. Om man likevel skal beholde den, bør det derimot ikke overlates til barn hvordan den skal håndheves. Spørsmålet er om problemet ikke lar seg bedre løse uten å innføre forbud.

Som eksemplene innledningsvis illustrerer, vil uansett ikke loven frata voksne ansvaret for å hjelpe ungdom å akseptere virkeligheten slik den er. Det er ingen vei utenom å lære ungdom at de må finne lykken i seg selv og ikke sammenligne seg med andre.

Det gjelder kropp og utseende like mye som det gjelder skoleprestasjoner, karriere, karisma, antall venner, størrelsen på lommeboka og alt annet vi verdsetter.

Å kreve merking av alle bilder er å møte denne utfordringen bakvendt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU