Omfordeling av den kommunepolitiske makten er nødvendig for å ivareta folkeviljen

Arkitekturopprøret er selvsagt uttrykk for denne politiske avmakten, men problemet stikker dypere, skriver Paul Grøtvedt. Her er Remmen studentby, Halden (Foto Arkitekturopprøret.)
Arkitekturopprøret er selvsagt uttrykk for denne politiske avmakten, men problemet stikker dypere, skriver Paul Grøtvedt. Her er Remmen studentby, Halden (Foto Arkitekturopprøret.)
Det handler ikke bare om stygge og malplasserte høyblokker, men også den underliggende meningsløsheten i en moderne livsform som utestenger individet fra demokratisk innflytelse, skriver Paul Grøtvedt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kommunale utbygging og stedsutvikling foregår ofte uten politisk innblanding.

Innbyggernes medbestemmelsesrett er begrenset i den kommunale styringen. Politikerne kan skiftes ut hvert fjerde år, men ikke i sin helhet. Noen slutter, andre blir sittende, mens enkelte nye rykker opp fra en stadig mer fargeløs partiflora. I løpet av fireårsperioden mellom hvert kommunevalg blir mange av de kommunale tettstedene og byene sterkt endret, både arkitektonisk og miljømessig.

Store høyblokker dukker opp i vakre villastrøk uten at beboerne får vite noe, eller får mulighet for innflytelse. Den kommunale byggesaksavdelingen, som vurderer søknader om små og store tiltak etter lover og planverk, består av ansatte med faste jobber. Det er de som utarbeider det faglige grunnlaget for de politiske vedtakene, hvis saken da ikke bare er tatt på delegasjon. I så fall blir den vurdert og vedtatt på administrativt nivå uten politisk behandling.

På det nivået blir ingen skiftet ut hvert fjerde år, som med politikerne. De faglige avgjørelsene i byggesaker er da heller ikke lett tilgjengelig, i praksis befinner de seg utenfor innbyggernes innsyn og kontroll år ut og år inn. Her ligger det et stort demokratisk problem. Innbyggerne er i praksis helt utestengt fra medbestemmelse i den kommunale utbyggingen og stedsutviklingen, enten den er sentrumsfokusert eller foregår i villastrøk.

Den demokratiske styringen av kommunene blir i hovedsak håndhevet av valgte partipolitikere som dikteres mer av partipisken enn lojalitet til kommunenes innbyggere. Du må være partimedlem med fartstid og ideologisk trangsyn for å bli nominert til politiske verv. Hva du ellers kan og vet, er det ingen som bryr seg om.

Annonse

I så henseende representerer ikke de tillitsvalgte partimedlemmene kommunens befolkning. De er klekket ut i et snevert partimiljø som i minimal grad vektlegger kompetanse og kunnskaper på de fagområder kommunedriften har behov for. Å satse på partipolitikere til å styre kommunen er egentlig en blindvei. Det er jo en helt meningsløs form for demokrati når befolkningen i fire år av gangen blir umyndiggjort og utestengt fra vitale avgjørelser som griper inn i deres hjemlige miljø.

Les også: Oslo kommune vil rive krigsminne: Krever Riksantikvaren på banen

Kjapt og effektivt…

Arkitekturopprøret er selvsagt uttrykk for denne politiske avmakten, men det handler ikke bare om stygge og malplasserte høyblokker som i økende tempo forsimpler og utraderer historisk etablerte steds- og bymiljøer. Det er den underliggende meningsløsheten i en moderne livsform der enkeltmennesket blir utestengt fra all demokratisk innflytelse.

Joda, vi har kommunevalg hvert fjerde år, en ordning som skaper et representativt partidiktatur og ikke et innbyggerbasert kommunestyre. Alt handler nå om vekst og utvikling, og man kan ikke stanse utviklingen, hevder politikerne, som er helt i utakt med innbyggernes mer autentiske syn på bokvalitet og stedstilhørighet.

Selve drivkraften i denne utviklingen kommer hverken fra innbyggere eller politikere, men fra utbyggere og investorer. De tilbyr kommunen kjapp og effektiv utvikling, det vil primært si vekst og verdistigning i egne konti. Innbyggerne er selvsagt ikke imot at utbyggerne tjener penger, men synes det er forkastelig at de derved må fratas sine gode bokvaliteter og ditto boligmiljøer.

I den situasjonen fungerer politikerne som blåøyde løpegutter for grådige utbyggere. Her er det ikke innbyggernes ve og vel som er i fokus, men utbyggernes kortsiktige egeninteresse. Det forteller oss også at den politiske makten ikke lenger representerer en kommunal folkevilje, slik en demokratisk styring tilsier. Derfor er tiden nå moden for en omfordeling av den politiske makten, i utvalg og kommunestyre, der innbyggerne får en reell og ansvarlig medbestemmelsesrett gjennom faglig kvalifiserte og kompetente personer.

Vi kan kalle det innbyggerpolitikk, der utvalgskriteriene ikke går på partitilhørighet, men forankres i en samfunnsansvarlig folkevilje. Kort sagt et kritisk supplement til partipolitikernes næringsvett og logring for kyniske utbyggere.

Les også: Opprørt over høyhusplaner: – Folk reiser ikke til Flåm for å oppleve Dubai

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner