To skribenter har anmeldt sin uenighet med meg etter artikkelen der jeg kritiserer Henrik Ibsen. «Slikt noe gjør man da ikke», for å sitere den kalde assessor Bracks reaksjon på den enda kaldere Hedda Gablers selvmord. Selvsagt vet jeg at Ibsens samtidsdramaer fikk sterke negative reaksjoner i sin tid, men det var da, og ikke nå.
Når Ibsens tekster fortsatt settes opp på teatret, reageres det av vår tids publikum, som har andre preferanser og livserfaringer enn for 150 år siden. I dag virker Ibsens personer kalde, følelsesløse og banale. Tildels tragikomiske i sin oppførsel. Det er nok av eksempler på slike hemmede og «blodfattige» figurer i samtidsdramaene «Et Dukkehjem», «Rosmersholm», «Gjengangere», «Vildanden» og «Hedda Gabler». I mindre grad i «Fruen fra havet», «En Folkefiende», «Lille Eyolf» og «Byggmester Solness».
Når stykkene likevel settes opp, er replikkene de samme, men det er ikke figurene og regien. De må endres, for teksten og de opprinnelige personene er visst ikke lenger godt nok til å holde dagens publikum i ånde, særlig «de unge». Hvordan vet man det, egentlig? Teatersjefene og regissørene må selv svare på hvorfor Ibsen må «moderniseres». Og hvorfor oppføres skuespill der hele den opprinnelige settingen er fjernet? Gode skuespill er tidløse, i den forstand at de kan ses og nytes i opprinnelig setting fordi teksten i seg selv treffer noe elementært i oss, uansett tidsalder.
Les også svarene på Leif Osvolds forrige innlegg:
Cornelius Steinkjer: Kritisere Ibsen? Gud seg forbarme, slikt noe gjør man da ikke!
Ellen Rees: Det er ingen borgerplikt å være Ibsen-tilhenger. Men det kan være veldig morsomt
Modernisert og ødelagt
Dette elementære består først og fremst av følelser, iboende i ekte mennesker som gir uttrykk for det de føler. Ibsen gjør det lett for seg ved å la de fleste personene han beskriver, være så hemmet og unaturlige at de selvsagte emosjonelle reaksjoner de må ha på det de opplever, uteblir. Det er da vi kjeder oss.
Rosmer og Rebecca går i fossen, Hedvig skyter seg selv, og det gjør Hedda Gabler også, Osvald blir sinnssyk og hans mor kan ikke bære det, Nora forlater Torvald og to barn, og ekteparet Allmers gjør bot ved sin lamme sønns død. Tre av fire eldre menn i de siste Ibsen-stykkene dør. Er dette genialt eller banalt?
Jeg har sett alle disse Ibsen-stykkene på både teatret og TV. De rører meg ikke. Det gjør derimot «Peer Gynt» og «Brand», som er geniale, selv om de egentlig er ment som lesestykker.
Men på Gålå blir Peer ødelagt, både av modernisering og av Gudbrandsdalsdialekt. Alt er likevel storartet, ifølge anmelderne. Slik det alltid er i våre dager når et Ibsenstykke settes opp. I modernisert og ødelagt form!
