En domstol inndro lisensen til å trykke avisen mandag, opplyser Novaja Gazeta. Domstolen bekrefter dette i en uttalelse etter kjennelsen.
FN sier beslutningen er enda et slag mot pressefriheten i Russland.
– Dommen mot Novaja Gazeta er nok et slag mot russiske mediers uavhengighet. Deres aktiviteter har blitt ytterligere innskrenket av juridiske begrensninger og økt statlig kontroll etter Russlands angrep på Ukraina, sier Ravina Shamdasani, som er talsperson for FNs kontor for menneskerettigheter.
Medietilsynet gikk til sak
Formelt er det medietilsynet Roskomnadzor som har gått til sak og anklager Novaja Gazeta for ikke å ha lagt fram dokumenter om et eierskifte i 2006.
Avisen har vært kritisk til Russlands invasjon i Ukraina. Med skjerpet sensur i kjølvannet av krisen, har Novaja Gazeta det siste halve året levd med trusselen om å bli tvangsstengt hengende over seg. I et forsøk på å unngå dette stanset avisen selv utgivelsene i Russland midlertidig i mars.
I april lanserte de en europeisk versjon, som utgis i Riga. Senere i måneden ble nettsiden deres sperret i Russland. Det samme ble nettsiden til et nettmagasin som ble lansert i juli.
Roskomnadzor ønsker også å stenge nettsiden og nettmagasinet. Det er berammet to rettsmøter senere i september.
Fredspris
Avisens sjefredaktør, Dmitrij Muratov, delte i fjor Nobels fredspris med filippinske Maria Ressa. De to fikk prisen for «sin innsats for å trygge ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og vedvarende fred».
Muratov ledet også prosesjonen av sørgende da Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov ble stedt til hvile i Moskva lørdag. Gorbatsjov – som for øvrig selv mottok fredsprisen i 1990 – bisto da Novaja Gazeta ble grunnlagt tidlig på 1990-tallet. Dommen som i praksis stenger avisen kommer mindre enn en uke etter den gamle statslederens død.
Alle de viktigste uavhengige mediene i Russland har blitt stengt eller har stanset driften.
Novaja Gazeta har betalt en høy pris for sin uavhengighet og for sin gravejournalistikk gjennom en årrekke. Siden 2000 er seks av avisens journalister og bidragsytere drept i forbindelse med arbeidet sitt. Den mest profilerte av disse var gravejournalisten Anna Politkovskaja.
