Partileder Jimmie Åkesson var valgvinner allerede i 2018, etter at alle andre partier nektet å samarbeide med Sverigedemokraterna (SD). I årene etter har det ikke manglet på påminnelser og sjokkerende nyheter om de nynazistiske røttene til Åkessons parti.
På valgsendinger i 2018 kunne man høre venstresiden rope ut om hva de mente om Åkesson. Raseriet og de harde ordene har fortsatt. Og fortsatt … og fortsatt – uten noen negativ effekt på SDs oppslutning.
Les også: Den som kommer på en samlende fortelling om alle mennesker, vil redde fremtiden
Får hjelp av nytt innvandrerparti
Problemet er at når «fuck Åkesson» blir en gruppes sterkeste mening og markering utad, øker oppmerksomheten og publisiteten til Sverigedemokratene. For meg er det helt åpenbart at man burde la SD være, og fokusere på SDs velgere.
17 prosent av svenskene var ikke nazister i 2018, og 20 prosent av dem er heller ikke det i dag. Istedenfor å nesten manisk fokusere på hvor jævlige SD og Åkesson har vært og er, må man forsøke å forstå, eller finne ut av, hvorfor så voldsomt mange stemmer SD.
Bare ved å presentere egne løsninger, komme med konkrete politikk, og å ta alle velgere (også dem som stemte SD i 2018) på alvor, kunne man unngått det som nå er i ferd med å skje i Sverige. For å toppe det hele har det nyetablerte partiet Nyans kapret noen titusener med stemmer i årets valg.
De visste godt at det var på venstresiden de måtte hente sine stemmer, og har gått så langt som å si at Sosialdemokratene er verre enn Sverigedemokratene. I tillegg har de hatt kampanjer om hvorfor muslimer ikke kan stemme på Venstrepartiet.
Hjelper ikke å skremme med «de andre»
Polariseringen og paralellsamfunnene gror av dette. Sverige har problemer, og min vurdering er at de store partiene (minus SD) burde se bort fra blokkene og danne en regjering hvis hovedoppgave må være å samle folk i en felles demokratisk grunnforståelse.
Det kommer selvsagt ikke til å skje, fordi for mange vil for mye på akkurat sitt viktigste område. Det er ett år til kommune- og fylkesvalget i Norge, og er det noe vi bør ta med oss som lærdom, er det dette: Å rope hvor ille andre partier er, gjør sjelden at folk hører hva du og ditt parti foreslår. Å skremme med at «det blir verre med de andre,» gir deg ikke folks tillit – stort sett bare usikkerhet.
Politikere må presentere egne løsninger, og ta folks høyst reelle bekymringer på alvor.
