Den nye loven skal beskytte kunstneres ytringsfrihet og hindre at kunstneres tekster eller kreative uttrykk blir brukt mot dem i retten. Dette er et velkomment steg mot større ytringsfrihet for artister og kunstnere i USA.
California er den første delstaten som vedtar en lov som gjør det umulig å bruke en artists tekster mot seg selv med mindre bruken av tekstene har vært gjenstand for en rettslig vurdering. Loven kommer i forbindelse med pågående saker mot Atlanta-rapperne Young Thug og Gunna. Særlig i saken mot Gunna er hans raptekster brukt som sentrale bevis i påtalemyndighetene anklager om grov organisert kriminalitet.
Hvorfor er det ikke riktig å bruke rap-tekster om kriminalitet som bevis? Nettopp fordi rap ofte er fiksjon, eller fortellinger om hendelser artisten har sett eller hørt om. Og i de tilfeller det beskrives ekte hendelser, er de ofte preget av overdrivelser på lik linje på slapstick-humor og Donald Trump-taler. Alle som tviler på dette, kan høre på noen norske hiphop-låter og deretter sjekke artistenes navn på skattelistene.
Relevant i norske rettssaler
Saken bør også føre til en debatt i Norge om hvorvidt rap og andre kunstneriske uttrykksformer bør brukes i rettsvesenet. Rap-tekster ble nemlig brukt mot tiltalte i en nylig rettssak i forbindelse med et drapsforsøk med machete på Haugenstua i august 2020. Det kan meget vel hende dommen var riktig, men det betyr ikke at bruken av kunstneriske ytringer som bevis var riktig.
Rap-tekster bør kunne skildre både utopi og dystopi. Når rettsvesenet bruker kunstneriske ytringer som bevis, betaler vi med samfunnets kunstneriske og litterære evne til å åpne våre forestillinger, og ikke minst betaler vi med en mulighet for både svakstilte og begavede til å protestere og uttrykke seg gjennom rystende og bevegende fortellinger.
Uheldig involvering av hudfarge
Dette er langt mer enn god nok grunn til å innføre en slik lov som begrenser rettsvesenets bevisføring. Men noen har valgt å dra den litt for langt.
En organisasjon som bekjemper rasisme i musikkindustrien, The Black Music Action Coalition, kaller den nye loven for «et avgjørende skritt i riktig retning» for å få slutt på at rasefordommer påvirker rettslige prosesser. Ja vel. Og selv om det er riktig at rasefordommer kan spille inn i hvilke bevis man vurderer, er lovens vektlegging av rase uheldig. Loven baserer seg nemlig på at dersom påtalemyndighetene vil bruke rap-tekster, er dommeren nødt til å avkreve en begrunnelse for hvorfor, og om det kan føre til rasemessig bias i rettssaken.
Men hva skal dommeren da svare dersom rapperen heter Eminem, Machine Gun Kelly, Yelawolf, El-P, Tom MacDonald, Post Malone, Jack Harlow, G-Eazy eller et mer ukjent artistnavn for en hvit rapper?
Fremfor å gjøre dette til en sak som primært handler om rase, burde California primært fokusert på kunstneriske ytringer som en egen og kvalitativt annerledes kategori av ytringer. En kategori der fri assosiasjon – i likhet med overdrivelser og ren fiksjon – er selvsagte og tillatte virkemidler, uten at man trenger å bekymre seg for at ytringene vil brukes mot deg i en rettssak senere.
Les også: Subjekt mener: Det er på bortebane du virkelig kan imponere
Norge burde appropriere loven
Det handler om kultivering av rettsstaten. Kulturforståelse. Rettsstaten i California har rett og slett blitt mer sofistikert.
Norge burde også appropriere en slik lov, altså la seg inspirere og gjøre den om til sin. Da kan vi med fordel se bort fra hudfargeaspektet.
En slik versjon av loven ville vært et bedre utgangspunkt for å beskytte kunstnere og artister fra sjangre der rase spiller en mindre rolle enn i rap – kunstnere av alle raser, kjønn og andre arbitrære identitetskategorier.
Kanskje norske politikere kunne banet vei her?
