JEG HAR LENGE vært fascinert av den sørkoreanske presidentens stil: Geun-Hye Parks tilsynelatende tiltaksløse og fargeenkle eleganse, slik hun alltid ser stiligst ut på bildene – blant både koreanske opposisjonspolitikere og internasjonale forbindelser.
Den eksklusive og fasjonable, men sofistikerte og dannede klesstilen slår neppe dårlig ut for en sørkoreansk president. Hun må utstråle en særegen makt, som kommanderende for en av verdens største militærstyrker, men også smak, som premissleverandør for kultur og teknologi i både Asia og resten av verden.
Men det er så langt en kan komme med god klesstil: Hit, men ikke lenger. Nå står kanskje verdens stiligste president, Geun-hye Park, overfor det mange kaller for Sør-Koreas største politiske skandale i moderne tid (de har flere gode kandidater der, må jeg si) der Parks venninne, Soon-Sil Choi, har vist seg å ha hatt stor innflytelse på president Park.
NYE WIKILEAKS-DOKUMENTER ble starten på skandalen. Kall den gjerne spektakulær i sin stil: En kristen-buddhistisk-sjamanistisk-aktig sekt — med Soon-Sil Choi i spissen — viser seg å ha redigert president Parks taler, utpekt diplomat-stillinger til uberettigede og å ha hatt en politisk innflytelse på Sør-Koreas president bak teppet. Park selv hevder at hun kun har fått kles- og stiltips fra Soon-Sil Choi, men lekkasjen avslører mer: Et tett og korrupt forhold til Choi-ene.
Men ingen har noe å si på Geun-Hye Parks klesstil:
«DE GUDDOMMELIGE 8» ER en sekt ledet av åtte utelukkende kvinner med Choi til etternavn. De har lenge blitt konspirert til å styre det politiske Sør-Korea, men de har også vært satireofre i koreansk presse: Historien om at en familiesekt kan styre en av verdens største supermakter bak teppet, har for mange vært for syk til å være sann.
Det har lenge vært ugler i mosen for Choi-ene. Sekten har drevet innsamlingsaksjoner i mediene og opptjent en milliardformue.
Et av forholdene opposisjonene nå har anmeldt president Park for, er for å ha latt seg dirigere av De guddommelige 8 til å overføre millioner av dollar til sektens forskjellige organisasjoner.
Geun-Hye Park har beklaget offisielt to ganger.Korea-eksperten David Kang sier til CNN at «Dette er mye mer enn et ‘Å, de kjenner hverandre’; Det er et dypt komplekst tilfelle som ligner mer på Russland og Rasputin, der Geun-Hye Park bare er Choi-sektens dukke».
Tae-Min Choi, som startet sekten, kalte seg «Den fremtidige Buddha» og fikk et offisielt forhold til Geun-Hye Park som hennes mentor, da Parks mor ble drept. For Tae-Min Choi kunne snakke med de døde. Stilig.
President Park har siden forsvart «De guddommelige 8» en rekke ganger, men det har ellers vært et ikke-tema, presidentens forhold til en rik sektlederfamilie. Presidenten har jo ingen mann, ingen barn, ingen foreldre, kler seg så bra og skulle ikke ha noen andre interesser enn å tjene folket. «Og hvem trenger ikke en mentor i en såpass tung situasjon? Samme hvem det er.»
GEUN-HYE PARK HAR lenge vært den pene, velkledde og konsekvente kvinnelige koreanske presidenten, som alltid har vært tema foran faktumet at hun kommer fra en priviligert familie. Som om Jonas Gahr Støres formue ikke skulle vært diskutert, eller at Sylvi Listhaug som stiller opp til skryteintervju hos norsk-kristne TV Visjon Norge ikke var et tema i mediene. (Som for så vidt kanskje til en viss grad stemmer, da.) Men det er selvfølgelig mye verre når man kombinerer begge deler — forøvrig også som regjerende president på snart det fjerde året, og for verdens ellevte største økonomi, sjette største finanshovedstad og en av verdens aller største militære styrker.
Dessuten har Park vært en dyktig diplomat, og gitt og videreført Sør-Koreas kompisstatus med alle de som blant seg er fiender: Kina, Iran, Tyrkia, USA, Russland og Nord-Korea, noe som har tjent landet masse. Av Forbés ble hun tidligere i 2016 kåret til verdens 12. mektigste kvinne, og i 2015 verdens 43. mektigste person.
MEN DET ER OVER. Hadde det bare vært slik at Parks forhold til Choi stoppet ved spørsmål om den gode klesstilen.
Både president Park og sektens covergirl Choi har innrømmet feil, og sistnevnte skal selv ha sagt at hun har begått en synd hun fortjener å dø for (man er veldig dramatiske i Korea).
Under avsløringene befant Soon-Sil Choi seg på en rideskole i Tyskland med sin 20 år gamle datter. Ikonisk.
Hun ble raskt flydd til Seoul for å møte kritikken og er nå fengslet. Hennes datter ble senere etterlyst, men funnet og arrestert i Danmark bare for noen dager siden.
DET VERSTE ved denne skandalen er for mange hvor lite stil det er over den: Det opplyste, moderne demokratiet Sør-Korea har valgt en president som har falt for en religiøs sekt som de dannede ikke kan fatte at har opparbeidet seg en milliardformue gjennom masende innsamlingsaksjoner på TV. Sør-Korea ville ha en tøff og stilig president som skulle tjene den koreanske eksportnæringen, og løfte Sør-Korea opp til å bli en enda større internasjonal makt enn det allerede er. Opposisjonen «har sagt det hele tiden».
Geun-Hye Park bes stilt for riksretten og avsatt, og det ble vill jubel da et stort flertall stemte for å ha Park stilt i riksrett. Enn så lenge er det Sør-Koreas visepresident i Park Geun-Hyes stol, og det kan ta flere måneder før saken kommer til en konklusjon.
VERDENSMESTRE I DEMONSTRASJON
I Norge og USA ser vi en tendens til færre og mindre fysiske demonstrasjoner. Du husker kanskje #Kony2012, om ikke #hylekoret, som kanskje beviste at det meste foregår med likes og attending-donasjoner på Facebook. Men i Sør-Korea ser man massive (og kreative) mobiliseringer på daglig basis, og siden Wikileaks avslørte Geun-Hye Parks forhold til «De guddommelige 8» har flere hundretusener demonstrert utenfor Det blå huset, Sør-Koreas presidentpalass.
Sør-Korea består av en sinnssykt stor statlig fysisk makt, med et av verdens dyreste politi og militære. I tillegg til situasjonen med Nord-Korea, er en slik besetning et forholdsmessig naturlig grep fra Sør-Korea, fordi at landet også huser noen få unaturlig store private konserner, som Samsung, LG, Hyundai-Kia og sånne finansinstitusjoner ingen kan navnet på. Slikt krever også en kollektivistisk tro blant mannen i gata, som potensielt kunne vært helt maktesløs uten troen på at de betyr like mye–hver og en—sammen. Denne kollektivistiske tankegangen strekker langt lenger enn «konsumermakta» mange har begynt å tro blindt på i «vesten». Presidenter blir ikke stilt for riksretten med 1 stjernes-rangeringer på Facebook-sidene deres, men med en sterk tro på fellesskapet.
Men så kan man jo si at det ikke bør være nødvendig heller.
For i Sør-Korea har fredlige demonstrasjoner i de verste tilfeller ført til at statsoverhoder begår selvmord, som senest i 2009, da Moo-Hyun Roh hoppet fra en klippe med beskjeden «altfor mange har lidd på grunn av meg». Det er ikke et godt eksempel på hvordan en president bør avsettes, men det finnes altså koreanske eksempler på fredlige demonstrasjoner som dreper. For Sør-Korea lider av stor skam-kultur; i Korea sier man ikke takk når man får en gave, man nærmest beklager sin eksistens, for at noen måtte bruke tid på seg.
Les også: Subjekts guide til Seoul
