Subjektprisen 2022 er en feiring av kulturåret som gikk. Tradisjonen tro inviterer vi publikum og nominerte til en storslagen prisutdelingsseremoni hvor alt kan skje!
I år går festshowet av stabelen i Marmorsalen på Sentralen med programleder Morten Ramm og vi byr på en rekke store overraskelser.
Les også: Han har laget Norges mest populære låt. Men ingen har hørt den live. Ennå …
Subjektprisen 2022 – Direktesending from Subjekt on Vimeo.
Her er vinnerne av Subjektprisen 2022
Subjektprisen 2022 blir større enn noensinne, arrangert i samarbeid med baren og kaféen Göteborg.
I kveld deles prisen ut på Sentralen i Oslo. Se strømmingen her.
Dette er vinnerne av Subjektprisen 2022:
Årets visningsrom
Hos Arne
Maria Michelsen er ikke som andre gallerister. Hun har alltid vært en aktiv friluftsjente og adrenalin-junkie. Etter folkehøyskole i Lofoten begynte hun på befalskolen, før hun gikk videre til studier i entreprenørskap. Men så gikk alt galt.
I en alvorlig ulykke slo hun hodet i isen, og legene spådde et liv som ufør. Men etter to år i isolasjon og mørke fant Michelsen en ny retning: Hun startet visningsrommet Hos Arne i en gammel leilighet i Gøteborggata. Hos Arne er, av alle ting, inspirert av filosof Arne Næss’ dypøkologi og fokus på samtale og dialog.
Michelsen har skapt et uortodoks visningslokale, som har lav terskel for å satse på nye, dyktige kunstnere. Om du er aldri så god, er det vanskelig å få utstillingsplass i Oslo hvis du ikke har CV-en i orden. Hos Arne gir utstillingsplass til morgendagens Munch og Melgaard. Dessuten arrangerer de en rekke ulike arrangementer, fra panelsamtaler om NFT-teknologi til medidativ gong-konsert.
Årets utstilling
«Jeg kaller det kunst»
«Jeg kaller det kunst» viste alt fra monumentale installasjoner til mindre enkeltverk, i et vell av materialer og teknikker. Kurateringen var gjennomført for maksimal effekt, ikke kvalitet. «Jeg kaller det kunst» var en bevisst kaotisk affære, som Høstutstillingen på ecstasy. Det er ikke kvaliteten som sitter igjen, men bredden og overfloden.
Utstillingen lyktes med hovedsaklig to ting, som få andre får til. For det første klarte den å vise en reell bredde av det som rører seg ute i Kunst-Norge. Ikke alt var representert, men kuratorene hadde anstrengt seg for å vise kunst som vanligvis holdes utenfor det gode selskap. Med en slik bredde er det nødt til å gå utover utstillingens koherens, men det var verdt offeret.
For det andre lyktes «Jeg kaller det kunst» med noe helt enkelt, noe så banalt at det nærmest er et tabu: Å tiltrekke seg publikum. Dette var publikums første møte med lyshallen og det nye Nasjonalmuseet. Med tanke på besøkstallene var det også manges første møte med hva samtidskunst kan være. Med det som kriterie var utstillingen sjeldent vellykket.
Årets kunstner
Alt Går Bra
For å skape samfunnet vi ønsker oss, må vi snakke sammen, mener kunstnerduoen Alt går bra. Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried insisterer på at kunsten skal spille en rolle i den samtalen.
Med en forkjærlighet for kunstnerisk håndverk og interesse for samtidens spørsmål, klarer Alt går bra å bruke fortiden til å se fremover. De bryter også ut av kunstboblen. I arbeidet med installasjonen «Idealstaten», som fikk en sentral plassering i Nasjonalmuseets åpningsutstilling, «Jeg kaller det kunst», tok de ikke utgangspunkt bare i seg selv, men intervjuet hundrevis av folk om hvilket samfunn de ønsket seg.
Duoen velger aldri å gjøre det enkelt for seg selv, men hiver seg over alt på en gang: Filosofi, kunsthistorie, identitet og ytringsfrihet. De har heller ikke valgt seg ut en gjenkjennelig, salgbar signatur, men fortsetter å utforske stadig nye materialer, former og uttrykk. Når Agnes og Branko pløyer seg gjennom kunsthistorien, blir konseptkunst og modernisme møtt med samme kjærlighet og omtanke som renessansens store mestere.
Årets litteratur
«Utskudd»
Majken van Bruggen er flink til å porsjonere ut informasjon om sine personer: hvem de er og på hvilken måte de forflytter seg ut av fellesskapet. For det er nettopp en slik bevegelse som er gjennomgangstema for historiene i denne samlingen: Mennesker som er blir eller er blitt utskudd. Enten ved egne valg, eller at de bare gradvis er blitt parkert i periferien. På denne måten lar hun leseren ta del i usikkerheten som omgir dem, via trivielle hendelser og relasjoner.
Språket flyter svært godt, og van Bruggen unngår å uttvære eller utmale novellenes poeng. Leseren dras man ned på rollefigurenes nivå. Usikkerhet, utenforskap og begjær skildres med en presisjon og observasjonsevne som gjør alt svært gjenkjennelig. «Utskudd» markerer seg som en av årets fremste novellesamlinger.
Årets film og tv
«UXA» sesong to
Etter braksuksessen med første sesong av «UXA» var forventningene store til hvordan Turboneger-bassist, programleder og serieskaper Thomas Seltzer kunne levere enda en gang. Seltzer er selv delvis oppvokst i landet med de tilsynelatende uoppnåelige drømmene: Landet som i disse dager får lenger og lenger avstand mellom rik og fattig, og rives i filler av en polariserende kulturkrig.
USA og dets innbyggere er blitt han slitne karen i den gamle, brune puben som mimrer om sin storhetstid og vellykkede erobringer. Seltzer klarer å fange nære historier og kommentarer fra relevante ekspertstemmer, og går nådeløst inn i de mest aktuelle temaene som er i ferd med å splitte hans kjære barndoms land.
Det sies at vi har for mange USA-eksperter, men få har klart å formidle statusen til den glemte amerikanske arbeiderklassen bedre enn en musikkfyr fra Follo.
Årets scenekunst
«Boys»
I forestillingen «Boys» har koreograf Marie Bergby Handeland samlet en eksepsjonelt dyktig guttegjeng i slutten av tenårene. De fremfører alt fra folkemusikk til pop og hip hop, som de har utarbeidet i fellesskap. Gjennom prosessen har de blitt godt kjent med hverandre og utviklet en strålende kjemi.
Helheten er enkelt og snedig bundet sammen av Bergby Handeland. Koreografien og scenografien er enkel, men understreker guttenes samhørighet, tillit og finstemte, felles musikalitet. Bergby Handeland har ikke falt for fristelsen til å overkuratere, men lar guttenes ambisjon og naivitet skinne med full styrke.
Ingenting ved «Boys» gir inntrykk av å være en vanlig dag på jobben for de involverte. Blaserte og tilfredse scenekunstnere burde ta seg en tur på denne forestillingen, for å skjønne hva det vil si å virkelig elske å stå på scenen. Knapt et øye var tørt i salen.
Årets musikkutgivelse
Undergrunn
Det er neppe et sjokk at Undergrunn er nominert til Subjektprisen. Gruppen som spilte sin andre konsert noensinne på Subjektprisen i 2018, har vist seg evig aktuelle siden.
I år har de likevel klart å overgå seg selv med utgivelsen «Undergrunn». Det selvtitulerte albumet viste seg å være akkurat det som skulle til for å ta Undergrunn fra nykommere til en etablert rappegruppe.
Monsterhitten «Italia» ble kanskje årets sommerlåt i 2022, men albumet «Undergrunn» har langt mer å by på. Det er en dynamisk utgivelse som evner å være både det fansen siklet etter, og utfordre noen av de etablerte forventningene. Undergrunn evner å kombinere høykulturelle referanser med selvbevisst humor. Med denne utgivelsen har de også fått med alle og moren deres på en felles UG-feber. Et kunststykke i seg selv.
Årets artist
Metteson
I løpet av det siste året har Metteson gått fra å være relativt ukjent til å bli en av norsk pops mest spennende artister. Med en rekke storslåtte låter av stadionkaliber, inviterende vokal og ektefølte tekster, ser det ut til at Metteson har kommer for å bli. Lite gjorde dette så tydelig som den stappfulle konserten på Øyafestivalen, der Sverre Breivik, som Metteson egentlig heter, bergtok tusenvis.
Med konserter og scenetekke som tøyer kreative grenser, har Metteson skapt et eget artistunivers. En bragd for en som ennå er relativt fersk i gamet. Ambisjonene er det heller ikke noe å si på, og Metteson har lansert karrieren internasjonalt med blant annet utsolgte konsert i London og opptreden på Iceland Airwaves. Hans største hit, «Under Your Shirt», har over én million avspillinger bare på Spotify siden 2021. Om denne veksten fortsetter, er det ingen grenser for hva Metteson kan til å få til.
Göteborg-prisen
Arkitekturopprøret
Kultursaker har sjelden skapt det samme folkelige engasjementet som for eksempel bompenger eller strømpriser. Arkitekturopprøret er kanskje det nærmeste. For det er mange nordmenn som mener det bygges for stygt i dette landet, et vondt sår som gruppen har klart å ildne opp.
På sosiale medier har de nærmere 100.000 følgere. Bevegelsen kjemper for en tradisjonsorientert arkitektur og byplan, og er nærmest blitt en institusjon i Arkitektur-Norge, som en representant for folkedypet. Bevegelsen vokser, og deres meninger er noe utbyggere og arkitekter i økende grad må forholde seg til. Opprøret inspirerer til at estetikk får høyere prioritet i norske byggeplaner.
Göteborg-prisen går til en aktør som arbeider aktivt og prisverdig for å bevare og fremheve kulturtradisjon og -historie. Få har gjort en like stor innsats som Arkitekturopprøret.
Årets stemme
Masud Gharahkhani
Stortingspresident Masud Gharahkhani har en sjelden egenskap som politiker. Han tør å si det han faktisk mener som privatperson, høyt og tydelig. Det er blitt spesielt klart i høst. Der andre fremtredende politikere for eksempel inviterer Taliban til gards for hyggelig kaffeslabberas, velger Gharahkhani helt andre metoder. I det offentlige rom tar vår stortingspresident sterkt til orde for at nok er nok i hans andre hjemland, Iran.
Han legger ikke fingrene imellom når han kommer med sine klare beskjeder til det iranske presteskapet for deres behandling av demonstrantene. Det har medført kraftige reaksjoner fra iranske myndigheter som har kalt inn den norske ambassadøren i landet på teppet og gitt Gharahkhani beskjed om å holde kjeft. Ikke så beroligende fra et fascistregime med mange liv på samvittigheten. Men nominerte til Årets stemme holder som kjent ikke kjeft. Vi er imponert av Gharahkhani, hans klare stemme, friske mot og ikke minst måten han bruker sin ytringsfrihet og status på.
Årets subjekt
Wolfgang Wee
«Wolfgang stiller ikke nok kritiske spørsmål». «Han inviterer ikke nok kvinner». Alt er «feil» med Wolfgang Wee. Men hvordan klarte han da å bli Norges største podkaster? Wee har hundretusenvis av lyttere, noe de fleste medier i Norge kan misunne ham for, inkludert tidligere arbeidsgiver NRK. Podkastere med konsernstøtte i ryggen, trygge arbeidsplasser og flerfoldige researchere klarer ikke engang å få til det Wolfgang Wee inntil nylig holdt på med på fritiden.
Han er kongen av unge gutter og menn. I en tid da alle tilsynelatende snakker om feminisme og å kvotere inn kvinner, blir unge gutter ofte glemt. At Wolfgang Wee når gutta, er en demokratisk bragd, men er av redaksjoner blitt sett på som «lavthengende frukt». En målgruppe de store mediene har sviktet, og som NRK nå sikler etter. Win for Wolfgang Wee, som ikke bare når ut til denne målgruppen, men slik inkluderer til offentlig samtale og debatt rundt temaer som er viktige for dem. Og alle andre som måtte interessere seg. I år har Wee sagt opp NRK-jobben for å satse alt på podkast-drømmen. Det krever baller.
Nominerte i 2022
Årets Subjektpris har elleve forskjellige kategorier i år og 53 nominerte.
Nominerte til «Årets visningsrom» er Nitja, Naturhistorisk museum, Galleri Dropsfabrikken, Hos Arne og Bærum kunsthall nominert.
Nominerte til «Årets utstilling» er «Munchs mesener og samlere, venner og hjelpere», «I villskapens øye», «Jeg kaller det kunst»,
«Oslo arkitekturtriennale» og «Still Life».
Nominerte til «Årets kunstner» er Lena Trydal, «Alt går bra», Jorunn Hancke Øgstad, Grete Neseblod og Kim Hankyul i kategorien
Nominerte til «Årets litteratur» byr på titler og navn som «Egne barn» av Trude Marstein, «Ingen hellig» av Roskva Koritzinsky, «Museale tilstander» av Petter Snekkestad, «Rabalder» av Trygve Aas Olsen og Kjersti Løken Stavrum og «Utskudd» av Majken van Bruggen.
Nominerte til «Årets film og tv» er filmen «De fredløse» nominert, sammen med «Syk pike», «Trond Giske – Makta rår», sesong to av «UXA» og «Vegg Vegg Vegg».
Nominerte til «Årets scenekunst» er forestillingene «Boys», «Den skinnende byen», «Hedda Gabler», «The Look» og «Tid for glede».
Nominerte til «Årets musikkutgivelse» er «Aromaterapi», «For evig», «SAP», «Stone skipping» eller «Undergrunn».
Nominerte til «Årets artist» er Bendik HK, Honningbarna, Karpe, Metteson og Skaar.
«Göteborg-prisen» er ny i 2022 og deles ut av baren og kaféen Göteborg i Oslo. Prisen går til en aktør som arbeider aktivt og prisverdig for å bevare og fremheve skandinavisk kulturtradisjon og -historie ved å formidle dette på en innovativ og engasjerende måte.
De nominerte her er Arkitekturopprøret, Frikar og Kulturfestivale Peer Gynt.
Nominert til «Årets stemme» er politiadvokat og jurist Kai Spurkland, stortingspresident Masud Gharahkhani, rådsleder i Kulturrådet Sigmund Løvåsen, blogger og doktor Sunniva Rose og artisten Unge Beirut.
Nominert til «Årets subjekt» er Denise Anfinnsen, Elise By Olsen, Shabana Rehman, Wolfgang Wee og Jonis Josef.
Les også: Morten Ramm skal lede Subjektprisen 2022
