Det industrielle folkemordet på seks millioner jøder fra hele Europa er uten sidestykke blant verdenshistoriens folkemord.
Holocaust var et lavpunkt i menneskelig utspekulert grusomhet. Verdenssamfunnet ga et løfte etter 2. verdenskrig: Never again, aldri igjen. Dette løftet forplikter oss i dag. Vi oppfyller dette løftet ved å minnes – for ikke å glemme.
Vi oppfyller dette løftet ved å erkjenne at alle nasjoner var delaktige i Holocaust – også Norge og nordmenn. Ikke-jødiske nordmenn. Vi oppfyller dette løftet når vi underviser hver nye generasjon.
Demokratisk beredskap
Markering av den internasjonale Holocaustdagen gir alle lærerne i norsk skole en anledning til å fortelle sine elever om hvor galt det kan gå når vi ikke passer på vårt åpne samfunn, vårt liberale demokrati, vår sivilisasjon. Holocaust var det totale sivilisatoriske sammenbrudd. Det motsatte av et sivilisert samfunn er et barbarisk samfunn. Når menneskeverdet blir relativisert, kommer vi dit.
Den internasjonale Holocaustdagen gir oss alle en anledning til å styrke vår demokratiske beredskap, og stå imot våre naturlige primitive tilbøyeligheter. Som for eksempel å lengte etter en autoritære leder, eller den sterke mannen.
Les også: Krever «Gutten i den stripete pysjamasen» trukket fra salg
Et virus
Antisemittismen er et virus som sykeliggjør samfunnet. Vi må stadig bekjempe dette viruset for å holde samfunnet vårt friskt. Det finnes imidlertid ikke noen evigvarende vaksine mot antisemittismeviruset. Holocaust er det beste beviset for denne påstanden. Når ikke engang Holocaust klarte å utrydde antisemittismen en gang for alle, er i hvert fall ikke jeg kreativ nok til å komme på noe som kan.
Derfor må samfunnet, vi, stadig revaksineres. Vaksinen har to virkestoffer: kunnskap og holdninger. Vi må jobbe med begge, for de to virkestoffene lever hvert sitt liv.
Den internasjonale Holocaustdagen gir oss en anledning til å revaksinere vårt samfunn mot antisemittisme-viruset.
