Annonse

En nøytral historie er alle diktatorers våte drøm

Publisert 14. desember 2022

Har du opplysninger i saken? Tips oss

En ny statue av Josef Stalin ble i 2019 avduket i den russiske byen Novosibirsk. Statuen var et ledd i Putin-regimets kampanje for å reparere det historiske minnet til diktatoren. Kritikk mot Stalin er derimot ikke akseptert.

Årets russiske vinner av Nobels fredspris viser hvorfor debatt om historien er livsviktig. Dette er en luksus vi ikke kan ta for gitt i Norge, skriver Anders T. Lothe.
Annonse

Blant vinnerne av årets Nobels fredspris er russiske Memorial, en organisasjon som har dedikert mye arbeid til å dokumentere overgrepene gjort under Sovjettiden.

Memorial er svært verdige vinnere av årets Nobels fredspris. Organisasjonen har lenge stått imot det voldsomme presset fra Putin-regimet, og arbeidet innstendig for å informere det russiske folk om de mørke, brutale delene av deres egen historie.

Nå som Memorial blir hyllet for deres arbeid, burde vi ta oss tid til å reflektere over en farlig utvikling. Der historiefaget har vært kilden til debatt, diskusjon og uenighet, er det stadig flere land hvor historien nøytraliseres. En nøytralisering hvor kun enhetlig forståelse og tolkninger er tillatt.

Noen vil nok hevde at det allerede er slik i store deler av verden, selv i land som Norge. Men dette er ingenting sammenlignet med hvordan det er i noen av verdens mest brutale regimer. Og det er de regimene vi må passe oss for å ikke nærme oss.

Der historie er debatt

Uavhengig om man mener at historie, som fagdisiplin, oppsto gjennom myter, krøniker eller under opplysningstiden, er det ingen tvil om at historie alltid har vært kilden til debatt og polarisering.

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om