Spørsmål knyttet til identitetspolitikk engasjerer mange i samfunnsdebatten – deriblant VG-kommentator Selma Moren. Hun kom nylig ut som woke i VG.
Ordet er på alles lepper. Men å være kritisk til «woke» dreier seg ikke om å heie på diskriminering. Det kan jo for enkelte fremstå slik, men som kommentator i VG burde man da ha forsøkt å forstå sin meningsmotstander.
Det finnes nemlig svært mange innlegg i debatten. I Subjekt har vi skrevet om det i årevis. Og det dreier seg om å motstille seg aktivistiske krav som overkjører akademisk frihet og kunstnerisk frihet, for å nevne noe.
På Kunsthøgskolen i Oslo signerte 137 studenter et opprop med krav om å få erstattet hvite professorer med svarte i bekjempelsen av rasisme. Hensikten er selvfølgelig god. Og da er vel kritikerne av dette oppropet onde?
I Selma Morens verden virker det slik. Men det handler nok mer om at ingen professorer burde byttes ut på grunn av sin hudfarge. Så enkelt er det. Pensum bør byttes ut når det gamle blir vitenskapelig utkonkurrert.