Retten til privatliv kan snart være død.
Det mener Per-Willy Amundsen (FRP), justiskomiteens leder og tidligere justisminister. Han får støtte av SV og Venstre.
Resten av justiskomiteens medlemmer har imidlertid gitt tommel opp til det nye forslaget om statlig masseovervåkning. De andre opposisjonspartiene MDG, Rødt og KRF er ikke med i justiskomiteen.
Høyre valgte derimot å støtte AP og SP sitt forslag om å gi PST fri tilgang til å lagre all åpent tilgjengelig informasjon om alle innbyggerne i Norge. Kan Høyre etter dette kalle seg et liberalt og konservativt parti med troverdigheten i behold?
Norges institusjon for menneskerettigheter og Advokatforeningen advarer mot forslaget. Det samme gjør Datatilsynet.
Direktør Line Coll i Datatilsynet uttaler til Bergens tidende: «Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.»
En annen som reagerer, er Elisabet Haugsbø i Tekna, fagforeningen som organiserer 100.000 medlemmer innenfor teknologi- og realfag, som sier: «Hvis jeg skulle laget et overvåkingssystem for å overvåke alle borgere, ville det ikke vært så ulikt det som bygges opp nå.»
Coll i Datatilsynet påpeker at lignende lover i land som Sverige og Storbritannia har blitt stanset i i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Totalt seks land er dømt i EU-domstolen.
Med så kraftige innvendinger fra så tunge institusjoner, og advarsler om brudd på menneskerettighetene, begynner man å lure på hva myndighetenes motivasjon er. Og hvorfor ikke flere i pressen har sagt imot.
På vegne av utenlandsk etterretning?
I oktober 2022 skrev vi «Nei takk til utvidet masseovervåkning i Norge» på lederplass.
Den gang handlet det om Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) sitt nye system, som skal samle inn metadata om nær sagt alt nordmenn kommuniserer på internett. Hvem og hvor man henvender seg med e-post, messenger, telefonsamtaler og snapchat, samt mye mer.
Varsleren Edward Snowden, som i 2013 ble kjent for å slå alarm om et lignende system i USA, advarte da mot at dette var en alvorlig trussel mot personvernet og demokratiet.
Fremfor å høre på Snowden har norske myndigheter valgt å stramme grepet ytterligere. E-tjenestens system er allerede underveis, og nå foreslår de altså å la PST overvåke alle og enhver.
Tradisjonelt er det slik at overvåkning krever en konkret mistanke, må være målrettet og godkjent av en domstol. De nye endringene slår beina under disse viktige prinsippene.
Ikke det at de ikke har blitt brutt før, da. I «ambassadesaken», som TV 2-journalistene Asbjørn Olsen og Jens Christian Nørve i 2010 vant Skup-prisen for, gjennomførte en rekke tidligere politi- og etterretningstopper overvåkning av nordmenn på vegne av USAs ambassade. Uten at norske myndigheter en gang var varslet.
Også i dag mener Snowden at Norges nye overvåkningssystem er et resultat av påvirkning fra amerikansk etterretning. Ikke vet vi, men vi vet at ingen i AP, SP eller Høyre gikk til valg på å revolusjonere statens muligheter for å overvåke alle nordmenn.
Fungerer ikke
Overvåkningen vil ramme nordmenn som ikke bruker kryptert mail som protonmail, skjuler IP-adressen sin med VPN, surfer internett anonymt med Tor-nettleseren, eller chater på krypterte tjenester som Signal og Session.
Kriminelle og terrorister, som man vil stoppe med de nye systemene, vet hvordan de skjuler sine spor. Det er lovlydige folk som får det verre av masseovervåkning, som har vist seg å ikke ikke fungere for å stoppe terrorangrep i USA.
Heller ikke i Norge klarte PST å stoppe Oslo-skytingen i fjor, selv om de i lang tid i forkant var i tett dialog med miljøet som sto bak. PST utga seg fra å være fra den islamske stat (IS). Marius Dietrichson, advokaten til gjeringsmann Zaniar Matapour, kritiserer PST for å ha gitt «velsignelse» til angrepet. Basert på meldinger han har sett, uttaler han «Sånn kan ikke tjenestene våre jobbe.»
PST avviser dette. Som forsvarsadvokat kan Dietrichson ha en agenda med uttalelsene, og vi skal ikke spekulere videre om hva som skjedde. Men saken viser krystallklart at selv om PST visste hvem som planla et av de få terrorangrepene som har skjedd i Norge de siste årene, maktet de ikke å stoppe det.
Altså er det uklart hva utvidet masseovervåkning skal oppnå.
Les også: PST vurderer myndighetskritikk som antistatlig
Antistatlige holdninger
Innstilling til utvidelsen av PSTs overvåkningsmuligheter ble avgitt 14. mars. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 21. mars. Det er ennå ikke for sent å håpe på at det stoppes.
Dette skjer altså på vakten til en justisminister som virker mer interessert i å vlogge på Tiktok enn å rydde opp i politiets menneskerettighetsbrudd på rusfeltet. Tiktok er altså en app som kontrolleres av det kinesiske kommunistpartiet, som Mehl hadde installert på sin tjenestetelefon.
Hvorfor er økt overvåking problematisk, lurer du kanskje på? Statens primæroppgave er tross alt å sikre innbyggernes trygghet. Ja, men det innebærer også trygghet fra staten selv, nå og i fremtiden.
Et slikt system kan ikke bare hackes i dag, det kan også misbrukes i fremtiden – av regjeringer mer autoritære enn dagens. Og det er ikke bare kriminelle som har noe å skjule. Journalister og advokater har kildevern, menneskerettighetsforkjempere og politisk opposisjonelle besitter sensitiv informasjon som stater har interesse av å få kloa i.
For ikke å snakke om vanlige folk. Nordmenn for få år siden ville fått hakeslepp av å høre om et system som lagrer alt de noen gang har sagt, inkludert det man angrer på eller ikke mente bokstavelig. Med PSTs tilgang til å lagre informasjon fra sosiale medier kan det snart bli omtrent slik. Det vil ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten hvis alle vet at det de ytrer, blir lagret av myndighetene.
Under pandemien ble det kjent at PST og myndighetene ble mer oppmerksomme på såkalte «antistatlige holdninger». Nå får de bedre muligheter til å følge med på disse.
De bør imidlertid reflektere over om ikke nettopp slikt som dette bidrar mer enn noe annet til å skape disse holdningene.
Les også: Subjekt mener: Nei takk til utvidet masseovervåkning i Norge
