Preget av hysteri

Panikk i sosiale medier bidro til bankkollaps

Skjebnen til Silicon Valley Bank (SVB) viser at det kan gå raskt når problemene først eskalerer og utløser et «bank run» der kundene tømmer kontoene sine. (Foto: AP Photo/Jeff Chiu.)
Skjebnen til Silicon Valley Bank (SVB) viser at det kan gå raskt når problemene først eskalerer og utløser et «bank run» der kundene tømmer kontoene sine. (Foto: AP Photo/Jeff Chiu.)
Effektive nettbanker og sosiale medier fikk snøballen til å rulle raskere da Silicon Valley Bank kollapset.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Effektive nettbanker og sosiale medier fikk snøballen til å rulle raskere da Silicon Valley Bank kollapset.

Sjokkbølgene fra bankkollapsen i California har forplantet seg gjennom verdens børser og finansmarkeder den siste uken.

Investorene leter med argusøyne etter neste bank som kan gå over ende, og en rekke store banker i USA og Europa har falt kraftig i aksjemarkedene.

Skjebnen til Silicon Valley Bank (SVB) viser at det kan gå raskt når problemene først eskalerer og utløser et «bank run» der kundene tømmer kontoene sine.

– Dette var en «bank sprint», sier professor Michael Imerman ved universitetet UC Irvine.

Annonse

Krisen kulminerte med den nest største bankkollapsen i USAs historie – og den største siden finanskrisen i 2008.

Ryktespredning

Imerman mener sosiale medier spilte en sentral rolle i det som utspant seg mellom onsdag 8. og fredag 10. mars.

På ettermiddagen onsdag opplyste Silicon Valley Bank at den trengte ny kapital. Banken hadde vært nødt til å selge en stor mengde statsobligasjoner, med tap.

Rykter om at banken nå var i fare, spredte seg raskt dagen etter. Gründere og ledere for startup- og tek-selskaper ble oppfordret til å ta ut penger de hadde stående på konto i SVB.

Oppfordringene kom blant annet fra finansfolk som investerer risikokapital, eller venture capital (VC). Via sosiale medier og meldingstjenester ba de bedriftseiere om å raskt få ut pengene sine.

Bakgrunnen var en frykt for at innskudd kunne gå tapt hvis banken gikk konkurs.

Panikken spredte seg

Panikken eskalerte torsdag kveld, da det ble kjent at milliardæren Peter Thiel hadde anbefalt å tømme kontoer i Silicon Valley Bank.

I løpet av noen timer ble 40 milliarder dollar tatt ut av banken. Disse uttakene utgjorde en femdel av bankens innskuddsmidler.

Til slutt hadde ikke banken nok penger igjen til å betale kundene, og den ble stengt av myndighetene i California før klokken 12 fredag.

Nyhetsbyrået AP beskriver hendelsen som det første «bank run» i USA i den digitale æra. Tilsvarende hendelser tidligere har typisk vært preget av lange køer av kunder utenfor bankfilialer hvor de forsøker å få ut pengene sine.

Noen køer var det denne gangen og, blant annet utenfor SVBs hovedkvarter i Santa Clara i Silicon Valley. Men uttakene 9. mars ble i stor grad gjort digitalt.

Flyttet millioner

En av dem som var med på å tømme banken for penger, var David Murray, en av grunnleggerne av startup-selskapet Confirm.com.

Han forteller at han og kollegene måtte gjøre flere forsøk da de skulle gjøre uttaket på morgenen 9. mars. Men det tok ikke mer enn en halvtime å flytte flere millioner dollar til en konto i en annen bank.

I forkant hadde Murray fått en epost, fra en investor han bare hadde sporadisk kontakt med, som skrev at et «bank run» var i gang i Silicon Valley Bank.

Banken, som rettet seg spesielt mot tek-gründere, hadde åpenbart hatt problemer av forkant. Den satt på store mengder statsobligasjoner, som hadde falt i verdi som følge av den kraftige renteoppgangen etter pandemien.

Da banken måtte selge obligasjonene, ble tapet realisert.

– Hysteri

Men uroen som følge av tapet ble forsterket av diskusjoner og oppfordringer i sosiale medier og meldingstjenester som Slack.

Investoren Ryan Falvey hevdet overfor CNBC at det hele dreide seg om hysteri forårsaket av aktører i venture capital-bransjen.

At rykter, følelser og psykologiske mekaniser kan bidra til finanspanikk og bankkriser, er det en rekke eksempler på tidligere i historien. Rykter om forestående bankkonkurser kan i noen tilfeller bli til selvoppfyllende profetier.

Rundt 9.000 amerikanske banker kollapset mellom 1930 og 1933, under den store depresjonen. Dette førte til at USA fikk sin føderale ordning for forsikring av bankinnskudd, FDIC.

Reddet av staten

Etter opprettelsen av FDIC ble det færre bankkonkurser. Men i utgangspunktet er det bare innskudd opptil 250.000 dollar som er forsikret.

Uro blant innskytere med mer enn 250,000 dollar på konto kan derfor fortsatt utløse panikk og en flodbølge av bankuttak.

Ved flere slike hendelser har myndighetene likevel grepet inn og sørget for at også bankkunder med større summer på konto får beholde pengene sine. Det skjedde også da Silicon Valley Bank gikk over ende.

På noen måter ligner SVBs skjebne på bankkonkursene på 1930-tallet. Men forskjellene er også store – ikke minst hvor fort det gikk da problemene først ble synlige.

Rollen til sosiale medier kan minne om den virale omtalen av såkalte meme-aksjer i 2021. De ble imidlertid framsnakket, mens Silicon Valley Bank fikk et digitalt dødskyss.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM